-
Embetsmannsstaten og Grunnloven
I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Den bygde på viktige prinsipper som folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter.
- Jens Arup Seip kalte den politiske perioden fra 1814 til 1884 for embetsmannsstaten.
- Embetsmennene hadde stor makt i Norge.
- De ble utnevnt av kongen og kunne bare avskjediges av kongen. - De var den største og mest dominerende gruppen på stortinget.
- Mange hadde utdannelse fra Danmark.
- Vaner og levemåter stod ofte i kontrast til den norske bondekulturen. -
Bøndene i flertall på stortinget
- I 1833 var det flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Det var første gang.
- De ville nå få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamling.
- John Neergaard var blant dem som kjempet aktivt for å få flere bønder på Stortinget.
-
Kommunalt selvstyre
- Et viktig mål for bøndene var å redusere utgiftene til staten slik at skattenivået ville være lavest mulig.
- De ønsket også et lokalt politisk selvstyre.
- Lyktes i 1837, da Stortinget vedtok formannskapslovene.
- Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap, altså et kommunestyre.
- Stemte på enkeltpersoner.
- Viktig for demokratisering. Folk fikk muligheten til å avgjøre lokal politiske saker.
-
Thranebevegelsen
- Marcus Thrane startet en arbeiderforening i Drammen i 1848. Thrane ble inspirert av andre revolusjonere hendelser rundt om i Europa.
- På sitt største: ca. 30 000 personer.
- Krevde allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår.
- Myndighetene arresterte Thrane i frykt for at det skulle bli en revolusjonær ting.
- Senere dro Thrane til USA.
- Bevegelsen ebbet ut.
-
Aviser
-De første avisene ble etablert i 1760-årene med offentlig sensur.
- I grunnloven i 1814 kom loven om trykkefrihet.
-Det var noen begrensninger. Forbud mot ærekrenkelse, mot å vise ringeakt for religionen og mot å publisere usømmelig innhold.
- Karl Johan likte ikke at avisene drev å kritiserte myndighetene. Hvis kongen ikke likte innholdet til avisen kunne han for eksempel avslå deres forslag om å få nedsatt porto.
-Fra 1814 til 1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge. -
Motkulturene
- Vokste fram kulturelle og religiøse bevegelser som viste seg som en motpol mot embetsmennene og eliten.
- De samlet folk til folkedans og andre norske tradisjoner.
- Arbeidet for norsk skiftspråk, embetsmennene skrev på dansk.
- Lekmannsbevegelsen hadde sitt hovedområde på Sør- og Vestlandet.
- Motkulturene ga sosialt fellesskap og organisasjonserfaring.
- Skapte engasjement senere i den politiske demokratiseringsprosessen utover på 1800-tallet.
-
Parlamentarisme
Maktkamp mellom stat og konge.
- Kongen kunne komme med veto som forlenget saken.
- Han kunne utpeke en regjering uavhengig av Stortinget.
Dette var ikke ønskelig for Stortinget, men for regjeringen og kongen.
-Riksrettsdommen i 1884 utførte ikke parlamentarismen fullt ut, men la grunnlaget for et parlamentarisk system.
-Nå måtte regjeringen bestå av statsråder Stortinget kunne arbeide med.
Under denne striden oppstod det to parter, venstre og høyre. Venstre: imot kongen. Høyre: For kongen. -
Dannelsen av partier
Høyre og venstre ble dannet på grunn av maktkampen mellom kongen, regjeringen og stortinget, i tillegg til vetostriden.
-Venstre ble splittet til Moderate Venstre og Rene Venstre.
-Fordi Venstre ble splittet så fikk faktisk Høyre flere medlemmer.
- I 1887 så ble arbeiderpartiet dannet. De var et nytt og lite parti i forhold til Høyre og Venstre. De fikk sin representant på Stortinget i 1903. -
Unionsoppløsning
Utenriksministeren var svensk og politikken var svensk. Dette gjorde Norge til en svak part i utenrikspolitikken.
Felles konsulatvesen.
-Norge hadde større handelsflåte enn Sverige, mange ønsket eget konsulatvesen. Forsvaret ble styrket mye.
I 1904, forslag til nye lover. Konsulatvesen med svensk utenriksminister.
-Norge ble underordnet Sverige. Dermed slutt på forhandlingsviljen.
-Samlet krav om eget konsulatvesen. Kongen svarte med veto.
-Kongen opphørt, ikke i stand til å gi en regjering -
Stemmerett
Grunnloven i 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som hadde embete, eide gård eller eide jord.
-I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett.
-Kvindestemmeretsforeningen for at kvinner skulle få stemmerett.
Det tok ganske lang tid før de fikk gjennomslag.
I 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett.