-
1814 Grunnloven
I 1814 hadde Norge fått en egen grunnlov. Den var bygd på prinsipper fra opplysningstiden, som folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter. Grunnloven var også svært demokratisk med tanken på stemmerettsreglene -
Period: to
Embetsmannsstaten
Jens Arup Seip ville understreke embetsmenenes dominerede rolle I styret av landet. De kunne bare avskjedes av kongen. I den første tiden etter 1814 var nærmest alle viktige stillinger i sammfunnet besatt av embetsmenn. De utgjorde den største og mest dominerende gruppen på stortinget. De var statsråder, amtmenn, dommere, prester og høyere offiserer. -
Period: to
72 nye aviser i Norge
I 1920 var antall aviser kommet opp i 250. -
Period: to
Karl Johan kronet til Norsk Konge
Han ville ha endringer i grunnloven som ville styrke Kongens makt, han var også påvirket av den franske revolusjonen. I 1830 var hans forhold til Stortinget og det norske folk anstrengt. Etter 1830 dempet motsetningene seg og han ble bedre og bedre likt. -
Frihandelsavtale
I Riksakten var de to landenes rettigheter og plikter ovenfor hverandre fastslått. Norge og Sverige hadde samme konge og felles utenrikspolitikk. I 1825 ble det også opprettet en frihandelsavtale, mellomriksloven, mellom de to landene. -
Bøndene i flertall på Stortinget
I 1833 var det for første gang flere bønder på Stortinget en embetsmenn. John Neergaard var blant de fremste i agitatorene for flere bønder på stortinget. Budskapet hans var at bønder måte stemme på bønder ved Stortingsvalgene. -
Formannskapslovene
Bøndene ønsket større lokalt politisk selvstyre, det fikk de da stortinget vedtok formannskapslovene. De fikk kommunestyre. Mens Stortingsvalgene var indirekte, var lokalstyrene direkte slik at folk kunne stemme på den personen de ønsket. Lite engasjement i starten, men viktig for demokratiseringen, ettersom de nå kunne avgjøre saker for nærmiljøet. I 1837 vedtok også stortinget at portomoderasjon skulle reguleres gjennom lov vedtatt av de folkevalgte. -
Lekmannsbevegelsen
Lekmannsbevegelsen sto i opposisjon til embetsmannkulturen ved at den lot vanlige mennesker forkynne Guds ord. Fram til 1842 hadde dette vært forbudt i Norge uten godkjennelse fra en sogneprest. -
Stiftelsen av arbeiderforeningen i Drammen
I desember i 1848 stiftet den tidligere læreren og avisredaktøren Marcus Thrane en arbeiderforening. Arbeiderforeninga ble Norges første politiske massebevegelse med nærmere 300 lokalforeninger. På det meste utgjorde foreningen 30.000 personer omfattet særlige håndverkere, arbeidere, husmenn og småbrukere. Myndighetene fryktet at bevegelsen skulle utvikle seg i revolusjonær retning, og i 1851 ble Thrane og andre sentrale medlemmer arrestert, tiltalt og dømt. -
Period: to
Bondevennene og endeling flertall for bøndene på Stortinget
I 1865 opprettet gårdbrukeren Søren Jaabæk stiftelsen bondevennene. Denne fikk i løpet av kort tid over 200 lokalforeninger. Bondevennene sto i opposisjon til embetsmannsstyret og arbeidet for utvidet stemmerett og offentlig spare-politikk. Bondevennene var på sitt største i 1870. Bevegelsen var på mange måter en forløper for politiske partier. I 1868 utgjorde bøndene flertallet på Stortinget, det vil si at over halvparten av representantene var bønder. -
Period: to
Møterett for statsrådene(i realiteten møteplikt)
I 1871 vedtok Stortinget at de skulle samles hvert år i stede for hvert tredje år. Årlige samlinger ville gjøre Stortinget sterkere mot regjeringen og kongen. De ville også gjøre statsrådene mer ansvarlige over stortingsrepresentantene ved og skaffe møte plikt for alle i statsrådet. Dette ble vedtatt i 1872 men kong Oscar 2. la ned veto etter råd fra regjeringen, det sammen skjedde i 1874 og 1877.Resultatet ble at Stortinget 9 juni 1880 på nytt og denne gangen ble loven stående. -
Februar 1884
I februar 1884 falt dommen mot regjeringen. Statsrådene som hadde rådet kongen til å nedlegge veto, ble fradømt embetene sine, resten fikk bøter. Alle måte fratre som statsråder. Sommeren 1884 fikk Johan Sverdrup beskjed om og danne regjering. Dette regnes som gjennombruddet for framveksten av et parlamentarisk system i Norge. -
Riksrettsdommen i 1884
