-
Period: to
Befolkningsvekst
Folketallet ble fordoblet p.g.a redusert barnedødelighet, bedre kosthold, og mer kunnskap om helse/sykdommer. Poteten og silden ble viktige matvarer -
Grunnloven
Norges grnnlov ble laget og menn med jord/penger fikk stemmerett. -
Period: to
Demokratiseringsprossen i Norge
-
Formanskapsloven innføres
På 1830-tallet begynte norske bønder å ta i bruk stemmeretten sin, og for bonderepresentantene var det lokale selvstyret en hovedsak på stortingssamlingene. I 1836 vedtok Stortinget formannsskapsloven. Etter en hard politisk kamp fikk Norge den 14. januar 1837 nye lover om formannskap på landet og i byene, formannskapslovene. -
Thranebevegelsen
Sosialisten og arbeiderlederen Marcus Thrane var i 1849 den første som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn. Thranebevegelsen ble nedkjempet, men blir i norsk historie stående som en tidlig forløper for klassekampen i det moderne industrisamfunnet. -
Period: to
Fiske
overgangen fra snøre til garn/not gjorde at en fikk mer fisk, i tillegg fik vi større båter og mer motoriserte fartøy. -
Period: to
Urbanisering og utvandring
P.g.a befolkningsvekst ble det overbefolket på landsbygda og angel på jord å dyrke, dette førte til at folk flyttet til byene for å ta seg jobb i de nye industriene og så mange som 800 000 flyttet til USA for å komme ut av fattigdom og få jord å dyrke.
i 1801 leved 10% av befolkningen i byer og i 1900 til over 35%
I Kristiana økte folketallet fra 9000 i 1801 til 230 000 i 1901.
Etter 1880 retunerte ca. 1/4 av alle tilbake. -
Jødeparagrafen oppheves
Ifølge § 2 i Grunnloven hadde ingen jøder lov til å oppholde seg i Norge. Men etter en prosess som startet på slutten av 1830-tallet, opphevet Stortinget paragrafen i 1851. Det var Henrik Wergeland som tok initiativet til å fjerne paragrafen, og han kjempet iherdig for få få det gjennom til han døde i 1845. -
Period: to
Trelastnæringen
Tømmereksport har alltid vært viktig for Norge, men det har gått opp og ned. dette av forskjellige grunner som Napoleons kriger, og høye tollsatser. etter hvert ble tollsatsene satt ned og etterspørselen økte og dampsaga kom til syne denne var mer effektiv og gjord at sagbrukene ikke lenge trengte å være ved en elv og samtidig med utbygging av infrastruktur ble trelastnæringen mer effektiv. -
Ekspansjon og omstilling i skipsfarten
Norge var blant verdens største sjøfartsnasjoner og omstillingen fra seil til damp var revolusjonerende -
Høyre stiftes
\Høyre ble dannet i forbindelse med vetostriden i 1884. Partiet var en reaksjon på de endringene som kom etter innføringen av parlamentarismen og stemmerettsutvidelsen i 1884. -
Delvis stemmerett for menn
I 1884 vedtok Stortinget å endre stemmerettsparagrafen i Grunnloven, § 50, slik at alle menn som betalte en viss minsteskatt, fikk stemmerett. Ved valget i 1894 nådde valgdeltakelsen et historisk høydepunkt idet 91 av 100 av de som hadde stemmerett, deltok. De nye reglene doblet antall stemmeberettigede i byene. -
Venstre stiftes
Venstre er Norges eldste politiske parti. Partiet sto bak innføringen av parlamentarismen, og var i sin tid den fremste eksponenten for motkrefter som målrørsla, bondeopposisjonen og den tidlige arbeiderbevegelsen. -
Embetsmannsstaten faller
Kongen hadde i praksis like mye makt etter 1814 som han hadde under det gamle eneveldet. Han hadde blant annet rett til å legge ned veto på alle forslagene stortinget kom med, og erklære dem for ugyldige. Da Stortinget vedtok møteplikt for statsrådene, la kong Oscar ned veto fire ganger. Etter en lang kamp mellom Stortinget og kongen og hans embetsmenn, også kalt vetostriden, blir regjeringen dømt ved riksrett, og 1. mars går statsminister Christian Selmer av. -
Parlametnarismen innføres i Norge
Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Parlamentarisme betyr at regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget, og at regjeringen må gå av, dersom den ikke har tillit fra stortingsflertallet. Høyre godtok parlamentarismen først etter 1905 -
Arbeiderpartiet stiftes
Det forenede norske Arbeiderparti, senere Det norske Arbeiderpartiet og Arbeiderpartiet, ble stiftet 21. august 1887. De første årene var kampen for allmenn stemmerett partiets viktigste sak. -
Fyrstikkarbeiderstreiken
- oktober 1889 gikk 455 kvinner fra Grønvold og Bryn fyrstikkfabrikk til spontanstreik etter at arbeidsgiveren hadde senket lønna fra 6 til 5,5 øre pr. pakket gross (144) fyrstikker. Kjente personer, som Fernanda Nissen og Bjørnstjerne Bjørnson, støttet aktivt streiken.
-
Allmenn stemmerett form menn
Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn som på valgdagen hadde fylt 25 år. Menn som gikk på fattigkassen, hadde fremdeles ikke lov til å stemme. Grunnlovsendringen førte til at 19 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved valget i 1900. -
LO og Norsk arbeidsgirverforening stiftes
Fagforeningene som den nye arbeiderklassen hadde stiftet, dannet 1. april 1899 paraplyorganisasjonen Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, LO.
Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) ble stiftet som et mottrekk til stiftelsen av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon året før. Formålet var blant annet å opprettholde gode og varige forhold mellom arbeidsgivere og arbeidere, unngå og ordne arbeidstvister og å veilede arbedsgiverne om lønns- og arbeidsvilkår. -
Unionsoppløsning
Norge ble løsrevet fra unionen fra Sverige. -
Norge blir en egen stat
Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen mellom Norge og Sverige. Ved en folkeavstemning stemte 368 208 ja til unionsoppløsning, mens 184 stemte nei. Bare menn hadde rett til å stemme, men 244 765 kvinner hadde støttet unionsoppløsningen gjennom en underskriftskampanje. -
Folket velge monarki som styreform
I en folkeavstemning 13. november ble folket spurt om de var enig i at prins Carl av Danmark skulle bli Norges konge. I praksis var dette et spørsmål om folket ønsket monarki eller republikk som styreform. I alt 259 563 stemte for å gi prins Carl norsk kongetittel, mens 69 264 stemte imot. Prinsen skiftet navn til Haakon VII da han ankom Norge. -
Begrenset stemmerett for kvinner
Kvinner fra borgerskapet og middelklassen fikk stemmerett og kunne stille til valg til Stortinget i 1907. Grunnlovsendringen førte til at 32 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved stortingsvalget i 1909.
