-
Grunnloven
Grunnloven blir vedtatt i 1814 i Eidsvoll. Stemmeretten ble gitt til menn over 25 år som eide eiendom og hadde bodd i Norge i minst 5 år. -
Period: to
Demokratisering
-
Vern av Grunnloven
I 1818 ble Karl Johan konge av Sverige og Norge. I årene som fulgte foreslo han endringer av Grunnloven som ville styrke kongens makt på bekostning av Stortinget. Han foreslo også at Stortinget skulle samles sjeldnere, og at kongen skulle ha absolutt veto over det Stortinget mente. Vern av grunnloven var viktig for å unngå en tettere sammenslutning av de to landene. -
Bøndene i flertall på Stortinget
Dette året var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Det var mange av bøndene som mente at det var flere fra deres egen klasse som måtte kunne bli representert. Bøndene skulle være med på å ta avgjørelser, og ikke kun embetsmenn. John Neergaard var blant de fremste agitatorene for flere bønder på Stortinget. -
Aviser
I 1814 ble det innført trykkefrihet med grunnloven. Paragraf 100 åpnet for at avisene kunne ha en samfunnkritisk profil. I 1837 vedtok Stortinget spørsmålet om portomoderasjon skulle reguleres gjennom lov vedtatt av de folkevalgte. Fra 1814 til 1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge og i 1920 var antallet 250. -
Kommunalt selvstyre
Et viktig mål for bøndene var å redusere statens uttgifter slik at skattenivået kunne holdes på et lavest mulig nivå. Videre ønsket de større lokalt politisk selvstyre. Det lyktes 1837, da stortinget vedtok at formannskapslovene. Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap (kommunestyre). Fra formannskapet skulle det velges én person som skulle være ordfører. Alle ordførerne i et amt skulle igjen danne et amtsformannskap sammen med amtmannen. -
Motkulturene
Det vokste frem kulturelle og religiøse bevegelser på 1800-tallet noe som viste motstand mot den dominerende kulturen til embetsmennene. Den eksamensfrie folkehøgskolebevegelsen var en motpol til embetsmennenes universitetsutdanning. -
Thranebevegelsen
Marcus Thrane var i 1849 den første som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn. Denne bevegelsen ble nedkjempet, men står som en tidlig forløper for klassekampen i det moderne industrisamfunnet. -
Jødeparagrafen
Ifølge paragraf 2 kunne ingen jøder oppholde seg i Norge. Men etter en prosess som startet i 1830-årene ble paragrafen opphevet av Stortinget i 1851. -
Homestead Act
Kongressen i USA vedtok Homestead Act som åpnet for at immigranter kunne få inntil 640 mål med jord nærmest gratis. Forutsetningen var at de slo seg ned på jorda, dyrket den og ble amerikansk statsborger. Dette førte til at mange fattige nordmenn emigrerte. -
Parlamentarismen
En parlamentaristisk stat betyr at regjeringen sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen tilater. Årsaker til parlamentarismen var vetostriden, kongen hadde lagt ned veto 3 ganger mot stortingets flertall. I tillegg kunne kongen velge hvor lenge en statsråd kunne sitte, de ble sparket hvis ikke. Etter valget i 1884 stilte et flertall på stortinget ministeriet Selmer for riksrett og vant. Johan Sverdrup kunne deretter dannet landets første flertallsregjering utgått fra stortinget. -
Dannelsen av Venstre
Venstre er Norges eldste parti, og haralltid kjempet for sosial utjevning. De sto bak innføringen av parlamentarismen, og var det største partiet i Norge. De sto opp mot motkrefter som målrørsla, bondeopposisjon og den tidlige arbeiderbevegelsen. -
Høyre stiftes
Høyre er et parti som ble dannet i forbindelsen med vetostriden i 1884. Dette partiet var en motreaksjon av det som hadde skjedd etter at venstre hadde blitt innført. De likte ikke endringene som hadde skjedd ved innføringen av parlamentarismen. -
Embetsmannstaten faller
Kongen hadde i praksis like mye makt etter 1814 som han hadde under det gamle eneveldet. Han hadde blant annet rett til å legge ned veto på alle forslagene stortinget kom med, og erklære dem for ugyldige. Da Stortinget vedtok møteplikt for statsrådene, la kong Oscar ned veto fire ganger. Etter en lang kamp mellom Stortinget og kongen og hans embetsmenn, også kalt vetostriden, blir regjeringen dømt ved riksrett, og 1. mars går statsminister Christian Selmer av. -
Det norske Arbeiderpartiet
På det nye partiets program sto allmenn stemmerett, åttetimers arbeidsdag og generelt bedre kår for arbeiderne. Partiet fikk ikke stor oppslutning ved valgene til å begynne med, fordi den hadde mange programmer som liknet Venstres politikk. Først i 1903 fikk Arbeiderpartiet inn sine første representanter på Stortinget, alle fra Nord-Norge. -
Allmenn stemmerett for menn
Da venstre oppnådde grunnlovsflertall valgte Stortinget og innførte allmenn stemmerett for menn som hadde fylt 25 år innen valgdagen. Dette gjorde at om lag 19 prosent avbefolkningen hadde stemmerett ved valget i 1900. -
LO stiftes
Fagforeningen som den nye arbeidsklassen hadde stiftet var en paraplyorganisasjon: Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, LO. -
Norsk Arbeidsgiverforening stiftes
Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) ble stiftet som et mottrekk til stiftelsen av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon året før. Formålet var blant annet å opprettholde gode og varige forhold mellom arbeidsgivere og arbeidere, unngå og ordne arbeidstvister og å veilede arbedsgiverne om lønns- og arbeidsvilkår. -
Unionsoppløsning
I mai 1905 vedtok stortinget at et norsk konsulatvesen skulle opprettes. Kongen la ned veto, og regjeringen gikk av i protest. Kongen svarte at det ble vanskelig å finne en ny regjering som var enige med han i denne saken. Dette førte til at kongen hadde opphørt å være norsk konge fordi han ikke var i stand til å gi landet en regjering. Dermed var unionen med Sverige oppløst. -
Kvinner får stemmerett
Fra midten av 1880-årene arbeidet Kvindestemmerettsforeningen for at kvinner skulle få stemmerett. Arbeidet gikk ut på å bevisstgjøre kvinnene selv om nødvendigheten av stemmerett, skaffe offentlig oppmerksomhet og knytte allisanser med politikere på stortinget. I 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett.
