-
Norges første grunnlov
Bygd på viktige prinsipper fra opplysningstiden. Dette inkluderer folkesuverenitet. maktfordeling og menneskerettigheter. Økt politisk aktivitet av borgere i Norge. -
Period: to
Embetsmannsstaten
Embetsmenn hadde en dominerende rolle i styret av Norge (utnevnt av kongen). Nesten alle store stillinger i landet var styrt av embetsmenn. Mange embetsmenn hadde dansk universitetutdannelse og hadde ikke mye peiling på hva Norge trengte. 1% av Norges befolkning -
Avisene
Avisene kunne nå begynne å ha en samfunnskritisk synsvinkel. Karl Johan likte dette ikke bra. Truet med å øke portoavgiften. Etter 1814 økte mengden aviser drastisk. -
Vern av grunnloven
Kong Karl Johan ville gjøre grunnlovsendringer som ville gi kongen mer makt. Dette inkluderte blant annet med å utsette samling av stortinget til hvert 5. år, og samtidig gi kongen absolutt vetorett. Dette ble nedstemt av Embetsmennene i stortinget -
Bondestortinget
For første gang var det flere bonderepresentanter enn embetsmenn i stortinget. -
Kommunalt selvstyre
Bøndene ville at statens utgifter skulle reduseres slik at skattene ble lavere. De ønsket også et større lokalt politisk selvstyre. Stortinget vedtok formannskapslovene, som gjorde slik at alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap, også kalt kommunestyre. En fra formannskapet skulle velges til ordfører, og alle ordførere skulle skulle i et amt utgjøre amt formannskap sammen med amtmennene. -
Motkulturer
En rekke religiøse og kulturelle bevegelser ville sette en brems mot Embetsmennenes elitesamfunn. Ut av dette kom lekmannsbevegelsen, som ville gjøre det greit vanlige mennesker å forkynne guds ord. Motkulturene skapte et sosialt fellesskap som ga vanlige mennesker origanisasjonserfaringer. -
Period: to
Thranebevegelsen
Marcus Thrane stiftet Kristiania Arbeiderforening. Disse foreningene skapte store politiske massebeveglser, og førte senere til at Myndighetene mistenlte at det var revolusjon i sving. De arresterte Thrane og han ble fengslet i 4 år. Førte også til at Søren Jaarbak lageer stiftelsen Bondevennene, som er en forgjenger til det politiske partiet Venstre. -
Period: to
Utvidet stemmerett
Fra og med valget i 1885 fikk alle menn som betalte minst 500 kroner i skatt på landsbygda eller 800 kroner i kjøpstedene stemmerett. Fra og med valget i 1900 var det allmenn stemmerett for menn. I 1909 fikk kvinner som hadde fylt 25 og som betalte skatt av en inntekt på minst 300 kroner på landet eller 400 kroner i byene eller levde i formuesfellesskap stemmerett. Stortingsvalget i 1915 hadde kvinner over 25 år alminnelig stemmerett på lik linje med menn. Dette ble vedtatt i 1913. -
Parlamentarismens gjennombrudd
forfatningsstriden... Skulle kongen kunne stanse grunnlovsvedtak som ble gjort av Stortinge? Derfor var det også en kamp om hvor grensene gikk for folkestyret. Stortinget, og ikke kongen, ble det viktigste politiske maktsentrumet i landet. Selmer-Oscar-Sverdrup
Kongen nektet å sanksjonere (godkjenne) grunnlovsendringen både i 1872 og de to neste gangene Stortinget vedtok den. Striden ble satt på spissen da han nektet sanksjon for tredje gang, i 1880. -
Period: to
de første partiene
de første politiske partiene i Norge ble etablert.
Det første partiet som ble stiftet, var Venstre, i jan. 1884. I aug. 1884 fulgte Høyre, selv om de konservative kreftene som stod bak, i utgangspunktet var motstandere av politiske partier.
Det som bandt partiet Venstre sammen fra begynnelsen av, var opposisjonen mot embetsmannsregimet, som fikk sitt parti i Høyre. -
Unionsopppløsningen
striden om et eget norsk konsulatvesen som til slutt førte til en oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige. Norge ikke hadde egne utenriksstasjoner. men var underlagt Sverige i utenrikspolitiske spørsmål, var et tydelig tegn på Norges underlegenhet i unionen. Kong Oscar II nektet å sanksjonere - noe som endte med at den norske Regjeringen gikk av.Da Kongen ikke maktet å utnevne en ny regjering, var unionen mellom Norge og Sverige brutt
