Demokratiseringsprosessen i Norge

Embetsmannstaten

1814

Embetsmannsstaten er en periode i norsk politisk historie
hvor embetsmenn styrte det norske statsapparatet. Embetsmenn dominerte både i Stortinget og den norske regjering fra Grunnloven ble skrevet i 1814 frem til parlamentarismen ble innført i 1884, da partipolitikken tok over.

Bøndene med overtall på stortinget.

1833

I 1833 fikk «bonde­opposisjonen» flertall i Stortinget ─ 45 bønder mot 20 embetsmenni ─ og kunne, i strid med den ikke parlamentariske rene embetsmannsregjeringen, med et visst hell føre videre allmuens gamle kamp mot embetsmennenes makt.

Kommunalt selvstyre

1837

Da det kommunale selvstyre ble innført 14. januar 1837, var dette et ledd i den norske uavhengighetsprosessen. Overføring av makt til lokalsamfunnene var en måte å bryte dominansen fra elitene i hovedstaden og utenlandsk innflytelse.

Thranebevegelsen.

1848

Thranebevegelsen var navnet på den første norske arbeiderbevegelsen, som ble oppkalt etter Marcus Thrane. Thranitterne argumenterte med at dersom arbeiderne fikk stemmerett, ville de få talsmenn på Stortinget og slik kunne endre lovene.

Aviser

1850

Den store ekspansjonen i norske aviser skjedde fra litt etter 1850 til omkring 1915 - både antall avisforetak og antall utgivelsessteder økte i denne perioden og avisene ble befestet som institusjoner i det industrialiserte samfunn.[5] Det er hovedsakelig to grunner til en enorm ekspansjon av aviser i denne perioden.

Dannelse av politiske partier.

1850

Allerede på midten av 1800-tallet ble det snakket om politiske partier i Norge, men dette var kun grupper som samlet seg om visse interesser. Innad i de ulike samfunnsklassene – bønder, borgere og embetsmenn – hadde de mange felles ønsker og behov.

Parlamentarismens gjennombrudd

1884

I 1884 ble starten på innføringen av parlamentarismen i Norge og markerer slutten på det som i historieskrivingen er kjent som «embetsmannsstaten». De folkevalgte delte seg i to partier, Venstre og Høyre, og i perioden frem til 1905 kjempet disse partiene særlig om rammeverket for unionen med Sverige.

Unionsoppløsning.

1905

Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Oppløsningen av unionen ble vedtatt av Stortinget 7. juni 1905. I Sverige regnes 26. oktober som dagen for unionsoppløsningen. Det var da kong Oscar 2 frasa seg den norske kronen.

Allmenn stemmerett

1913

Stemmeretten omfattet også retten til å velges til kommunestyret. I 1907 fikk kvinner begrenset stemmerett ved stortingsvalg. I 1910 ble det innført allmenn stemmerett ved kommunevalg, slik at kvinner kunne stemme på lik linje med menn. I 1913 ble det vedtatt allmenn stemmerett ved stortingsvalg.