-
Sider med Frankrike
Danmark-Norge med i napoleonskrigene på Frankrikes side. De ble trukket i napoleonskrigene da britiske skip seilte mot København der den dansk-norske krogsflåten lå. -
Egen grunnlov
Norge ble løsrevet fra Danmark og fikk egen grunnlov, men delte fremdeles konge med Sverige og var i union med dem -
Økonomisk depresjon
De første årene etter 1814 ble preget av den verste økonomiske derpsjonen Norge noen gang har opplevd. Krisen ble større fordi det var krise i Europa etter Napoleonskrigene. Sørlandet og Østlandet hadde sin kapital bundet til skogbruk som gikk dårlig, fordi norsk trelast ikke lenger kunne konkurrere på det britiske marked på grunn av tollpreferanser -
Norge blir forlatt
De første utvandrende til Amerika forlater Norge, for et ønske om bedre liv, muligheter og jobb. Om lag 800 000 nordmenn flyttet til Amerika -
Bønder får politisk innflytelse
Embetsmennene spilte den dominerende rolle på stortinget og den økende politiske interessen blant bøndene fulgte opp med julirevolusjonen. Revolusjonen førte til at mange bønder ble valgt inn på Stortinget i 1833 so ble kalt "Bondestortinget" -
Formannskapsloven
Med Olę Gabriel Ueland som leder, gikk bønder inn for en idet for sparsommelighet i statshusholdningen, innskrenking av embetsmennenes makt og kommunalt selvstyre. Det siste kravet skapte "Formannskapslovene i 1837 -
Industrialisering av Norge
Den norske industrialiseringen begynte i 1840 tallet, som gikk ut på at Norge fikk sine første dampdrevne tekstilfabrikker. Tekstilindustrien deres kunne utnytte en sterk etterspørsel i Noe som fulgte til stor folkevekst, urbanisering og velstandsøkning. -
Landets første jernbanelinje åpnes
Norges offisielle og første jernabelinje åpnes fra Eidsvoll til Kristiania. -
Årlig storting
Et regjeringsforslag om årlig storting i 1869 ble støttet av partiet Venstre, som satte som mål å gjennomføre et parlamentarisk styresett -
Opposisjon slår ned forslaget
Opposisjonen har snudd opp ned på forslaget og nå innebar statsrådene adgang at de hadde plikt til kun å møte på stortinget for å høre stortingets mening -
Riksrettsaken
Den største riksrettsaken var mot regjeringen Selmer i 1883 til 1884, og bakgrunnen var statsrådssaken og dommen la grunnlag for en parlamentarisk styreform og dannelsen av politiske partier -
Nynorsk blir landsmål
"Jamstillingsvedtaket" er vedtaket som ga nynorsken offiser status og ble sidestilte målformer i Norge takket være Ivar Aasen som i 1840-tallet reiste Norge rundt og samlet og skrev ned dialekter -
Arbeiderpartiet stiftes
Arbeiderpartiet blir stiftet i Arendal, men ideologien som et reformorienterte og sosaldemokratisk parti som ble formet gjennom to splittelser i mellomtidskrigen. -
Allmenn stemmerett KUN for menn
Stemmeretten ble almann for alle menn over 25 år, uavhengig av yrke eller sosialt status. Kvinnene var fremdels ikke inkludert -
Folkeavstemning og unionsoppløsning
Folkeavstemningen handler om oppløsningen av unionen me Sverige. De stemmeberittige, altså kun menn skulle svare på om de var enig om en oppløsning fra . Dette markerer slutten på unioniteten med Svenskene som hadde eksistert siden 1814 -
Endelig stemmerett for kvinnene i Norge
Det ble en endelig stemmerett for kvinnene på like vilkår som menn ved kommunevalg først i 1910, og stortingsvalg i 1913. Norge var et av de første landene i verden til å innføre allmenn stemmerett for kvinner etter Finland og New Zealand