-
Grunnloven
I 1814 fikk ble Norge selvstendig og fikk en Norsk Grunnlov -
Period: to
Embetsmannsstaten
En embetsmann var utnevnt av kongen til en høyere statlig stilling. Han kunne også bare avskjediges av kongen. Embetsmennene hadde universitetsutdanning. De utgjorde den største og mest dominerende gruppen på stortinget, de var statråder, amtmenn, dommere, prester og høyere offiserer. De fleste hadde utdanning og den var tatt i København, deres levemåte stilte ikke til den norske bondekulturen. -
Vern av Grunnloven
I 1818 ble Karl Johan Konge av Norge og Sverige. Han foreslo flere endringer av Grunnloven som ville styrke kongens makt på bekostning av Stortinget. Han forslo også at Stortinget skulle samles sjeldnere, og at kongen skulle ha absolutt veto over det Stortinget mente. -
Bøndene i flertall på stortinget
I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Det var mange av bøndene som mente at det var flere fra deres egen klasse som måtte kunne bli representert. Bøndene skulle være med på å ta avgjørelser, og ikke kun embedsmenn. -
Period: to
Kommunalt selvstyre
Et viktig mål for bøndene på Stortinget var å redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på et lavest mulig nivå. Bøndene ville også ha større lokalt politisk selvstyre. Dette lyktes de med i 1837, da vedtok stortinget formannskapslovene. Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et kommunestyre. -
Avisenes nye samfunnsrolle
De første Norske avisene ble etablert i 1760 årene og var underlagt offentlig sensur. I 1814 ble det innført trykkefrihet, nedfelt i paragraf 100. I 1837 vedtok Stortinget spørsmålet om portomoderasjon skulle reguleres gjennom lov vedtatt av de folkevalgte. -
Motkulturene
På 1800- tallet vokste det fram kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene.
Legmannsbevegelsen stod i opposisjon til embetsmannskulturen ved at den lot vanlige mennesker forkynne Guds ord, noe som har vært forbudt i Norge uten en godkjennelse fra en sogneprest fram til 1842.
Motkulturene skapte sosiale fellesskap og ga vanlige mennesker organisasjonserfaring. -
Period: to
Thranebevegelsen
Thranes arbeidsforening ble Norges første politiske massebevegelse med nærmere 300 lokalforeninger, mesteparten på Østlandet og Sørlandet. Thranebevegelsen utgjorde ca 30 000 personer på sitt meste, og det var særlig håndverkere, husmenn og småbrukere. Bevegelsen kjempet for allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår.
Myndighetene fryktet bevegelsen skulle utvikle seg i revolusjonære retninger og i 1851 ble Thrane arrestert og dømt til 4 års fengsel -
Period: to
1884 og parlamentarismens gjennombrudd
Sommeren 1884 ba lederen for stortingsflertallet, Johan Sverdrup, om å danne regjering. Dette regnes som gjennombruddet for fremveksten av et parlamentarisk system i Norge. Riksrettsdommen i 1884 innførte ikke parlamentarisme fullt ut, men la grunnlaget for en utvikling mot et parlamentarisk system. Først fra 1905 regnes parlamentarismen som en innarbeidet del av det norsk politiske systemet. -
Period: to
Dannelsen av partier
Arbeiderpartiet, Høyre, og Venstre er de tre tidligste partiene i Norge. Partiene tok blant annet opp rettighetene til innbyggerne. AP sto for 8 timers arbeidsdag, mens venstre kjempet blant annet for utvidet stemmerett. -
Ut av unionen
7 juni 1905 vedtok stortinget at Norge ikke lengre var i Union med Svergie. Dette var fordi Kongen i følge stortinget ikke klarte å skaffe landet en ny regjering. -
Allmenn Stemmerett
I 1913 fikk både kvinner og menn stemmerett, de måtte være 18 år eller eldre
