-
Flåteranet
Flåteranet i 1807 hadde sted under Napoleons krigen der Storbritannia bombarderte København og ranet den Dansk-Norske flåten. Da flåteranet førte da til at Danmark-Norge ble med Frankrike i Napoleons krigen, etter det ble kontakten mellom Storbritannia og Danmark-Norge kuttet. Når Norge ble rammet av avsperring av kystlinjen deres så ble forhandling med ,at svekket som skapet hungersnød i Norge blant fattige. Dette var en av grunnene til at Danmark-Norge ble splittet i to i 1814 -
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene foregikk fra 1802 til 1815. Frankrike ville invadere Storbritannia med en stor flåte. Storbritannia vant slaget. Storbritannia gikk til angrep Danmark og vant. Danmark-Norge ville derfor være allianse med Napoleon. Storbritannia stoppet all import til Norge fra sjøen med flåten sin. Sverige var på lag med Storbritannia. Når Napoleon tapte skulle Sverige få Norge i belønning for at de kriget med Britene. Da var Norge i union med Sverige i stedet for Danmark. -
Kielfreden
Kielfreden var en fredsavtale mellom Sverige og Danmark som sa at Danmark ga fra seg Norge til Danmark. Kieltrakten ble signert 14. Januar 1814. Norge skulle ligge under det svenske kongens herredømme. Kielfreden skulle skape fred i Norden og skape nye handelslinjer. Norge var misfornøyd med kielfreden og et opprør ble startet av Danmarks arveprins, Christian Fredrik som var stattholder i Norge. -
17. Mai
I 1814 fikk Norge egen grunnlov. Før 1814 var Norge i union med Danmark i over 400år. Så i 1814 ble Norge et selvstendig land og det var da vi fikk en egen konge. Etter noen måneder i 1814 ble Norge tvunget inn i en union med Sverige. Den første 17. mai feiringen ble feiret i 1820 årene. Kong Karl Johan likte ikke at de feiret 17. mai så han gjorde det han kunne for å stoppe det. Han satte inn soldater for å spre en folkemengde på Stortorget i Kristiania(Oslo) på 17. mai i 1829. -
Period: to
Embedsmannsstaten
Den mektigste gruppen i det Norske samfunnet mellom 1814 til 1884. Embedsmenn blir ansatt av staten for å styre den Norske stat. Embedsmennene deles opp i forskjellige roller som utgjør arbeidet i styre. Disse rollene er: Utøvende makt, Regjernings Statsapparat, Dømmende Makt og Retts Apparatet. Embedsmennene fikk bare stemmerett fordi at de var ansatt i staten mens andre fikk stemmerett fordi at de hadde mye land. -
Formannskapslovene
John Neergaard kom med forslaget om formannskapslovene i 1833, men formannskapslovene ble vedtatt i 1837. Da ble Norge delt opp i distrikter. Da skulle det også bli et formannskap som styrte distriktene. Distriktene blir i dag kalt kommune. -
Period: to
Thrane bevegelsen
Thranebevegelsen var det første navnet på den norske arbeidsvegelsen oppkalt av Marcus Thrane. Hvis arbeidene fikk stemmerett, ville de kunne endre lovene for de ville få talsmenn på stortinget. De ønsket også at skolen skal bli lik som alle andre skoler. -
Period: to
Industrialiseringen og utvandring til Amerika
Utvandringen ble regelmessig fra 1830-årene. 28 000 mennesker vandret ut av landet i toppåret 1882. 8000 mennesker utvandret til sammen fram til 1920-årene. En fjerdedel av utvandrerne reiste etter hvert hjem igjen. -
Lov om årlig storting
Årlige stortinget innføring i 1869 var veldig viktig, innføringen var viktig fordi stortinget fikk større muligheter til å øve innflytelse på regjeringen og kontroll med va den gjorde. Før ble stortinget samlet hvert tredje år. I 1969 ble det inngått en allianse mellom Sverdrup og søren jaabæk, etter opposisjonen hadde vunnet valget i 1968. -
Period: to
Vetostriden
Vetostriden var debatten om kongens vetorett i lovsaker, som foregikk i Norge i periodene 1814–1824 og 1880–1884. Med vetorett menes kongens eller andre organers rett til enten å godkjenne eller nekte å godkjenne lovvedtak i nasjonalforsamlingen. -
Period: to
Statsrådssaken
Statsrådsaken var en konflikt om hvorvidt statsrådene skulle ha adgang til stortinget. Det utviklet seg til spørsmålet om regjeringen måtte ha støtte fra flertallet på stortinget. Striden begynte å bli seriøs på slutten av 1860-tallet den ble avsluttet i 1884. Saken var kjernen i en forfatningsstid mellom konge/regjering og konservative på stortinget. -
Norsk kvindesaksforening
Kvinnesaksforening er en forening fylt med damer som kjemper for rettigheter. Kvinnesaksforeningen ble stiftet av lærerinnen Gina Krog og venstremannen Hagbard E. Berner den 28. juni 1884. Stiftelsen ble bekjentgjort i de største avisene 12. november samme år. -
Johan Sverdrup ble statsminister
Johan Sverdrup ble Norges første statsminister, han ble født i Tønsberg og representerte det politiske partiet Venstre. Han var statsminister fra 1884-1889. Han er veldig kjent og har blant annet et oljefelt i Nordsjøen oppkalt etter seg. Han er nok den eneste statsministeren som har gått fra journalist til statsminister og ikke motsatt. -
Innføring av parlamentarismen
I 1884 vant opposisjonen på Stortinget en maktkamp mot kongen og regjeringen. Denne kampen endret det politiske systemet i Norge. Den såkalte «forfatningsstriden» handlet om maktfordeling og styrkeforholdet mellom de ulike statsmaktene. Spørsmålet var om kongen skulle kunne stanse grunnlovsvedtak som ble gjort av Stortinget. Derfor var det også en kamp om hvor grensene gikk for folkestyret. Resultatet av forfatningsstriden i 1884 var gjennombruddet for parlamentarismen i Norge. -
Venstre og Høyre blir stiftet
Høyre ble stiftet 25 august 1884 etter innføringen av parlamentarismen i Norge.
Venstre vart stiftet 28. Januar . 1884. Venstre er et liberalt parti og tilhører den borgerlige blokken. -
Arbeiderpartiet ble grunnlagt
Partiet ble stiftet i Arendal i 21-22 August 1887. Det har vært det største partiet i alle valg fra 1927 og er det fortsatt. Det originale navnet var “Det Forente Norske Arbeiderparti” som kan forkortes til “DNA”, navnet byttet de i 2011 til “Arbeiderpartiet” som kan forkortes til “AP”. I 1961 brøt en del av AP il å danne en mer venstre side som hette for SF (senere SV), dette gjorde at de “tokk” stemmere ifra AP som ville bli mer radikal, dette ser vi godt på 1970-årende. -
Allmenn stemmerett for menn
I 1814 kunne kun embedsmenn, selveide bønder og handelsborgere stemme, de var kun menn.
I 1884 kunne alle menn som betalte en viss minsteskatt stemme.
Til slutt ble det alminnelig stemmerett til alle menn over 25 år i 1898. -
Unionsoppløsningen
Unionen mellom Svergie og Norge ble oppløst ensidig av Norge den 7 juni 1905.
Unionen ble oppløst på grunn av flere år med uenigheter. Oppløsningen tok plass på stortinget 7 juni 1905.
