-
Embetsmannstaten
Embetsmenn dominerte i politikk og administrasjon fra 1814-84
De hadde et landsomfattende nettverk, herredømme over kunnskap, forvaltning og jus og bundet sammen med kultur, utdannelse og språk. -
Grunnloven
Norge erklærer seg selvstendig i 1814, og det blir opprettet et eget norsk forsvar. Grunnloven undertegnes 17. mai 1814, og Christian Fredrik velges til konge. Om lag 40 % av den mannlige befolkningen får stemmerett etter den nye grunnloven. Husmenn, tjenere, arbeidsfolk og kvinner får ikke stemmerett. Folkesuverenitet, maktfordeling og trykkefrihet blir tre av de viktigste prinsippene i Grunnloven -
Formannskapslovene
Sikret selvstyret og politisk trening -
Thranebevegelsen
Thranebevegelsen var politiske reformforeninger stiftet etter initiativ fra Marcus Thrane for å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn. Den første foreningen ble stiftet i desember 1848, deretter ble det etablert foreninger over hele Norge. -
Grunnloven endres uten kongens godkjennelse
I 1880 ble det vedtatt at statsrådene skulle møte i stortinget i tillegg til at grunnloven nå kunne endres uten Kongens godkjennelse. -
Parlamentarismen
Parlamentarismen er et styresett som gir parlamentet (Stortinget) kontroll over den utøvende makt (regjeringen). Hvis et flertall i Stortinget vedtar at de ikke lenger har tillit til regjeringen, må den gå av. Tradisjonelt har 1884 vært regnet som gjennombruddsåret for parlamentarismen i Norge.
Johan Sverdrup (Parlamentarismens far) kjempet for at «all makt» skulle samles til debatt i Stortinget, og det førte til parlamentarismens første gjennombrudd i 1884. -
Menn over 25 får stemmerett
I 1898 ble det vedtatt på Stortinget at alle voksne menn over 25 år skulle være stemmeberettiget. -
Svensknorsk union oppheves
I 1905 vedtok Stortinget en lov om eget norsk konsulatvesen, men kongen skrev ikke under. 7. juni erklærte Stortinget at unionen med Sverige hadde opphørt. -
Kvinner får stemmerett
I 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett
