-
Avisenes nye samfunnsrolle
De første norske avisene ble etablert i 1760-årene. Disse var underlagt offentlig sensur. Med grunnloven kom trykkfrihet. Det var derimot forbud mot ærekrenkelse, mot å vise ringakt for religionen og mot å publisere usømmelig innhold. Avisene kunne ha en samfunnskritisk profil. Eksempler var Statborgeren, Patrouillen, Den frimodige og Den Bergenske Kontrollør. Kong Karl Johan likte ikke kritikken. Fra 1814 til 1850 ble det etablert 50 nye aviser i Norge. -
Embetsmannstaten og vern av grunnloven
Embetsmennene hadde en dominerende rolle i samfunent. En embetsmann var en mann som var utnevt av kongen til en høyere statlig sitlling, og kunne bare avskjediges av kongen. Da Karl Johan ble konge over Norge og Sverige. Han ønsket at Stortinget skulle samles kun hvert femte år, og at kongen skulle ha vetorett. Dette avslo Stortinget, som var dominert av embetsmenn. Deres vern av Grunnloven kalles grunnlovskonservativismen. -
Bøndene i flertall på Stortinget
I 1883 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Storetinget. John Neergaard (1795-1885) var blant de fremste agitatorene for flere bønder på stortinget. Han gav ut bok med budskap om at bønder måtte stemme på bønder ved stortingsvalgene fordi så lenge embetsmennene hadde makten på stortinget ville ikke bøndene klare å bedre sine kår. Neergaard reiste rundt i landet med boken sin så flere kunne bli kjent med budskapet. -
Kommunalt selvstyre
Bøndene hadde som mål å redusere statens utgifter slik at skattenivået var lavest mulig. De ønsket også større lokalt selvstyre. I 1837 ble formannskapslovene vedtstt, som ville si at alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap. Én person skulle velges til ordfører. -
Thranebevegelsen
I 1848 stiftet Marcus Thrane en arbeiderforening i Drammen. Thrane hadde radikale synspunkter og fikk sparken som redaktør i avisen Drammens adresse. Arbeiderforeningen ble norges første politiske massebevegelse med nærmere 300 lokalforeninger, hovedsakelig på sør- og østlandet og i Trøndelag. På det meste hadde bevegelsen nærmere 30 000 personer. Myndighetene var redde for at bevegelsen skulle utvikle seg til revolusjon og Thrane m/fler ble arrestert. -
Motkulturen
1800-tallet. kulturelle og religiøse bevegelser viste økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. Gjennom folkehøgskoler oppstod frilynte ungdomslag basert på norske tradisjoner. Lekmannsbevegelsen stod i opposisjon til embetsmannskulturen ved at den lot vanlige mennesker forkynne Guds ord. Motkulturene skapte sosiale fellesskap og gav vanlige mennesker organisasjonserfaring Denne erfaringen ble viktig for den politiske deltakelsen i samfunnet. -
Parlamentarismens gjennombrudd
Parlamentarisme betyr at regjeringen “utgår” fra Stortingets sammensetning, plikter dem i å gå av. Riksrettsdommen i 1884 innførte ikke parlamentarisme fullt ut, men la grunnlaget for en utvikling mot et slikt system.
Statsrådssaken, statsrådene må komme til stortinget mens kongen sier nei. Vll ikke blandet storting og regjering -
Dannelse av partier
De to første partiene i Norge var Venstre og Høyre partiene. Disse hadde forskjellige meninger om mye i politikken, så folk måtte velge en av sidene de støttet mest. Det ble lettere for folket å vite hva politikeren stod for. I 1887 ble også Arbeiderpartiet stiftet, og det ble en ny gruppe arbeiderforeninger. Arbeidere valgte dette partiet, fordi partiet støttet levekårene for arbeidere. I 1903 fikk arbeiderpartiet sin første stortingsrepresentant, noe som var et gjennombrudd for dette partiet. -
Utvidelse av stemmerett/allmenn stemmerett
I 1814 ble stemmeretten utvidet til å omfatte alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt. Før dette var stemmeretten først og fremst for embetsmenn som hadde eiendom. Allmenn stemmerett kom i 1898. Kvinner fikk stemmerett i 1913, nesten 100 år etter mennene. -
Unionsoppløsningen
I 1905 kunne Norge kalle seg sitt eget selvstendige land og unionsoppløsningen markerte friheten til det norske folk. Noen årsaker til alt dette var på grunn av den nasjonalistiske følelsen nordmenn hadde fått på den tiden, økonomiske interesser og nasjonal sikkerhet.
