-
Period: to
Motkulturene
På 1800-tallet vokste det fram kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. Lekmanns bevegelsen sto i opposisjon til embets mannskulturen ved at den lot vanlige mennesker forkynne Guds ord. Motkulturene skapte sosiale fellesskap og ga vanlige mennesker. -
Norge får sin egen grunnlov
Grunnloven var bygd på viktige prinsipper fra opplysningstiden, som folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter. Den var svært demokratisk med tanke på stemmerettsregelen, men likevel var det bare en fåtallig gruppe i samfunnet som tok del i styret av landet den første tiden etter 1814. -
Period: to
Embetsmannstaten
Begrepet embetsmannsstaten ble brukt om det politiske Norge i perioden fra 1814 til 1884.Det var den norske historikeren Jens Arup Seip som var flittig bruker, og det han ville var å understreke embetsmennene sin dominerende rolle i styret av landet. Kongen valgte en embetsmann til en høyere statlig stilling, og kunne kun avskjediges av kongen. Den første tiden etter 1814 var så og si alle de viktige stillingene i samfunnet besatt av embetsmenn. Kongens råd, regjeringen var nesten kun embetsmen -
Grunnloven
I 1818 ble Karl Johan konge over Sverige og Norge. Han foreslo flere endringer av grunnloven som ville styrke kongens makt, men dette på bekostning av stortinget. Kongen hadde i Grunnloven utsettende veto, men hvis loven ble vedtatt i tre ulike storting, så kunne ikke kongen gå imot. Stortingen avslo derfor disse endringene som gikk ut på å svekke stortinget. Embetsmennenes vern av grunnloven ble kalt grunnlovs konservatismen. -
bøndene får flertallet på stortinget
Dette året var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Det var mange av bøndene som mente at det var flere fra deres egen klasse som måtte kunne bli representert. Bøndene skulle være med på å ta avgjørelser, og ikke kun embetsmenn. John Neergaard var blant de fremste agitatorene for flere bønder på Stortinget. -
Selvstyre
Et viktig mål for bøndene var å redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på et lavest mulig nivå. Videre ønsket de større lokalt politisk selvstyre. Det lyktes 1837, da stortinget vedtok at formannskapslovene. Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap (kommunestyre). Fra formannskapet skulle det velges én person som skulle være ordfører. Alle ordførerne i et amt skulle igjen danne et amt formannskap sammen med amtmannen. -
Avisene i Norge
I 1814 ble det innført trykkefrihet med grunnloven. Paragraf 100 åpnet for at avisene kunne ha en samfunnkritisk profil. I 1837 vedtok Stortinget spørsmålet om portomoderasjon skulle reguleres gjennom lov vedtatt av de folkevalgte. Fra 1814 til 1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge og i 1920 var antallet 25 -
Formannskapsloven oppstår
Landet ble delt inn i formannskaps-distrikter. Loven gikk ut på at hver kommune skulle styres av et formannskap ved svært vide fullmakter. Loven var en del av et større program for bondekommunalisme , som ga større lokalt selvstyre, som gjorde at byene kunne bestemme i egne lokale saker. -
Thrane bevegelsen
Marcus Thrane var i 1849 den først som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn. Denne bevegelsen ble nedkjempet med står som en tidlig forløper for klassekampen i det moderne industrisamfunnet -
paragraf om jøder i grunnloven blir opphevet
I følge i paragraf 2 i Grunnloven var det ikke lov for jøder å oppholde seg i Norge. Men etter den prosessen som startet på 1830-tallet, ble endelig paragrafen opphevet i 1851. -
Venstre og høyre stiftes
Høyre er et parti som ble dannet i forbindelsen med vetostriden i 1884. Dette partiet var en motreaksjon av det som hadde skjedd etter at venstre hadde blitt innført. De likte ikke endringene som hadde skjedd ved innføringen av parlamentarismen. Venstre er Norges eldste pari, og har alltid i kjempet for sosial utjevning. De sto bak innføringen av parlamentarismen, og var det største partiet i Norge. De sto opp mot motkrefter som målrørsla, bondeopposisjon og den tidlige arbeiderbevegelsen. -
Embetsmannstaten faller
Parlamentarismen ble innført i 1884, da partipolitikken tok over. Startpunktet for embetsmannstaten var grunnloven i 1814, som ga embetsmennene en sentral rolle, og sluttpunktet ble 1884, da begynnelsen på et parlamentarisk styresett markerte embetsmannsstatens fall. -
AP stiftes
På det nye partiets program sto allmenn stemmerett, åttetimers arbeidsdag og generelt bedre kår for arbeiderne. Partiet fikk ikke stor oppslutning ved valgene til å begynne med, fordi den hadde mange programmer som liknet Venstres politikk. Først i 1903 fikk Arbeiderpartiet inn sine første representanter på Stortinget, alle fra Nord-Norge. -
Allmenn stemmerett for menn
Da Venstre oppnådde grunnlovsflertall valgte Stortinget og innføre allmenn stemmerett for menn som hadde fylt 25 år innen valgdagen. Dette gjorde at om lag 19 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved valget i 1900 -
LO og NAF
Da LO ble stiftet ble også NAF stiftet som en motreaksjon av LO. Formålet med denne foreningen var blant annet å opprettholde varierte og gode forhold mellom arbeidsgiver og arbeidere. Det var meningen at det skulle unngås arbeidstvister, og NAF skulle også veilede arbeiderne om lønns- og arbeidsvilkår. -
Unionsoppløsning med Sverige
I Unionen mellom Sverige og Norge ble det et økende ønske i Norge å opprette et egent norsk konsulatvesen som bedre kunne bevare norske interesser i internasjonal handel. Dette ble nektet av svenskene, som førte til et ønske om oppløsning av unionen i Norge Forhandlinger begynte mellom Norge og Sverige om en løsning, men interessekonflikter eskalerte. Det hele førte til at i 1905 bestemte Stortinget at Oscar 2 hadde opphørt å være norsk konge. Den 26.oktober frasa Kong Oscar 2 den norske tronen -
Monarkiet dannes
I Norge var det en folkeavstemning den 13. november, hvor folk ble spurt om man var enig i at prins Carl av Danmark skulle bli Norges nye konge. Dette var egentlig et spørsmål om den norske befolkningen ønsket monarki eller republikk som styreform. Han ble hetende Haakon VII, og var gift med prinsessen av Storbritannia, som gjorde forholde mellom dette landet og Norge litt bedre. -
Kvinner får stemmerett
I 1913 så fikk kvinner stemmerett på like vilkår som det menn hadde. Kvinnebevegelsen hadde da kjempet for dette i 30 år. Fra dette året kunne også kvinner bli valgt inn i Stortinget, og i kommunestyrer. Norge var et av de første landene i verden hvor kvinner fikk stemmerett.