-
Grunnloven
Når grunnloven ble skrevet, var det kun menn som hadde stemmerett. Men om de ikke hadde eiendom/var aktive borgere eller var under 25 år, hadde de ikke stemmerett. Det var kun mellom 40 og 45 prosent av mennene som kunne stemme. Kvinnene var ikke engang vurdert som potensielle velgere. -
Period: to
Embetsmannsstaten
Embetsmannsstaten var et begrep som ble brukt om det politiske Norge i denne perioden. Dette var for å understreke Embetsmennenes makt og rolle i samfunnet. De hadde blitt utnevnt av kongen for en høyere statlig stilling. Nærmest alle viktige stillingene i samfunnet var besatt av embetsmenn. De besto bland annet av dommere og prester. De hadde utdanning fra utlandet før universitetene i Kristiania ble opprettet. -
Period: to
Avisens nye samfunnsrolle
I grunnloven ble det innført trykkefrihet, men det var også begrensninger. Usømmelig innhold og å vise ringeakt for religionen. Men avisene åpnet for at de kunne ha en samfunnskritisk profil. Men Karl Johan likte ikke at de kritiserte myndigheten eller unionen. Aviser og tidsskrifter kunne søke om porto til kongen, og om han ikke likte det han så kunne de risikere avslag. I 1837 vedtok stortinget at portomoderasjon skulle reguleres av lov vedtatt av de folkevalgte. -
Karl Johan
Karl Johan ble konge over Norge og Sverige i 1818. Han foreslo mange endringer på grunnloven som ville styrke kongens makt. Dette gikk på bekostning av stortinget. Han ønsket at de skulle møtes sjeldnere og at kongen skulle ha veto over lover stortinget vedtok. -
Bøndene i flertall på Stortinget
For første gang var det flere bønder enn embetsmenn på stortinget. De ønsket å ha flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen. John Neegaard var bland de fremste som ønsket flere bønder på stortinget. Han skrev en bok om at bønder måtte stemme på bønder. Da ville bøndene klare å bedre sine kår. -
Formannskapslovene
Et viktig mål for bøndene på stortinget var å redusere statens utgifter slik at skattenivået skulle være så lavt som mulig. Og de hadde et sterkt ønske om å få større lokalt politisk selvstyre. dette fikk de i 1837 med formannskapslovene. -
Arbeideravdelingen
En arbeideravdeling ble stiftet i 1848 i Drammen av en tidligere lærer og avisredaktør ved navn Marcus Thrane. Året 1848 var et år med mange revolusjonære oppstander i Europa. Marcus hadde radikale synspunkter rundt dette. Derfor stiftet han Kristiania arbeiderforening. Dette ble den første politiske masseforeningen med 300 lokalforeninger. Samlingen ble et viktig talerør for krav om allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår. -
Bondevennene
Gårdbrukeren Søren Jaabæk opprettet stiftelsen Bondevennene. De sto i opposisjon til embetsmanns styret og arbeidet for utvidet stemmerett og offentlig sparepolitikk. De ville unngå økt skatt. Etter som at den økonomiske tilstanden til bøndene bedret seg utover 1870-tallet ebbet aktiviteten gradvis ut. Partiet var en foreløper for politiske partier. -
Utvidet stemmerett
Grunnloven i 1814 ga stemmerett til menn over 25 år og eide jord. Men for Venstre ble dette en viktig sak. I 1880 årene fikk alle de som betalte skatt av et visst omfang stemmerett. Senere ble allmenn stemmerett for menn over 25 år innført. -
Parlamentarismen og 1884
Før 1884 hadde kongen mye makt, ved at det var han som bestemte hvem som skulle ha hvilke posisjoner. Om kongen var missfornøyd kunne han sparke dem. Riksrettsdommen i 1884 la et grunnlag for en utvikling mot et parlamentarisk system. Her fikk kongen mindre makt og folkesuverenitetsprinsippet ble sentralt. Makten kom fra fora folket, og de folkevalgte i stortinget. Ikke før i 1905 regnet de med parlamentarisme i det norske politiske system. Men det ble ikke skrevet i grunnloven før 2007. -
Venstre og Høyre
Etter striden om statsrådenes tilgang til stortinget begynte partiene og kalle seg høyre og venstresiden. Medlemmene av høyresiden var de som støttet regjeringen og kongen. Medlemmene av venstresiden var stortingsopposisjonen mot kongen og regjeringen. Dette førte til dannelsen av landets to første partier, høyre og venstre. Mange sluttet seg til den framvoksende høyre og venstre politikken. Dette gjorde at avisene opplevde en stor vekst -
Arbeiderpartiets dannelse
Arbeiderpartiet ønsket allmenn stemmerett, åttetimers arbeidsdag, og generelt bedre kår for arbeiderne. I 1903 fikk de sin første representant inn på stortinget. -
Norges ønske om konsulatvesen
Sverige og Norge hadde et felles konsulatvesen. Norge hadde større handelsflåte enn sverige og mer næringsinteresser. Dette gjorde at de ønsket et eget konsulatvesen. I 1892 gikk Venstre til valg med kravet om egen utenriksminister og konsulatvesen. Men venstre måtte tilpasse seg Høyre sine forhandlingsløsninger. Dette utviklet et mer anstrengt forhold mellom unionene. Norge styrket forsvaret sitt. Til slutt gikk Sverige med på forhandlingene til Norge. -
Lydrikepunktene
Svenskene la frem i 1904 et forslag om nye lover for svensk-norsk utenriksvesen. De mente at den norske konsulatvesen skulle være underlagt den svenske utenriksministeren. Da følte Norge at de var underordnet Sverige i unionen. Derfor ble betingelsene kalt lydrikepunktene. -
7. juni-vedtaket
Etter misnøyen med betingelsene til Sverige, var det slutt på forhandlingsviljen fra Norsk side. Partiene, ledet av Christian Michelsen sto sammen om kravet om et Norsk konsulatvesen. Kongen nedla veto som førte til protest. Kongen klarte ikke finne en ny norsk regjering som var enig i det han sa. Derfor den 7. juni ble det enstemmig på stortinget at kongen burde være Norsk. Dermed ble unionen med Sverige oppløst. -
Folkeavstemninger
Mange i Sverige var rasende og ønsket krig mot Norge. Men mange støttet ikke våpenmakt og flere ønsket ikke krig i Norden. Kongen ville ha forhandlinger fremfor krig. Derfor foreslo han folkeavstemninger om unions spørsmålet i Norge. Kun 184 stykk i Norge var i mot dette. Kvinnene hadde ett ønske om å delta, men fikk avslag. De samlet selv stemmer, som ga økt oppmerksomhet til kvinnenes kamp for stemmerett. Det ble flere forhandlinger om unionen. Det ble til slutt Norsk løsrivelse.
