-
Period: to
embetsmannsstaten og vern av grunnloven
Den norske historikeren Jens Arup Seip var første man til å bruke begrepet embetsmannsstaten om det politiske Norge fra 1814-1884. Han ville understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret på landet. Altså en embetsmann var utnevnt av kongen til en høyere statlig stilling. Stortinget var, dominert av embetsmenn, avslo endringsforslagene. Deres vern av Grunnloven er blitt kalt grunnlovskonservatismen. -
Period: to
Bøndene i flertall på Stortinget
i 1833 var det flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Mens bøndene tidligere til en viss grad hadde sluttet opp om embetsmennenes styre, var det flere bønder som nå mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen. John Neergaard var blant de fremste agitatorene for flere bønder på Stortinget. Han var selv bonde og hadde vært stortingsrepresentant.
Bøndene prøvde å redusere statens utgifter på Stortinget, slik at skattenivået på et lavt mulig nivå. -
Period: to
Kommunalt selvstyre
Bøndenes mål på Stortinget var å redusere statens utgifter for at skattenivået kunne holdes på et lavt mulig nivå. Videre ønsket de større lokalt politisk selvstyre. Det lyktes i 1837, da Stortinget vedtok formannskapslovene. Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap (kommunestyre). Valgene til lokalstyret var direkte slik at folk kunne stemme på den personen de ønsket inn i et lokalstyret. Lav deltakelse, men større mulighet å delta. -
Period: to
Motkulturene
På 1800-tallet vokste det fram kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. Lekmannsbevegelsen sto i opposisjon til embetsmannskulturen ved at den lot vanlige mennesker forkynne Guds ord. Fram til 1842 hadde dette vært forbudt i Norge uten godkjennelse fra en sogneprest. Motkulturene skapte sosiale fellesskap og ga vanlige mennesker organisasjonserfaring, som videre fikk betydning for den politiske deltakelsen i samfunnet. -
Period: to
Thranebevegelsen
Tidligere lærer og avisredaktør Marcus Thrane stiftet en arbeiderforening. Dette var et urolig år med revolusjonære oppstander rundt om i Europa.Han ble inspirert av begivenhetene og fikk sparken som redaktør i avisa. Året etter stiftet han Kristiania Arbeiderforening. Thranes arbeidsforeniner ble Norges første politiske massebevegelse.Myndighetene fryktet at bevegelsen skulle utvikle seg i revolusjonær retning, og i 1851 ble Thrane og en rekke andre sentrale medlemmer arrestert, tiltalt og dømt -
Period: to
Aviser
avisene hadde nye samfunnsroller. Første norske aviser ble etablert i 1760 og var underlagt offentlig sensur. Grunnloven ble det innført trykkefrihet. Paragrafen åpnet for at avisene kunne ha samfunnskritisk profil. Det likte ikke Karl Johan og aviser måtte søke til kongen om å få nedsatt porto. Sammen bidro de nye mediene til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring. De opplevde vekst under striden mellom Stortinget og Regjering. Avisene ble talerør for partiets mening. -
Period: to
1884 og parlamentarismens gjennombrudd
Parlamentarisme er når en regjering står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Hvis den vedtar mistillit mot regjeringen, plikter den i et parlamentarisk system å gå av. Riksrettsdommen i 1884 innførte i parlamentarisme fullt ut, men la grunnlaget for en utvikling mot et parlamentarisk system. Det nye etter riksrettsdommen var at statsrådene fikk møterett og møteplikt i Stortinget, som styrket Stortinget overfor regjeringen og kongens makt. -
Period: to
Dannelse av partier og organisasjoner
I 1884 ble landets to første partier dannet, Venstre og Høyre. Stortingsrepresentanter og statsråder fikk da tilhørighet til organiserte, landsomfattende partier som samordnet arbeidet for ulike politiske saker. Dannelsen av partiene gjorde det også lettere for velgerne å få oversikt over hva politikerne sto for. -
Period: to
Utvidelse av stemmerett/allmenn stemmerett
Grunnloven ga stemmerett til menn over 25 pr som enten hadde embete, eide gård eller grunn i en by eller eide matrikulert (skattbar) jord - eventuelt leid jord i minst 4 år. For Venstre var utvidelsen av stemmerett en viktig sak. i 1880-årene fikk alle de stemmerett som betalte skatt av et visst omfang, før allmenn stemmerett for menn over 25 år tilslutt ble innført i 1898.
kvinnene fikk først allmenn stemmerett i 1913. -
Period: to
Unionsoppløsningen
Mange i Sverige var rasende etter Norges handlinger,og de ville ha krig.De godtok ikke at en av partene kunne si opp unionen. Kongen var skuffet men ønsket forhandling fremfor krig.Svenskene krevde en folkeavstemning i Norge om unionsspørsmålet.De fleste stemte ja til unionsbrudd. Representanter for Norge og Sverige møtte i Karlstad og Sverige gikk tilslutt med på norsk løsrivelse på betingelse at Norge skulle fjerne festningene rundt grensen mot Sverige.i oktober frasa Oscar 2 den norske tronen