-
Period: to
Embetsmannsstaten
Den politiske perioden fra 1814 til 1884. Embetsmennene hadd universitets utdanning, og fordi uio ble opprettet i 1811, hadde mange utdanning fra Danmark (eller andre EU-land), og skilte seg derfor ut fra bondesamfunnet. Embetsmennene hadde høyere statlig stillinger, de viktigste etter 1814, og ble utnevnt og avkjediget av kongen. De var den største og dominerende gruppen på Stortinget. -
Bøndene i flertall på Stortinget
I 1833 var det for første gang flere bonderepresentanter enn embetsmenn på Stortinget. Det var i alt 45 bonderepresentanter mot 35 embetsmenn, mens det på det foregående Stortinget i 1830 kun møtte 21 bonderepresentanter mot 43 embetsmenn. -
Kommunalt selvstyre
Bøndene jobbet for å redusere utgifter for staten for å kunne redusere skattene og øke selvstyre lokalt. I 1837 vedtok Stortinget "formannskapsloven" som var det samme som lokalt selvstyre. De ble deretter nødt til å velge formannskap og ordfører. Stortingsvalget var indirekte, mens det ble stemt direkte på personer i kommunevalget. Folk var nå med på å påvirke lokalpolitikken. -
Thranebegelsen
Thranebevegelsen var politiske reformforeninger stiftet for å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn. Dette var etter intiativ fra Marcus Thrane. Den første foreningen ble stiftet i desember 1848, deretter ble det etablert foreninger over hele Norge. Målet var at arbeidere og barn av arbeidere skulle få en utdannelse som i større grad kvalifiserte for den politiske deltakelsen foreningene jobbet for, allmenn stemmerett for menn. -
Aviser
De første norske avisene ble etablert i 1760-årene og var under offentlig sensur. Med grunnloven i 1814 ble det innført trykkefrihet (med noen grenser når det kom til religion og krenkelse.) Avisene var viktig for demokratiseringen, moderniseringen og for å gi opplysning til folket. -
Motkulturene
Det vokste fram organiserte motkulturer i bygdene som hadde klar front mot bykulturen, unionen med Svergie og norske embetsmenn. De viktigste kampsakene for motkulturene var likestilling av skriftspråkene og å styrke Stortingets makt. De ønsket en nasjonal-demokratisk politisk bevegelse som skulle bidra til endringer i det politiske systemet gjennom innføringen av parlamentarismen i 1884. -
Dannelse av partier
Allerede på midten av 1800-tallet ble det snakket om politiske partier i Norge, men dette var kun grupper som samlet seg om visse interesser. Embetsmannsklassen regjerte landet sammen med kongen, og regjeringen var i stor grad uavhengig av Stortinget. På denne tiden var det flest bønder i Norge, og bondeopposisjonen begynte å samle seg. Partiene Venstre og Høyre ble imidlertid ikke stiftet før i 1884. Høyresiden bestod av de som støttet regjeringen og kongen. -
1884 og parlamentarismens gjennombrudd
Dannelsen av regjeringen Sverdrup regnes som parlamentarismens gjennombrudd i Norge.
Årsaker:
kongen hadde hemmelige planer om å oppløse stortinget og ta makten, dom i riksrettssaken falt våren 1884, det viktigste var at riksrettsdommen ble akseptert av Høyesterett, selv om kongen i første omgang utnevnte en ny regjering uten støtte i Stortinget.Sommeren 1884 måtte kongen gi etter for stortingsflertallet og riksrettsdommen. -
Utvidelse av stemmerett/allmenn stemmerett
Stemmeretten i Norge hadde fra 1814 vært begrenset til embetsmenn, selveiende bønder, leilendinger på matrikulert jord og handelsborgere. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte også alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt. Senere i 1913 ble allmenn stemmerett innført for både menn og kvinner over 18 år. -
Unionsoppløsningen
Slutten på unionen mellom Norge og Sverige fra 1814, utløst av 7.Juni vedtaket (vedtatt på Stortinget Juni 1905).
Årsaker:
- stort ønske om demokrati
- sterk nasjonalisme blant nordmenn
- økonomiske fordeler
- utenrikspolitiske forhold
- innføring av parlamentarisme
- ble avholdt folkeavstemming.
