Demokratisering

By facebooker_1644184752309935

  • Embetsmannsstaten og Grunnloven

    Embetsmannsstaten og Grunnloven
    I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Den bygde på viktige prinsipper som folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter.
    - Jens Arup Seip kalte den politiske perioden fra 1814 til 1884 for embetsmannsstaten.
    - Embetsmennene hadde stor makt i Norge.
    - De ble utnevnt av kongen og kunne bare avskjediges av kongen. - De var den største og mest dominerende gruppen på stortinget.
    - Mange hadde utdannelse fra Danmark.
    - Vaner og levemåter stod ofte i kontrast til den norske bondekulturen.

  • Bøndene i flertall på stortinget

    Bøndene i flertall på stortinget
    • I 1833 var det flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Det var første gang.
    • De ville nå få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamling.
    • John Neergaard var blant dem som kjempet aktivt for å få flere bønder på Stortinget.

  • Kommunalt selvstyre

    Kommunalt selvstyre
    • Et viktig mål for bøndene var å redusere utgiftene til staten slik at skattenivået ville være lavest mulig.
    • De ønsket også et lokalt politisk selvstyre.
    • Lyktes i 1837, da Stortinget vedtok formannskapslovene.
    • Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap, altså et kommunestyre.
    • Stemte på enkeltpersoner.
    • Viktig for demokratisering. Folk fikk muligheten til å avgjøre lokal politiske saker.

  • Thranebevegelsen

    Thranebevegelsen
    • Marcus Thrane startet en arbeiderforening i Drammen i 1848. Thrane ble inspirert av andre revolusjonere hendelser rundt om i Europa.
    • På sitt største: ca. 30 000 personer.
    • Krevde allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår.
    • Myndighetene arresterte Thrane i frykt for at det skulle bli en revolusjonær ting.
    • Senere dro Thrane til USA.
    • Bevegelsen ebbet ut.

  • Aviser

    Aviser
    -De første avisene ble etablert i 1760-årene med offentlig sensur.
    - I grunnloven i 1814 kom loven om trykkefrihet.
    -Det var noen begrensninger. Forbud mot ærekrenkelse, mot å vise ringeakt for religionen og mot å publisere usømmelig innhold.
    - Karl Johan likte ikke at avisene drev å kritiserte myndighetene. Hvis kongen ikke likte innholdet til avisen kunne han for eksempel avslå deres forslag om å få nedsatt porto.
    -Fra 1814 til 1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge.

  • Motkulturene

    Motkulturene
    • Vokste fram kulturelle og religiøse bevegelser som viste seg som en motpol mot embetsmennene og eliten.
    • De samlet folk til folkedans og andre norske tradisjoner.
    • Arbeidet for norsk skiftspråk, embetsmennene skrev på dansk.
    • Lekmannsbevegelsen hadde sitt hovedområde på Sør- og Vestlandet.
    • Motkulturene ga sosialt fellesskap og organisasjonserfaring.
    • Skapte engasjement senere i den politiske demokratiseringsprosessen utover på 1800-tallet.

  • Parlamentarisme

    Parlamentarisme
    Maktkamp mellom stat og konge.
    - Kongen kunne komme med veto som forlenget saken.
    - Han kunne utpeke en regjering uavhengig av Stortinget.
    Dette var ikke ønskelig for Stortinget, men for regjeringen og kongen.
    -Riksrettsdommen i 1884 utførte ikke parlamentarismen fullt ut, men la grunnlaget for et parlamentarisk system.
    -Nå måtte regjeringen bestå av statsråder Stortinget kunne arbeide med.
    Under denne striden oppstod det to parter, venstre og høyre. Venstre: imot kongen. Høyre: For kongen.

  • Dannelsen av partier

    Dannelsen av partier
    Høyre og venstre ble dannet på grunn av maktkampen mellom kongen, regjeringen og stortinget, i tillegg til vetostriden.
    -Venstre ble splittet til Moderate Venstre og Rene Venstre.
    -Fordi Venstre ble splittet så fikk faktisk Høyre flere medlemmer.
    - I 1887 så ble arbeiderpartiet dannet. De var et nytt og lite parti i forhold til Høyre og Venstre. De fikk sin representant på Stortinget i 1903.

  • Unionsoppløsning

    Unionsoppløsning
    Utenriksministeren var svensk og politikken var svensk. Dette gjorde Norge til en svak part i utenrikspolitikken.
    Felles konsulatvesen.
    -Norge hadde større handelsflåte enn Sverige, mange ønsket eget konsulatvesen. Forsvaret ble styrket mye.
    I 1904, forslag til nye lover. Konsulatvesen med svensk utenriksminister.
    -Norge ble underordnet Sverige. Dermed slutt på forhandlingsviljen.
    -Samlet krav om eget konsulatvesen. Kongen svarte med veto.
    -Kongen opphørt, ikke i stand til å gi en regjering

  • Stemmerett

    Stemmerett
    Grunnloven i 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som hadde embete, eide gård eller eide jord.
    -I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett.
    -Kvindestemmeretsforeningen for at kvinner skulle få stemmerett.
    Det tok ganske lang tid før de fikk gjennomslag.
    I 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett.