Historisk tidslinje over hendelser (norsk politikk og krig)

Opplysningstiden

1700

Skapte ide om folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet. Før dette var tanken om at kongen styrte normalen. Ideer om menneskerettigheter og individuell frihet ble fremtredende og hadde innflytelse på tankene til norske politikere. Bidro til utviklingen av ideer som borgerrettigheter og begrensningen av kongens makt. Økt åpenhet om å diskutere politiske og sosiale spørsmål
- Inspirasjon for uavhengighetstanker (unionsoppløsning)

Endringer i makt og innflytelse

1800

Fra starten av 1800-tallet vokste det fram en større politisk bevissthet blant folk. Demokratiutvikling som varte i over hundre år. Personalunionen med Sverige ga Norge en større frihet, felles: konge og utenrikspolitikk. Grunnloven --> mer deltakende styring og borgerrettigheter. Stortinget fikk viktig rolle, styrket demokratiet og begrenset kongens makt. Folk deltok mer i det politiske og vokste fram en mer demokratisk styreform

Flåteranet

1807

Danmark-Norge måtte velge side i Napoleonskrigene. Valgte å støtte Frankrike. Flåteranet illustrerte utfordringene nøytrale land stod overfor under blokaden som ble ført av de krigførende maktene under Napoleonskrigene. UK ønsket å fjerne den danske krigsflåten

1814

1814

Kielfreden: Danmark-Norge måtte gi fra seg Norge til Sverige.

1. mai: Grunnloven undertegnes. Norge erklærer seg selvstendig, med Christian Fredrik som den nye kongen.

Senere angriper Sverige Norge gjennom en kortvarig krig.
Mossekonvensjonen: Norge aksepterer personalunion med Sverige. Konvensjonen la grunnlaget for videre forhandlinger mellom Norge og Sverige. November-grunnloven: Norge aksepterer svensk konge, beholder eget norsk statsråd

1814 (del 2)

1814

Indre årsaksforklaring: Ønske om å bli selvstendige
Ytre årsaksforklaring: Napoleonskrigene

Samer og skatt

1821

Under 1821 fikk reindriftssamer som betalte skatt, lov til å stemme ved Stortingsvalg. Samene var i sårbar posisjon i starten av 1800-tallet, med lite innflytelse på politiske beslutninger.
Etterhvert ble det ført strengere politikk mot samene. Statskirka følte seg utfordra av bevegelsen læstadianismen som vokste i Finnmark. Nye politikken var en bakgrunnsfaktor for Kautokeino-oppgjøret i 1852.

Formannskapsloven

1837

Formannskapsloven vedtatt på Stortinget: Lokalt selvstyre. Kommunene fikk flere oppgaver og tok flere avgjørelser, bedre vedtak på enkelte saker. Lokalstyret hånd om skole, fattig-stell for økonomisk trengende og veier. Årsak til formannskapslovene ble vedtatt, skyldes at bøndene var flertall på Stortinget. En lov for byene
En lov for bygdene

Thranebevegelsen

1848

Thranebevegelsen dannet av Marcus Thrane, en folkebevegelse blant arbeiderklassen. Målet var at flere menn skulle få stemmerett, bidro til bred begeistring og engasjement.
Foreninger som kjempet for demokratiske reformer på bakgrunn av at det bare var 5% av befolkningen som hadde stemmerett på denne tiden. Thrane mente situasjonen i Norge var lite demokratisk og startet derfor en bevegelse med mål om innføring av alminnelig stemmerett for menn.

Fornorskingen av samene 1850-1950

1850

Norske myndigheter ønsket å assimilere samene, førte en hard fornorskningspolitikk. Gikk også utover kvenene. Mål: Urfolk skulle smelte sammen med det norske samfunn, erstatte språk og kultur.
Språkopplæring i skolen, internatskoler (forbudt med morsmål). Lærte lite og utviklet psykiske problemer.
Norske språket skulle styrkes, folket som ett. Fornorskning som tjeneste, legge fra språk og kultur som skilte dem fra samfunnet.

Kautokeino Oppgjøret

1852

Gruppe med samer som gikk til angrep mot handelsmannen og lensmannen i Kautokeino. Konflikt mellom samer tilhørende læstadianismen mot den ikke-samiske øvrigheten på den andre siden. Kautokeino-samene var flyttsamer som fulgte reinen, bl.a. til Norge-Sverige og Finland. På denne måten ble det norske språket behersket dårlig (sammenheng med fornorskningen). Samene mistet de viktigste beiteområdene sine.
Vekkelsesbevegelsen læstadianismen "de vakte" mot ikke-samiske øvrigheten i Kautokeino

Kautokeino Oppgjøret (del 2)

1852

Den norske kirke var misfornøyd med vekkelsen som spredte seg, prest ble sendt for å roe ned situasjonen, - noe som forverret situasjonen. Han reagerte med å fordømme "de vakte" og fryse dem ut. Han sparket den samiske lensmannen i Kauto for han var for snill med dem, satte inn en ny lensmann - enda en svensk brennevins-forhandler.
Prest, handelsmann og lensmann stod samlet mot "de vakte". 1852 dro bevæpnede samer mot Kauto for å konfrontere den nye lensmannen, handelsmannen og brant kontorer

Lov om årlige storting

1869

At Stortinget møtes noen måneder hvert år

Statsrådsaken

1872

Viktigste forutsetning for innføring av Parlamentarismen
- Stortingets flertall ønsket at statsrådet skulle ha møteplikt i Stortinget Statsråd: (Ministere, regjeringsmedlemmer og statsminister)
- Må møte i Stortinget for å svare for seg
- Noe regjeringen mislikte

Parlamentarisme og Partidannelse (del 2)

1884

Spørsmålet om kongen hadde absolutt vetorett i grunnlovssaker også? Kunne han stanse grunnlovsvedtak som ble gjort av Stortinget? Konflikten tilspisses ved kongens tredje nedleggende veto i 1880. Stortinget anklaget for å handle i strid med Grunnloven. Stortinget hadde mulighet for riksrettssak mot regjeringen, krevde flertall på Stortinget - blanding av begge opposisjoner i striden. Venstresiden ventet til stortingsvalget to år senere (vant med stort flertall).

Parlamentarisme og Partidannelse (del 3)

1884

Kong Oscar 2. aksepterte venstres seier, lot Sverdrup danne regjering. Regjeringen første i Norge som var avhengig av støtte fra et flertall i Stortinget - markerte slutten for embetsmannsregimet. Regjeringen skulle dannes på bakgrunn av hvilket parti som hadde flertall. Venstre og Høyre ble dannet i 1884. Venstre: i mot embetsmannsregimet. Høyre: i mot partidannelser. I 1882 begynte dannelser av partier, som lokale foreninger. Arbeiderne dannet eget parti (AP). Partier: Klare meninger

Parlamentarisme og Partidannelse

1884

Embetsmannstat frem til 1884, kongen valgte medlemmene av den norske regjering. Venstre-politikeren Johan Sverdrup kjempet for videreutvikling av demokratiseringen. Kongen, regjeringen og konservative på Stortinget utgjorde høyresiden. Utløsende kampsaker for striden; statsrådsaken og vetostriden. Grunnloven forbød regjeringen adgang til Stortinget for å sikre parlamentarismens uavhengighet, høyresiden kjempet i mot. Kongen nektet og la ned veto tre ganger (vetostriden).

Utvidet stemmerett for menn og kvinner

1898

Grunnloven bygger på folkesuvernitetsprinsippet, Stortinget folkevalgt og går ut ifra folket. "Folket" som delen av befolkningen som i stortingsvalget 1815 utgjorde 6% av befolkningen. Alle menn over 25 som var embetsmann som dommer, prest, offiser, universitetsprofessor eller statsråd, eller eie/leie gård og betaler skatt. Tankegangen i Grunnloven: Stemmerett skulle ligge hos frie uavhengige personer. Thranebevegelsen og partier gjorde allmenn stemmerett til sin store kampsak.

Utvidet stemmerett for menn og kvinner (del 2)

1898

Første endring kom i 1884, alle menn med viss inntekt som betalte skatt fikk stemmerett. Resulterte i mange arbeidere fikk stemmerett. Målet om allmenn stemmerett var fortsatt ikke nådd. På Stortinget stod stemmerettskampen mellom Venstre for allmenn stemmerett, og Høyre + Moderate Venstre mot. Først i 1884 vant Venstre avstemningen, og alminnelig stemmerett ble vedtatt.

Unionsoppløsning

1905

Etter parlamentariske gjennombruddet i 1884 ble unionen med Sverige oppfattet som et hinder for full norsk demokratisk utvikling og selvstendighet. Svenske konservative ble skremt over parlamentarismens gjennombrudd, fryktet at Norge skulle ta kontroll over Norges utenrikspolitikk. Felles konge og utenrikspolitikk eneste som bandt Norge og Sverige i union. Konsulatsaken skulle velte hele unionen, handlet om utenrikspolitikk. Konsulater = Utenrikstjenesten som driver med handelsavtaler

Unionsoppløsning (del 2)

1905

Handelsavtalene var underlagt utenriksdepartementet med svensk utenriksminister. Ønsket om egen norsk utenriksminister og konsulatvesen ble tydeligere, underbygd av økonomiske og nasjonale grunner. Norge hadde egen handelsflåte og helt andre økonomiske interesser enn Sverige. Norge kjempet for økt nasjonal kraft, rimelig å få kontroll på norsk utenrikspolitikk. Venstre-regjering reiser unionssaken som kampsak i 1891, gikk til valg på eget konsulatvesen og etterhvert egen norsk utenriksminister

Unionsoppløsning (del 3)

1905

Kampsaken 1891, skremte kongen, svenske konservative og norske Høyre - unionen stod i fare. Svenske kongen nekter og sanksjonere vedtaket. Fra 1895 står V og Høyre på samme side om konsulatsaken. V & H gikk til forhandlinger mot Sverige "lyderikepunktene" fordi svenske statsministeren så Norge som underordnet Sverige. Regjeringen går av i protest. At kongen ikke utnevnte en ny norsk regjering ble deres utvei av unionen. Norges første folkeavstemning om unionsoppløsning. Karlstad-forhandlingene

Utvidet stemmerett

1908

Flerpartisystem
Stemmerett for mennesker som har mottatt fra fattigkassa

Demokratisering av kvinner

1913

Kvinner begynte å organisere seg i 1880-årene, krevde stemmerett på samme betingelser som menn. Kvinner var ikke regnet som velgere da Grunnloven ble vedtatt 1814, oppfylte derfor ingen krav for stemmerett. Selv om alle menn fikk stemmerett 1898, måtte kvinner vente. Utvidelsen kom 8 år senere, kun kvinner med inntekt og skatteevne. 1913 kvinner fikk alminnelig stemmerett, stemmeretten var nådd 40%. Stortingsvalget 1915 første alminnelig stemmerett for menn og kvinner.

Utvidet stemmerett for kvinner

1913

Etter unionsoppløsningen 1905 kom kvinner på banen og engasjerte seg i samfunnet. Kan være mye av grunnen til at utvidet stemmerett for kvinner kom så fort til Norge i motsetning til andre land

1. Verdenskrig

1914

Nøytrale, som Danmark og Sverige. Parter hadde interesse for norske varer. Norge havnet under økonomisk press når krigen brøt ut, næringslivet var avhengig av tilførsler fra Storbritannia. Påvirket av krigen på grunn av økonomiske og maritime utfordringer. Partene ønsket ulike varer, lettest å få ut av landet hvis det var fred.

Mellomkrigstiden

1918

Sosial og økonomisk krise, fiskeri- og skipsfartsnæringer opplevde kraftige fall, folket stod uten jobb og inntekt. Likt var det for jordbruksnæringene, mange mistet jobben og resulterte i en gjeldskrise. Arbeidsledighet og gjeld førte til vansker for staten, skatteinntektene til kommunene minsket. Sosiale og økonomiske forskjeller førte til splittelse i politikken. Industrien vokste, desentralisert. Nedrustet, ødeleggelsene skapte lav begeistring for militær makt. 1940 mistet selvstyre

2. Verdenskrig

1939

Norge erklærte seg nøytrale, ble allikevel okkupert. Norge måtte tilpasse seg tyske økonomiske prioriteringer. Utnyttet Norges ressurser som jernmalm. Høy inflasjon, påvirket norsk kjøpekraft. Innført rasjoneringspolitikk, distribusjon av varer skapte utfordringer for folk i dagliglivet. Alle norsk politiske partier ble forbudt unntatt NS. Quisling utnevnte seg selv som statsminister 9. april.

Etterkrigstiden - Innenriks

1945

Demokrati og ytringsfrihet isolert under krigen. Ønske om gjenoppbygging. AP - Etterkrigsprogram. Brobyggingspolitikk --> Vestvending. Kråkerøytalen: Innenriksproblem, redusere kommunistpartiet.
EF-avstemningen: Betydelig debatt og deltakelse fra ulike politiske grupper.
1968 oppgjøret: Utbygging av vannkraftverk i Altaelva. Kontroversielt spørsmål: Urfolksrettigheter, miljøvern og politiske endringer.
Kvinnefrigjørelsen: Protest mot patriarkatet, mangel på arbeidskraft i kvinnebransjene

Etterkrigstiden - Utenrikspolitikk

1945

Fokus gjenoppbygning og gjenreising av landet. "Tyske brente jords taktikk" skade på land og infrastruktur. Gjenoppbyggingen gikk fortere grunnet en bedre økonomi vekst. (Internasjonal stormaktskonflikt, norsk-politisk vestlending og uenighet om EU-medlemskap).

• Brobyggerpolitikk
• Vestvending (Marshallhjelp & NATO)
• Den kalde krigen
• Norge under kalde krigen (APs storhetstid, økonomisk vekst, oljenasjonen, velferdsstaten & kvinnekamp)
• EU-medlemskap & EØS-avtalen

Etterkrigstiden - Utenrikspolitikk (del 2)

1945

Velferdsstaten - En form for stat der regjeringen påtar seg ansvaret for å sørge for et generelt velferdsnivå og sosial sikkerhet for sine innbyggere.
Omfattende velferdsordning som økonomisk støtte, helsetjenester, utdanning og andre sosiale tjenester for å fremme velferd og sosial rettferdighet.

1968-Oppgjøret

1968

Samfunnet var i vekst fra 1945, 1968-oppgjøret kritiserte "vestlige samfunnet" (krig, forbruk, profitt og urettferdighet). Kjønnsdelt samfunn, oppgjør mot urettferdigheten med penger som fokus. Spørsmål om nok rikdom? Stor forskjell mellom fattige og rike. USA som alliert og Vietnamkrigen, spørsmål om USA som verdenspoliti mot kommunisme. 60-tallet og TVer, skaper reaksjoner og fører til opprøret.
*Mangel på likestilling
*Miljø
*EF-kamp
*Samer
*Homofili Opprøret viser misnøye i samfunnet