Demokratisering (1814-1913)

Grunnloven

1814

Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge, og ble sanksjonert 17. mai 1814. Den ble sist endret 24. mai 1814. På denne tiden var det kun menn over 25 år som hadde stemmerett. De måtte eie jord, ha et bosted i Norge i over 5 år og eie en eiendom.

Demokratisering

Period: 1814 to 1913

Vern av Grunnloven

1818

I 1818 ble Karl Johan konge av Sverige og Norge. I årene som fulgte foreslo han flere endringer av Grunnloven som ville styrke kongens makt på bekostning av Stortinget. Han forslo også at Stortinget skulle samles sjeldnere, og at kongen skulle ha absolutt veto over det Stortinget mente. Vern av Grunnloven var viktig for å unngå en tettere sammenslutning av de to landene.

Bøndene i flertall på Stortinget

1833

Dette året var det for første gang flere bønder enn embedsmenn på Stortinget. Det var mange av bøndene som mente at det var flere fra deres egen klasse som måtte kunne bli representert. Bøndene skulle være med på å ta avgjørelser, og ikke kun embedsmenn. John Ennrgaard var blant de fremste agitatorene for flere bønder på Stortinget.

Formannskapsloven

1837

Landet ble delt inn i formannskaps-distrikter. Loven gikk ut på at hver kommune skulle styres av et formannskap ved svært vide fullmakter. Loven var en del av et større program for bondekommunalisme, som ga større lokalt selvstyre, som gjorde at byene kunne bestemme i egne lokale saker.

Aviser

1837

I 1814 ble det innført trykkefrihet med Grunnloven. Paragraf 100 åpnet for at avisene kunne ha en samfunnkritisk profil. I 1837 vedtok Stortinget spørsmålet om portomoderasjon skulle reguleres gjennom lov vedtatt av de folkevalgte. Fra 1814 til 1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge og i 1920 var antallet 250.

Motkulturene

1842

Det vokste frem kulturelle og religiøse bevegelser på 1800-tallet noe som viste motstand mot den dominerende kulturen til embetsmennene. Den eksamensfrie folkehøgskolebevegelsen var en motpol til embetsmennenes universitetsutdanning.

Thranebevegelsen

1849

Marcus Thrane var i 1849 den først som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn. Denne bevegelsen ble nedkjempet med står som en tidlig forløper for klassekampen i det moderne industrisamfunnet.

Jødeparagrafaen ble opphevet

1851

I følge i paragraf 2 i Grunnloven var det ikke lov for jøder å oppholde seg i Norge. Men etter den prosessen som startet på 1830-tallet, ble endelig paragrafen opphevet i 1851.

Parlamentarismen

1884

Et styresett som gir Stortinget kontroll over den utøvende makten (regjeringa). Hvis et flertall i Stortinget vedtar at de ikke lengre har tillit til regjeringen, må den gå av. Parlamentarismen ble skrevet inn i grunnloven i 2007, men vært praktisert siden 1884. Parlamentarismen er basert på maktfordelingsprinsippet. Johan Sverdrup er er "parlamentarismens far".

Dannelsen av venstre

1884

Venstre er Norges eldste pari, og har alltid i kjempet for sosial utjevning. De sto bak innføringen av parlamentarismen, og var det største partiet i Norge. De sto opp mot motkrefter som målrørsla, bondeopposisjon og den tidlige arbeiderbevegelsen.

Embetsmannsstaten faller

1884

Parlamentarismen ble innført i 1884, da partipolitikken tok over. Startpunktet for embetsmannstaten var grunnloven i 1814, som ga embetsmennene en sentral rolle, og sluttpunktet ble 1884, da begynnelsen på et parlamentarisk styresett markerte embetsmannsstatens fall.

Høyre stiftes

1884

Høyre er et parti som ble dannet i forbindelsen med vetostriden i 1884. Dette partiet var en motreaksjon av det som hadde skjedd etter at venstre hadde blitt innført. De likte ikke endringene som hadde skjedd ved innføringen av parlamentarismen.

Riksrettsdommen

1884

Riksrett ble benyttet som et redskap av Stortinget for å øke innflytelsen over den utøvende makt. Den største riksrettssaken var mot regjeringen Selmer i 1883-84. Bakgrunnen var statsrådssaken og dommen la grunnlag for en parlamentarisk styreform og dannelsen av politiske partier.

Det norske Arbeiderparti stiftes

1887

På det nye partiets program sto allmenn stemmerett, åttetimers arbeidsdag og generelt bedre kår for arbeiderne. Partiet fikk ikke stor oppslutning ved valgene til å begynne med, fordi den hadde mange programmer som liknet Venstres politikk. Først i 1903 fikk Arbeiderpartiet inn sine første representanter på Stortinget, alle fra Nord-Norge.

Allmenn stemmerett for menn

1889

Da Venstre oppnådde grunnlovsflertall valgte Stortinget og innføre allmenn stemmerett for menn som hadde fylt 25 år innen valgdagen. Dette gjorde at om lag 19 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved valget i 1900.

LO stiftes

1899

Fagforeningen som den nye arbeiderklassen hadde stiftet var en paraplyorganisasjon: Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, LO.

Norske Arbeidergiverforening stiftes (NAF)

1899

Da LO ble stiftet ble også NAF stiftet som en motreaksjon av LO. Formålet med denne foreningen var blant annet å opprettholde varierte og gode forhold mellom arbeidsgiver og arbeidere. Det var meningen at det skulle unngås arbeidstvister, og NAF skulle også veilede arbeiderne om lønns- og arbeidsvilkår.

Unionsoppløsning

1905

1. juni markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverige, som hadde eksistert siden 1814. Norge hadde hatt en høy grad av selvstyre, men det var Sverige som sto for utenrikspolitikken. Da unionsoppløsningen kom, var begge parter innstilt på at det kom til å skje, og unngikk krig. For å få gjennom en unionsoppløsning måtte vi ha en folkeavstemning i landet. Norge hadde da ingen overhodet, og Christian Michelsen ble statsminister. Karlstadforhandlingene var forhandlinger ang. oppløsningen.

Monarki som styreform

1905

I Norge var det en folkeavstemning den 13. november, hvor folk ble spurt om man var enig i at prins Carl av Danmark skulle bli Norges nye konge. Dette var egentlig et spørsmål om den norske befolkningen ønsket monarki eller republikk som styreform. Han ble hetende Haakon VII, og var gift med prinsessen av Storbritannia, som gjorde forholde mellom dette landet og Norge litt bedre.

Kvinner får stemmerett

1913

I 1913 så fikk kvinner stemmerett på like vilkår som det menn hadde. Kvinnebevegelsen hadde da kjempet for dette i 30 år. Fra dette året kunne også kvinner bli valgt inn i Stortinget, og i kommunestyrer. Norge var et av de første landene i verden hvor kvinner fikk stemmerett.