-
Period: to
Motkulturene
Utover 1800-tallet vokste opposisjonsgrupper og kulturer frem. Disse bevegelsene gikk imot embetsmennene.
Lekmannsbevegelsen, som bestod av predikanter uten presteutdannelse, lot vanlige folk forkynne guds ord. Dette ble en opposisjon til embetsmannskulturen.
Disse motkulturene skapte et nytt sosialt fellesskap, og de ga vanlige mennesker organisasjonserfaring, noe som gjorde de mer interessert i å gå mot embetsmennene. -
Avisene
Med grunnloven ble det innført trykkfrihet, som vil si at avisene kunne trykke det de ville. Dette ga avisene muligheten til en samfunnskritisk profil. -
Period: to
Embetsmannsstaten og vern av grunnloven
Embetsmannsstaten er et begrep om tidsperioden 1814-1884. Embetsmennene hadde en dominerende rolle i styret av landet.
Karl Johan, som ble konge i 1818, foreslo endringer i grunnloven. Det var imidlertid vanskelig da stortinget bestod av embetsmenn som avslo de fleste forslag. Vern av grunnloven var viktig for å unngå tettere sammenslutning mellom Norge og Sverige. -
Bøndene i flertall på Stortinget
I 1833 var det for første gang i historien flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Bøndene mente at de måtte få flere av sine representanter inn i nasjonalforsamlingen. Blant de fremste bøndene var John Neergaard (1795-1885). -
Kommunalt selvstyre
Bøndene ønsket et større lokalt politisk selvstyre. I 1837 lyktes de, for stortinget innførte formannskapslovene.
Alle byer og landkommuner skulle ha et folkevalgt formannskap. Dette gjorde at innbyggerne fikk være med på å avgjøre viktige saker som angikk lokalmiljøet. Dette førte igjen til motivasjon hos folket, og forutsetninger til å prøve seg i rikspolitikken. -
Thranebevegelsen
Marcus Thrane stiftet i 1848 en arbeiderforening i Drammen. Året var urolig, med revolusjonære oppstander som Thrane ble inspirert av. Han ble sparket fra Drammens Adresse på grunn av radikale synspunkter.
Han startet en bevegelse som på sitt meste fikk 30.000 følgere. Myndighetene var bekymret for at bevegelsen skulle gå i revolusjonær retning. Følger av dette var at myndighetene arresterte Thrane. -
Dannelse av partier/organisasjoner
Grunnloven ga stemmerett for menn over 25 år. Kun de som hadde embete, eide gård/grunn eller eide skattbar jord fikk stemme, og dette førte til at venstresiden av politikken fokuserte på en utvidet stemmerett. Dette gjorde at partiene ble stadig mer forskjellige. -
1884 og parlamentarismens gjennombrudd
Riksrettsdommen i 1884 la grunnlag for en utvikling mot et parlamentarisk system. Parlamentarismen ble ikke innført i Grunnloven. Med det nye politiske systemet ble det dannet en høyreside og en venstreside, noe som gjorde det lettere for velgerne å finne tilhørighet i politikken. -
Unionsoppløsning
For Norge var forhandlingsviljen over i 1904.
Sverige gikk etterhvert med på norsk løsrivelse, på betingelse av at Norge måtte fjerne festningene langs svenskegrensen. Norge gikk med på dette, og 26. oktober 1905 var unionen offisielt oppløst. -
Utvidelse av stemmerett
I 1898 ble det innført allmenn stemmerett for MENN, og i 1913 ble stemmeretten innført for KVINNER.