-
Period: to
Aviser
De første avisene i Norge var unerlagt offentlig sensur etter grunnloven fikk de trykkefrihet med begrensninger. Karjohan likte ikke at avsiene kritiserte myndigetene eller unionen. Aviser og tidskrifter kunne søke kongen om å få nedsatt porto, hvis kongen ikke likte innholdet fikk de avslag. Det kom seinere 72 aviser til Norge. De bidre to til folkeopplysning, nationsbygging og større politisk bevistgjøring. -
Period: to
Motkulturene
Motkulturene ønsket eget norsk skriftspråk og skapte sosialt felleskap, mens embetsmennene ønsket å skrive dansk. Lekmennsbevegelsen ønsket at vanlige mennesker forskynne guds ord. De tok avstand fra ball og andre festligheter med alkohol som var en del av embetsmennens kultur. -
Period: to
Embetsmannsstaten
Embetsmannsstaten er et begrep for å understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret av landet. En embetsmann er utnevnt av kongen til en høyere statlig stilling som statsråder, amtmenn, dommere, prester og høyere offiserer. -
Vern av grunnloven
Karl Johan ble utnevnt konge over Sverige-Norge. Han foreslo mange endringer i grunnloven, for å styrke sin egen posisjon. Stortinget, som besto av embetsmenn, avslo alle forslagene for å verne grunnloven og unngå et tettere sammenslutning av de to landene. -
Bøndene i flertall på Stortinget
John Neergaard kjempet for bønnenes sak, han gav ut boka "olaboka". Budskapet i boka var at bønder måtte steme på bønder ved stortingsvalget hvis ikke ville ikke bøndene klare å bedre sinne kår. Konsekvensene av dette var at for første gang ble det valgt flere bønder enn embetsmenn. -
Kommunalt selvstyre
Et viktig mål for bønnene på stortinget var å redusere statens utgifter, slik at skatten kunne reduseres. Bønnene ønsket også større lokalt politisk selvstyret. Det lyktes i 1837 da stortinget vedtok formannskapslovene. Valgene til lokalstyreket var direkte slik at folk kunne stemme på de, de ønsket inn i lokalstyret. -
Thranebevegelsen
Thrane ble inspirert av revolusjonærende oppstander i europa han fikk sparken som produduktør i avisen pågrunn av radikale synnspunkter. Thranes forening ble norges første politiske masse bevegelse. Krav om allmennsstemmerett, bedre skoletilbud, bedring av husmenneskår. Han ble arristert tiltalt og dømt til fire års fengsel. -
Period: to
1884 og Parlamentarisme
Dommen mot regjeringen falt, og statsrådene ble fradømt embetene sine. Alle måtte fratre som statsråder. Kongen ba lederen for stortingsflertallet, Johan Sverdrup, om å damme regjering. Det regnes som gjennombruddet for framveksten av et parlamentarisk system i Norge. Det betyr at regjering står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Det kunne hende at regjeringer ble sittende selv om stortingsflertallet hadde vedtatt mistillit mot dem. Dette ble endret i grunnloven i 2007. -
Period: to
Dannelse av partier og organisasjoner
I 1884 ble partiene Høyre og Venstre dannet. Venstre var stortingsopposjisjonen mot kongen og regjeringen. Høyre støttet kongen og regjeringen. Arbeiderpartiet stiftet i 1887 av en gruppe arbeiderforeninger i Arendal. De ville ha allmenn stemmerett, åttetimers arbeidsdag og generelt bedre kår for arbeiderne. -
Unionsoppløsningen
Utenrikspolitikken gjorde Norge underlegen i utenrikspolitiske spørsmål, fordi utenriksministeren skulle være svensk og utenrikspolitkken underlagt svensk regjering. Norge ønsket også et eget konsulatvesen. Svenskene truet med krig etter at Stortinget bevilget penger til et konsulatvesen. Svenskene la fram et forslag om at det norske konsulatvesenet skulle være underlagt den svenske utenriksministeren. Det var stikk i strid med den likestillingen man krevde. Norge ville ikke forhandle mer. -
Utvidet stemmerett
Grunnloven av 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som enten hadde embete, eide gård eller eide skattbar jord (i fire år). I 1880-årene fikk alle de stemmerett som betalte skatt av et viss omfang. Allmenn stemmerett for menn over 25 år ble innført i 1898. Kvinner fikk ikke allmenn stemmerett før 1913.
