Norge blir demokratisert

Grunnloven

1814

17 mai 1814 skrev Riksforsamlingen under på Grunnloven, og Norge hadde da fått en egen grunnlov. Denne ble utformet av flere menn på Eidsvoll, og skjedde fordi Norge ble selvstendige fra Danmark etter mange år under Dansk kongedømme i Danmark-Norge. Norge var lovet bort til Sverige, men valgte å lage egen grunnlov som ikke var i strid med Sveriges tanker om Norge. Sverige tok Norge på sensommeren, men Norge fikk allikavel beholde store deler av grunnloven fra 17 mai.

Embetsmannsstaten

1814

Jens Arup Seip brukte begrepet embetsmannsstaten om det politiske Norge i perioden fra 1814 til 1884. Det han mente var embetsmennene styrte Norge i veldig stor grad, fordi de ble plukket ut av Kongen til en høyere statlig stilling. Det var bare kongen som kunne avsparke dem, og alle de viktigste stillingene i samfunnet var besatt av embetsmenn.

Vern av grunnloven

1818

I 1818 ble Karl Johan konge over både Norge og Sverige. I årene etter foreslo han flere endringer av grunnloven som ville gi han mer makt og svekke Stortinget. Han foreslo bla at stortinget skulle samles hvert femte år, han ønsket absolutt veto og muligheten til å oppløse Stortinget og skrive ut nyvalg. Stortinget nektet å ta de nye endringene, og denne grunnlovskonservatismen forsvarte Stortinget og folkets makt, samtidig som det gjorde det vanskelig å fjerne de negative sidene med grunnloven

Bøndene i flertall på Stortinget

1833

I 1833 var det første gang det var flere bønder på Stortinget enn embetsmenn. Bøndene hadde halvveis støttet embetsmennenes styre, men de ønsket nå å få egne representanter inn i Stortinget. John Neergaard som var bonde og stortingsrepresentant, var en viktig agitator for å få bøndene til makta. I 1830 utgav han en bok, "Olaboka", og spredte det budskap om at bøndene selv måtte være aktive i Stortinget for å bedre sine kår

Kommunalt selvstyre

1837

Et viktig mår for bøndene i Stortinget var å redusere statens utgifter slik at skattene ville synke. De ønsket også større lokalt selvstyre, så i 1837 kom formannskapsloven. Alle landkommuner skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap, som utgjorde kommunestyret. Fra formannskapet skulle det bli valgt en ordfører som folk stemte direkte på, og ordføreren skulle utgjøre et amtsformannskap sammen ed amtmannen, altså statens øverste representant i land-distrikene.

Avisenes nye samfunnsrolle

1837

De første avisene hadde blitt etablert i 1760 årene, men med grunnloven kom også trykkefriheten. Allikavel inneholdt trykkefriheten noen begrensninger, og kongen hadde visse knep når aviser skrev innhold som kongen ikke likte. Avisene kunne nemlig søke om å få nedsatt porto, og de avisene som kongen ikke likte, fikk ikke innfriet denne søknaden. I 1837 vedtok derimot Stortinget at spørsmålet om portomoderasjon skulle reguleres gjennom lov vedtatt av de folkevalgte.

Motkulturene

1842

På 1800-tallet vokste det fram kulturelle og religiøse bevegelser som økte i motstand mot den kulturen som embetsmennene hadde. Disse bevegelsene med folk uten eksamen samlet folk til tradisjonelle handlinger som folkedans, altså en motpol til den konservative embetskulturene. Disse bevegelsene lot også alle folk tale om Guds ord, noe en sogneprest måtte godkjenne fram til 1842. Avholdsbevegelsen vokste også fram, da alkoholen skapte mange sosiale problemer. Dette skapte sosial fellesskap.

