Demokratiseringsprosessen i Norge

Embetsmannsstaten

1814

Den norske historikeren Jens Arup Seip brukte begrepet embetsmannsstaten om det politiske Norge i perioden fra 1814 til 1884. Han ville understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret av landet. En embetsmann var utnevnt av konge til høyere statlig stilling. Han kunne også bare avskjediges av kongen. I den første tiden etter 1814 var nærmest alle viktige stillinger i samfunnet besatt av embetsmenn. Embetsmennene hadde universitetsutdanning.

Bøndene i flertall på Stortinget

1833

I 1883 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Mens bøndene tidligere til en viss grad hadde sluttet opp om embetsmennenes styre, var det flere bønder som nå mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen

Kommunalt selvstyre

1837

Et viktig mål for bøndene på Stortinget var å redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på et lavest mulig nivå. Videre ønsket bøndene større lokalt politisk selvstyre. Det lyktes i 1837, da Stortinget vedtok formannskapslovene.

Thranebevegelsen

1848

Thranebevegelsen var politiske reformforeninger stiftet etter initiativ fra Marcus Thrane for å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn. Foreningene utgjorde til sammen det som blir kalt Thranebevegelsen eller thranittene. Den første foreningen ble stiftet i desember 1848, deretter ble det etablert foreninger over hele Norge.

Aviser

1850

Industrialiseringen, folkevandringen fra bygdene til byene, nedgangen i analfabetismen og den økte politiske bevisstheten bidro sterkt til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. Fra 1814 til 1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge.

utvidet stemmerett

1880

Grunnloven av 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som enten hadde embete, eide gård eller grunn i en by eller eide matrikulert jord- eventuelt hadde leid slik jord i minst 4 år. I 1880-årene fikk alle de stemmerett som betalte skatt av et visst omfang, før allmenn stemmerett for menn over 25 år til slutt ble innført i 1898.

Parlamentalismen

1884

Tradisjonelt har 1884 vært regnet som gjennombruddsåret for parlamentarismen i Norge. Samtidig var det i årene etter 1884 flere tilfeller hvor regjeringer ble sittende til tross for manglende støtte i Stortinget. Johan Sverdrup, «parlamentarismens far», så ingen grunn til å gå av etter at han ganske raskt mistet flertallet bak sin regjering. Resultatet av forfatningsstriden i 1884 var gjennombruddet for parla­mentarismen i Norge.

Partier

1884

Allerede på midten av 1800-tallet ble det snakket om politiske partier i Norge, men dette var kun grupper som samlet seg om visse interesser. Innad i de ulike samfunnsklassene – bønder, borgere og embetsmenn – hadde de mange felles ønsker og behov. Under striden om statsrådenes adgang til Stortinget i andre halvdel av 1800-tallet, ble betegnelsen «venstre» og «høyre» mye brukt. Partiene Venstre og Høyre ble imidlertid ikke stiftet før i 1884.