Riksrettsdommen i 1884 innførte ikke parlamentarisme fullt ut, men la grunnlaget for en utvikling mot et parlamentarisk system. Frem til 1905 hendet det at regjeringen ble sittende selv om stortingsflertallet hadde vedtatt mistillit mot dem. I 1884 fikk vi landets to første partier, Venstre og Høyre. Dette gjorde det enklere for velgerne å få oversikt over hva politikerne sto for. -
Arbeiderpartiet blir dannet
I 1887 ble arbeiderpartiet stiftet i Arendal av en gruppe arbeiderforeninger. På det nye partiets program sto allmenn stemmerett, åttetimers arbeidsdager og generelt bedre kår for arbeiderne. Først i 1903 fikk arbeiderpartiet inn sine første representanter på Stortinget. -
Mistillitsforslag
Johan Sverdrup ble mer og mer kritisert fra tilhengene av den liberal/radikale fløyen av partiet. I 1889 valgte han og gå av etter at høyre hadde varslet mistillitsforslag mot han. Høyre tjente på splittelsene i Venstre og fikk flere medlemmer blant bønder og folk i middelklassen. At høyre varslet mistillitsforslag mot Johan Sverdrup, er av noen historikere blitt tolket som et utrykk for at partiet nå hadde akseptert parlamentarismen. I 1894 stemte 49,4 % på høyre ved stortingsvalget. -
Period: to
Ut av unionen
Mellomriksloven ble opphevet i 1897. Utenrikspolitikken skulle vise seg og å bli et problemområdet for unionsforholdet. Særlig venstre ble en pådriver for større norsk selvstendig utenrikspolitikken. Høyre gikk inn for og forhandle, og venstre tilpasset seg, da svenskene truet med krig i 1895. Etter vært ga svenskene uttrykk for samarbeid men detaljer måte diskuteres. I 1903 gikk høyre og moderate venstre seirende ut av stortingsvalget, de fikk i oppgave og sluttføre forhandlingene med Sverige. -
Allmenn stemmerett og Flaggloven
I 1880-årene fikk alle de stemmerett som betalte skatt, før allmenn stemmerett for menn over 25 år til slutt ble innført i 1898.
I 1890- årene vedtok Stortinget flere ganger at unionsmerket i hjørnet av det norske flagget, kalt "sildesalaten" skulle avskaffes. Kong Oscar 2. brukte vetoretten to ganger , men den nye flaggloven ble vedtatt i 1898 uten kongens samtykke.
Flagg uten unionsmerket kunne nå tas i bruk i offentlig sammenhenger, bortsett fra på festninger og marinefartøy. -
Alfred Eriksen
Han var prest, avismann og politiker. Han tilhørte opprinnelig Venstre, men var i 1903 en av arbeiderpartiets første stortingsrepresentanter -
Period: to
Norge blir selvstendig
I 1904 la svenskene fram sitt forslag til nye lover for et svensk-norsk utenriksvesen. Fra norsk side var det slutt på forhandlingsviljen. Høyre, moderate venstre, ledet av Christian Michelsen sto nå samlet bak kravet om et norsk konsulatvesen. I mai 1905 vedtok stortinget at det skulle opprettes. Kong Oscar 2 svarte med å nedlegge veto, det skulle bli en skjebnesvanger. 7 juni vedtok et enstemmig storting at Kongen hadde opphørt å være norsk konge. Dermed var unionen med Sverige oppløst. -
Endring i valgsystemet
Etter 1905 ble valgsystemet i Norge endret fra indirekte valg til direkte valg i enmannskretser. Enmannskretser vil si at landet ble delt inn i valgkretser med kun ett mandat fra hver krets. -
Det nye monarkiet
Republikk eller monarkiet? I november ble spørsmålet om styringsform avgjort gjennom folkeavstemning, der folk ble bedt om å svare ja eller nei på om de ville ha prins Carl som norsk konge. 259 563 svarte ja og 25 november kom den nye kongefamilien til Norge. Carl tok navnet Haakon 7 , mens Alexander fikk navnet Olav. De ble kronet i Nidarosdomen, men dette ble den siste kroningsseremonien i Norge og i 1908 ble seremonien avskaffet. Kong Haakon fikk en svært viktig rolle. -
Period: to
Demonstrasjon og fagbevegelsen
Alfred Eriksen oppfordret til 1. mai demonstrasjonen med krav om 8 timer arbeidsdag. Bevegelsen som ble kalt Fagopposisjonen av 1911, påvirket etter vært Arbeiderpartiet i en mer radikal retning. -
Kvinnens stemmerett
Fra midten av 1880- årene arbeidet Kvindestemmeretsforeningen for at kvinner skulle få stemmerett. Arbeide gikk ut på å bevisstgjøre kvinnene selv om nødvendigheten av stemmerett. Landskvindestemmerettsforening ba Stortinget om at kvinner også måte få delta i folkeavstemningen i 1905 men fikk avslag. Isteden samlet kvinnene på egen hånd nesten 280 000 underskrifter for unionsbruddet. Innsatsen ga økt oppmerksomhet til kvinners kamp for stemmerett. Kvinner fikk først allmenn stemmerett i 1913 -
1. Verdenskrig