Thranebevegelsen

1848

I 1848 stiftet Marcus Thrane en arbeiderforening, hvor han fikk inspirasjon fra de revolusjonære oppstandene som skjedde rundt om i Europa. På sitt meste hadde bevegelsen rundt 30 000 medlemmer, særlig småbrukere, husmenn, arbeidere og håndverkere. Sammen kjempet de for allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår. Myndighetene fryktet denne bevegelsen, og sentrale medlemmer ble arrestert, tiltalt og dømt. Da Thrane selv ble arrestert, ebbet bevegelsen ut.

Dannelsen av Venstre

1884

Riksrettdommen første til dannelsen av to nye partier, høyre og venstre. Som regjeringsparti fikk Venstre utvidet stemmeretten, vedtatt likestilling av landsmålet, innført sjuårig folkeskole og en juryordning i rettsvesenet. Men partiet bestod av det mangfold av ulike personer, og dette skapte en splittelse i partiet. I debatten om Alexander Kielland burde få statelig dikterlønn, ble det en endelig splittelse der de radikale ble til Rene Venstre, og de lekmannskristne ble Moderate Venstre.

Første steg mot parlamentarisme

1884

I 1868 var bøndene i flertall på stortinget, og de ønsket nå å samles hvert 3 år for å stå styrke sin makt. Kongen la ned veto for dette, og spørsmålet om Kongen kunne legge veto ved grunnlovsendringer ble stilt. Da kongen nektet å følge den nye loven som Stortinget hadde fått gjennom nå, valgte Stortinget å reise riksrettstale mot regjeringen. I 1884 ble statsrådene som støttet kongen tiltalt, og Johan Sverdrup som var leder i Stortinget, ble bedt om å lage en ny regjering.

Dannelsen av Høyre

1884

I riksrettdommen ble både partiene høyre og venstre dannet. Høyre som var den mer konservative og embetsmennene, tjente på splittelsen som skjedde i Venstre. Flere fra middelklassen valgte nå å bytte parti, og da Høyre varslet et mistillitsforslag mot Johan Sverdrup, viste de nå at de hadde akseptert parlamentarismen. Partiet var imot politiske reformer som utvidet stemmerett, fordi de mente at brede lag av samfunnet ikke hadde nok kunnskap til en slik innflytelse.

Arbeiderpartiet blir dannet

1887

I 1887 ble Arbeiderpartiet dannet i Arendal av en gruppe arbeidsforeninger. De ønsket allmenn stemmerett, åttetimers arbeidsdag og generelt bedre kår for arbeidere. Fordi valgprogrammet liknet en del på venstre sitt, og det var mange arbeidere som ikke hadde stemmerett, fikk de lav oppslutning ved de første valgene. Da Arbeiderpartiet valgte å sette slutt på hvalfangst som en av tingene de gikk til valg på, fikk de høyere oppslutning i Nord-Norge og fikk sin første representant inn i stortinget.

Unionsoppløsningen

1905

Norge hadde mye frihet i unionen med Sverige, men vi hadde en felles konge og en felles utenrikspolitikk. Utenrikspolitikken skapte problemer i unionen, for Norge mente at de felles konsulatene ikke ivaretok norske interesser godt nok i forhold til Sverige sine. Stortinget med Christian Michelsen i spissen, tok ikke imot svenskene sine krav for at Norge skulle få et eget konsulat. 7 Juni vedtok Stortinget at Norge ikke lenger var med i unionen. Norge trengte nå ny konge, og henta han fra Danmark

Kvinner fikk stemmerett

1913

I 1880-årene kom de første kravene om kvinnelig stemmerett i Norge, og kvinnestemmerettforeningen ble stiftet i 1885. Målet med denne bevegelsen var at kvinner skulle få stemmerett etter samme betingelser som menn. I 1901 fikk kvinner begrenset stemmerett ved kommunevalg, mens i 1907 fikk de begrenset stemmerett ved Stortingsvalg. I 1910 ble det innført allmenn stemmerett ved kommunevalg. Det samme skjedde i 1913, da kvinner nå på lik linje med menn kunne stemme på stortingsvalg.