-
Napoleonskrigene
Nappoleonskrigene var først og fremst en krig mellom Frankrike ledet av napoleon og Storbritannia. Danmark-Norge var alliert med Frankrike. Danmark-Norge var sammen med Portugal som var nøytral lengst og fikk derfor gode handelsavtaler og betingelser. Det var på grunn av fåteranet at Norge ble alliert på Frankrike og dermed forpliktet de seg til krig mot Sverige. Storbritannia hadde flere allierte og møtte med nesten dobbelt så mange som Frankrike som på dette tidspunktet hadde ingen allierte. -
Flåteranet
Flåteranet skjedde under napoleonskrigene i 1807 da UK bombarderte København og stjal den dansk-norske flåten, britene landsatte en styrke på 30 000 soldater rundt København. Danske myndigheter ble tvunget til å utlevere den sterkeste dansk-norske marineflåten til den britiske krigsmakten. Etter at vi hadde mistet flåten, forventet Storbritannia krig mellom dem og Danmark-Norge. Den 31. Oktober 1807 inngikk Danmark-Norge en allianse med Napoleon 4 november kom Storbritannia med en krigserklæring -
17. mai
17 mai er Norges nasjonaldag. Dagen feires fordi Norge fikk sin egen grunnlov på 17mai 1814. På denne dagen ble grunnloven datert og undertegnet av presidentskapet i riksforsamlingen på Eidsvoll. Samme dag ble Christian Frederik valgt til ny konge i Norge -
Kielfreden
Fredsavtalen i Kiel, forpliktet Danmark til å avstå Norge til Sverige 14. Januar i 1814. I 1807 angrep England København og bortførte flåten. Nord i Tyskland sto den svenske kronprinsen Carl Johan, klar til tiltak mot Danmark. Etter fire dager med intensive tinginger mellom Danmark, Sverige og Storbritannia, gikk danske kongen Frederik. med på å avstå noe straff for støtten til Napoleon. På denne tida hadde han ikke noe valg, om han ville slippe en svensk invasjon. -
Period: to
Embedssmannsstaten
Embettsmenn var prester professorer og dommere eller andre høyt utdannete jobber. De hadde den høyeste stillingen i statten embettstyre mennes med at helle eller mesteparten av stortinget er embettsmenn -
Formannskapslovene
Formannskapslovene av 14. januar 1837 innførte det kommunale selvstyret og bestemte at det i hver herredskommune og bykommune skulle være et formannskap og et representantskap, hvis medlemmer skulle velges ved særskilt valg.
Representantskapet (fra 1921 kommunestyret) skulle ha tre ganger så mange medlemmer som formannskapet. Valgene gjaldt for fire år slik at halvparten av medlemmene gikk ut hvert annet år. -
Period: to
Thrane bevegelsen
Thranebevegelsen var det første navnet på den norske arbeidsvegelsen oppkalt av Marcus Thrane. Hvis arbeidene fikk stemmerett, ville de kunne endre lovene for de ville få talsmenn på stortinget. De ønsket også at skolen skal bli lik som alle andre skoler. -
Period: to
Industrialiseringen og utvandring til Amerika
Utvandringen var størst på 1800-tallet. 800 000 nordmenn reiste fra Norge. Utvandringen skjedde fordi det ikke var religionsfrihet og det ble vanskeligere å leve i Norge.
1850-1900. idustrialiseringen begynte med stor produksjon av tekstiler og metall.
Vannkraftverk ble brae arbeidsplasser. ¼ av nordmenn jobbet med noe som kunne bli følgt tilbake til industrien etter 1900. -
Lov om årlig Storting
Årlige stortinget innføring i 1869 var veldig viktig, innføringen var viktig fordi stortinget fikk større muligheter til å øve innflytelse på regjeringen og kontroll med va den gjorde. Før ble stortinget samlet hvert tredje år. I 1969 ble det inngått en allianse mellom Sverdrup og søren jaabæk, etter opposisjonen hadde vunnet valget i 1968. -
Period: to
Statsrådssaken
Statsrådsaken var en konflikt om hvorvidt statsrådene skulle ha adgang til stortinget. Det utviklet seg til spørsmålet om regjeringen måtte ha støtte fra flertallet på stortinget. Striden begynte å bli seriøs på slutten av 1860-tallet den ble avsluttet i 1884. Saken var kjernen i en forfatningsstid mellom konge/regjering og konservative på stortinget. -
Period: to
Vetostriden
Vetostriden var debatten om kongens vetorett i lovsaker, som foregikk i Norge i periodene 1814–1824 og 1880–1884. Med vetorett menes kongens eller andre organers rett til enten å godkjenne eller nekte å godkjenne lovvedtak i nasjonalforsamlingen. -
Venstre og Høyre blir stiftet
Under striden om statsrådenes adgang til Stortinget i andre halvdel av 1800-tallet, ble betegnelsen venstre og høyre mye brukt. Det fantes ingen politiske partier i 1815.Partiene venstre og høyre ble ikke stiftet før i 1884. Ikke før i 1984 ble partiene nevnt i grunnloven. -
Innføring av parlamentarismen
Parlamentarisme er en politisk styreform som gjør at parlamentet avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt.Parlamentarismen ble gradvis innført i Norge av Venstre fra 1884. Fikk ikke sin anerkjennelse som landets «rette» styringsprinsipp før ved Unionsoppløsningen i 1905. I 1870-årene endret stortinget grunnloven, slik at statsrådene fikk adgang til parlamentet. -
Johan Sverdrup ble statsminister
Johan Sverdrup ble Norges første statsminister, han ble født i Tønsberg og representerte det politiske partiet Venstre. Han var statsminister fra 1884-1889. Han er veldig kjent og har blant annet et oljefelt i Nordsjøen oppkalt etter seg. Han er nok den eneste statsministeren som har gått fra journalist til statsminister og ikke motsatt. -
Norsk kvindesagsforening
Kvinnesaksforening er en forening fylt med damer som kjemper for rettigheter. Kvinnesaksforeningen ble stiftet av lærerinnen Gina Krog og venstremannen Hagbard E. Berner den 28. juni 1884. Stiftelsen ble bekjentgjort i de største avisene 12. november samme år. -
Arbeiderpartiet ble grunnlagt
Marcus Thrane (1817 – 1890) er den første i Norge som tar fatt på å organisere småkårsfolk på landsbygda og byene i arbeiderforeninger. Den første stiftes i Drammen i 1848.Thrane hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene og kjempet blant annet for allmenn stemmerett og bedre skole. Han har lyst på leksefri skole. -
Allmenn stemmerett for menn
Allmenn stemmerett ble innført for menn ved kommunevalg i 1896 og ved stortingsvalg i 1898. I dag gjelder stemmeretten ved stortingsvalg for alle norske statsborgere fylt 18 år innen utgangen av valgåret -
Unionsoppløsning
Unionsoppløsningen markerer epoken fra Norge var i union med Sverige til selvstendig nasjon dette foregikk mellom 1904 og 1905.unionsoppløsningen er regnet som en veldig viktig del av Norges historien.
