-
Motkulturene
På 1800-talet vokste det frem religiøse og kulturelle bevegelser som viste en økende motsetning til den elitepregede kulturen til embetsmennene. Den nye og eksamensfrie folkehøgskolen stod i motsetning, og det ble dannet en sterk motpart fra embetsmennene. Disse motkulturene skapte sosiale fellesskap og gav vanlige mennesker organisasjonserfaring, som igjen fikk betydning for den politiske deltagelsen. Og mange fra motkulturen ble sterkt engasjert i demokratiseringsprosessen videre på 1800-tal. -
1814: grunnloven
Kun menn over 25 med eiendom hadde stemmerett. Det utgjorde ca. 30-40% av alle menn. -
Period: to
Embetsmannsstaten
Begrepet over ble brukt om det politiske Norge i perioden. Dette var for å understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret av landet. De var utnevnt av kongen til en høyere statlig stilling, og utgjorde nærmest alle viktige stillinger i samfunnet i den første tiden. De hadde universitetsutdannelse fra København og andre land og hadde derfor levemåter preget av europeisk kultur (i kontrast mot den norske bondekulturen). 2000 stk i perioden, og utgjorde ca 1% av befolkningen. -
Vern av Grunnloven
I 1818 ble KJ konge over N og S. I årene etter foreslo han en rekke endringer av grunnloven for å styrke hans egen makt. Bla ønsket han absolutt vedto over saker som Stort. hadde bestemt. Forslaget ble avslått av embetsmennene i Stort., og de vernet derfor Gr.lov, noe som blir kalt gr.lovskonservatismen. Den forsvarte Stort. og folkets makt, men det var vanskelig å fjerne negative sider ved den (som jødeparagrafen). Vernet var viktig for å unngå tettere sammenslutning av de 2 landene. -
Bønder i flertall på Stortinget
I 1833 var første gang bøndene var i flertall på stortinget. De var flere representanter enn embetsmennene. Før hadde de støttet embetsmennenes styre, mens nå mente de at de måtte få inn flere av sine representanter. John Neergaard var blant de fremste som kjempet for denne saken. Han gav ut en bok med budskap om at bønder måtte stemme på bønder under stortingsvalg, og reiste rundt om i landet med denne. I 1833 nådde han målet sitt. -
Avisenes nye samfunnsrolle
De første N avisene som kom i 1760-årene var underlagt offentlig sensur, mens med den nye grunnloven ble det innført trykkefrihet (med begrensninger). Av kunne ha en samf.kritisk profil. Kongen likte ikke at union/statsmakten ble krenket, så man kunne søke om nedsatt porto og i verste fall avslag på søknaden. I 1837 ble det vedtatt i Stort. at portoen skulle styres av lover fra de folkevalgt. Dette gjorde at flere av, magasiner..kom. Det bidro til folkeopplys, nasjonsbygg, mer politisk bevisst. -
Kommunalt selvstyre
Med bøndene inne på stortinget var det et viktig mål å redusere statens utgifter slik at skatten ble holdt lavest mulig. I tillegg ønsket de større lokalt selvstyre. I 1837 lyktes de da stortinget vedtok formannskapslovene. Dette gikk ut på et kommunalt selvstyre. Mens Stortingsvalgene var indirekte, var lokalstyrene direkte slik at folk kunne stemme på den personen de ønsket. Lite engasjement i starten, men viktig for demokratiseringen, ettersom de nå kunne avgjøre saker for nærmiljøet. -
Period: to
Statsråd og vetostrid
Her var det ønske om å gjøre om på grunnloven. D var snakk om å kutte kongens vetorett. Det startet med at Stort. ønsket å vedta en lov om møterett for statsrådene, noe kongen la ned veto på. stort. prøvde å få frem denne endringen i tre ulike storting, og det måtte derfor gå gjennom den tredje gangen. Statsrådet nektet å godta dette, og Stort. valgte å reise riksrettstiltale mot regjeringen. Det funket, og kongen måtte til slutt be lederen for stort, Johan Sverdrup, om å danne en ny regjering. -
Utvidet stemmerett
I 1880-årene fikk flere menn stemmerett, og senere allmenn stemmerett for menn over 25 i 1898. Dette var en viktig sak for venstre. Fra midten av 1880-årene arbeidet Kvindestemmeretsforeningen for at kvinner skulle få stemmerett, ved å bevisstgjøre kvinnene på hvorfor de burde ha det. De fikk sin stemmerett ikke før i 1913.
Det ble senere dannet nye partier bla. Arbeiderpartiet i 1887. -
Parlamentarismen
Parlamentarisme vil si at en regjering står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Hvis nasjonalforsamlingen vedtar mistillit mot regjeringen, plikter den å gå av. Riksrettdommen i 1884 la grunnlag for en utvikling mot dette systemet. Fra 1905 regnes parlamentarismen i N. Stort. fikk dermed mer makt. I striden om statsrådenes adgang til stort. begynte partiene å kalle seg venstre-og høyresiden. Partiene ble stiftet i 1884, og dette gjorde det lettere for folk å få medd seg hva de stod for. -
Unionsoppløsningen
Stort og en ny samlingsregj, med Christian Michelsen i spissen, sto nå samlet bak kravet om et norsk konsulatvesen. I mai bestemte stort at dette skulle opprettes.Kong Oscar svarte med å nedlege veto, og dermed gikk regje i protest. Da kongen ikke fant noen ny norsk regjering som var enige med ham vedtok Stortinget at kongen hadde opphørt å være norsk konge, siden han ikke kunne gi lendet en regjering. Unionen var med det oppløst. Folkeavstemning i N etter S ønsker,som førte til unionsbrud. -
1914: 1.verdenskrig
Innen dette året hadde stemmeretten blitt allmenn for både kvinner og menn, og Norge var blitt en selvstendig stat.
