-
Period: to
Embetsmannsstaten
Embetsmennene hadde en dominerende rolle i hvordan landet skulle styres. Det var i starten kun disse som hadde stemmerett, og med rundt 2000 embetsmenn i perioden var det kun en liten del av befolkningen som kunne ta del i demokratiet -
Norge får egen grunnlov
-
Karl Johan blir konge over Norge
Da Karl Johan ble konge ønsket han endring i den norske grunnlov. Han ville styrke kongens makt, noe som ville svekke makten Stortinget hadde. Stortingsrepresentantene nektet for dette ettersom at kravene ville gi han for mye makt -
Bøndene i flertall på Storinget
Da bøndene for første gang var i flertall på Stortinget mente de at det burde være flere bønder i nasjonalforsamlingen, som fremdeles var dominert av embetsmenn. Bøndene oppfordret andre bønder å stemme på dem ved stortingsvalgene. Så lenge embetsmennene var i flertall klarte ikke bøndene å bedre sine kår. -
Kommunalt selvstyre
Bøndene ønsker å kunne styre mer over seg selv, de ønsket et lokalt selvstyre, noe de fikk i 1837. Fra nå av skulle alle fylker og kommuner ha lokalt formannskap og et representantskap (kommunestyre). Valgene var direkte, og folket kunne stemme på den personen de ønsket inn i styret. I kommunestyret fikk lokalbefolkningen lov til å avgjøre saker som omfavnet dem lokalt. -
Oftere Stortingsmøter
Stortinget hadde nå et flertall av bønder. De ønsket nå å møtes en gang i året i stedet for hvert tredje. Dette ville føre til at Stortinget sto sterkere overfor konge og regjering. -
Vetostrid
Etter at den daværende kongen, kong Oscar 2., hadde lagt ned veto to ganger ettersom at Stortinget ønsket å endringer i grunnloven ble det startet debatt om i hvilket grad kongen kunne sette ned veto, om han bar kunne til vanlige saker eller til grunnlovsendringer også. Resultatet ble at Stortinget på nytt vedtok statsrådenes møterett og erklærte den som gjeldene lov fordi den var vedtatt i samme ordlyd av tre ulike storting. -
Starten på parlamentarisme
Etter en rettsak som endte dårlig prøvde kongen å finne andre til å ta over regjeringsansvaret, men innså at det var umulig å danne regjering med stortingsflertallet imot seg. Sommeren 1884 ba han Johan Sverdrup, leder av stortingsflertallet, om å danne regjering. Dette regnes som gjennombruddet for dannelse av et parlamentarisk system i Norge. -
Norges første politiske partier
Forskjellige parter i statsrådene begynte å kalle seg for venstre og høyreside. Venstresiden utgjorde stortingsopposisjon mot kongen og regjeringen, mens høyresiden var de som støttet kongen og regjeringen. Dette førte til en dannelse av de to første partiene i Norge, Venstre og Høyre, i 1884 -
Arbeiderpartiet blir dannet
Arbeiderpartiet blir dannet som et parti som setter arbeiderklassen i fokus. De ønsket allmenn stemmerett og bedre kår for arbeiderne -
Stemmerett for alle menn
Nå kunne alle menn over 25 år stemme under valg, ikke lenger bare de rike. -
Parlamentarismen innført i Norge
Parlamentarismen bygger på at regjeringen står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Hvis nasjonalforsamlingen vedtar mistillit mot regjeringen, plikter den i et parlamentarisk system å gå av.
Fra 1905 regnes parlamentarismen som en innarbeidet del av det norske politiske systemet. -
Union med Sverige oppløst
Etter mye debatter rundt et norsk ønske om eget konsulatvesen ble det en spenning mellom Norge og Sverige. Stortinget vedtok at dette nye konsulatvesenet skulle opprettes i mai 1905. Den svenske kongen la ned veto, så norske regjeringen protesterte. Kongen svarte at han ikke så seg i stand til å finne noen ny norsk regjering som var enig med ham. 7. juni 1905 vedtok Storting at kongen hadde opphørt, da han ikke var i stand til å gi landet en regjering. Dette markerte oppløsningen av unionen -
Kongen frasier seg tronen
Etter folkeavstemninger i Norge der flertallet var for unionsoppløsning gikk kong Oscar 2. av tronen i Norge. Unionen var nå formelt oppløst. -
Nytt monarki i Norge
En folkeavstemning i november 1905 ønsket at prins Carl av Danmark skulle være ny konge i Norge -
Stemmerett for alle
Stemmeretten var nå blitt allmenn for både kvinner og menn, da det tidligere kun hadde vært menn med høy status.