-
Eidsvoll mennene signerer grunnloven
Grunnloven av 1814 ga stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder. Da nordmenn i 1815 for første gang skulle velge Storting, hadde bare 6,5 prosent av folket stemmerett. Alle var menn. -
Formannskapslovene innføres
På 1830-tallet begynte norske bønder å ta i bruk stemmeretten sin, og for bonderepresentantene var det lokale selvstyret en hovedsak på stortingssamlingene. I 1836 vedtok Stortinget formannsskapsloven. Etter en hard politisk kamp fikk Norge den 14. januar 1837 nye lover om formannskap på landet og i byene, formannskapslovene. -
Thranebevegelsen
Sosialisten og arbeiderlederen Marcus Thrane var i 1849 den første som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn. Thranebevegelsen ble nedkjempet, men blir i norsk historie stående som en tidlig forløper for klassekampen i det moderne industrisamfunnet. -
Jødeparagrafen oppheves
Ifølge § 2 i Grunnloven hadde ingen jøder lov til å oppholde seg i Norge. Men etter en prosess som startet på slutten av 1830-tallet, opphevet Stortinget paragrafen i 1851. Det var Henrik Wergeland som tok initiativet til å fjerne paragrafen, og han kjempet iherdig for få få det gjennom til han døde i 1845. -
Venstre stiftes
Venstre er Norges eldste politiske parti. Partiet sto bak innføringen av parlamentarismen, og var i sin tid den fremste eksponenten for motkrefter som målrørsla, bondeopposisjonen og den tidlige arbeiderbevegelsen. -
Embetsmannstaten faller
Kongen hadde i praksis like mye makt etter 1814 som han hadde under det gamle eneveldet. Han hadde blant annet rett til å legge ned veto på alle forslagene stortinget kom med, og erklære dem for ugyldige. Da Stortinget vedtok møteplikt for statsrådene, la kong Oscar ned veto fire ganger. Etter en lang kamp mellom Stortinget og kongen og hans embetsmenn, også kalt vetostriden, blir regjeringen dømt ved riksrett, og 1. mars går statsminister Christian Selmer av. -
Høyre stiftes
Høyre ble dannet i forbindelse med vetostriden i 1884. Partiet var en reaksjon på de endringene som kom etter innføringen av parlamentarismen og stemmerettsutvidelsen i 1884. -
Parlamentarismen innføres i Norge
Johan Sverdrup (1816–1892) «den norske parlamentarismens far».
Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Parlamentarisme betyr at regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget, og at regjeringen må gå av, dersom den ikke har tillit fra stortingsflertallet. Høyre godtok parlamentarismen først etter 1905. -
Delvis stemmerett for menn
I 1885 var det for første gang hemmelige valg i Norge. Valgurne fra Kragerø.
I 1884 vedtok Stortinget å endre stemmerettsparagrafen i Grunnloven, § 50, slik at alle menn som betalte en viss minsteskatt, fikk stemmerett. Ved valget i 1894 nådde valgdeltakelsen et historisk høydepunkt idet 91 av 100 av de som hadde stemmerett, deltok. De nye reglene doblet antall stemmeberettigede i byene. -
Arbeiderpartiet stiftes
Det forenede norske Arbeiderparti, senere Det norske Arbeiderpartiet og Arbeiderpartiet, ble stiftet 21. august 1887. De første årene var kampen for allmenn stemmerett partiets viktigste sak. -
Fyrstikkarbeiderstreiken
Fernanda Nissen (1862–1920), kvinnesakskvinne og arbeiderpartipolitiker.
24. oktober 1889 gikk 455 kvinner fra Grønvold og Bryn fyrstikkfabrikk til spontanstreik etter at arbeidsgiveren hadde senket lønna fra 6 til 5,5 øre pr. pakket gross (144) fyrstikker. Kjente personer, som Fernanda Nissen og Bjørnstjerne Bjørnson, støttet aktivt streiken. -
Allmenn stemmerett for menn
Stortingsbygningen i Oslo sentrum er tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet og sto ferdig i 1866.
Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn som på valgdagen hadde fylt 25 år. Menn som gikk på fattigkassen, hadde fremdeles ikke lov til å stemme. Grunnlovsendringen førte til at 19 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved valget i 1900. -
LO stiftes
Fagforeningene som den nye arbeiderklassen hadde stiftet, dannet 1. april 1899 paraplyorganisasjonen Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, LO. -
Norsk arbeidsgiverforening stiftes
Axel Krefting (1859–1932) var administrerende direktør i NAF fram til 1918.
Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) ble stiftet som et mottrekk til stiftelsen av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon året før. Formålet var blant annet å opprettholde gode og varige forhold mellom arbeidsgivere og arbeidere, unngå og ordne arbeidstvister og å veilede arbedsgiverne om lønns- og arbeidsvilkår. -
Slutt på unionen mellom Norge og Sverige
Postkort fra 1905.
Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen mellom Norge og Sverige. Ved en folkeavstemning stemte 368 208 ja til unionsoppløsning, mens 184 stemte nei. Bare menn hadde rett til å stemme, men 244 765 kvinner hadde støttet unionsoppløsningen gjennom en underskriftskampanje. -
Folket velger monarki som styreform
Den 25. november 1905 steg den nye norske kongefamilien i land på Vippetangen i Kristiania (Oslo).
I en folkeavstemning 13. november ble folket spurt om de var enig i at prins Carl av Danmark skulle bli Norges konge. I praksis var dette et spørsmål om folket ønsket monarki eller republikk som styreform. I alt 259 563 stemte for å gi prins Carl norsk kongetittel, mens 69 264 stemte imot. Prinsen skiftet navn til Haakon VII da han ankom Norge. -
Begrenset stemmerett for kvinner
Stortingsvalg, 1909.
Kvinner fra borgerskapet og middelklassen fikk stemmerett og kunne stille til valg til Stortinget i 1907. Grunnlovsendringen førte til at 32 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved stortingsvalget i 1909. -
Første kvinne på stortinget
Anna Georgine Rogstad (1854–1938)
Den første kvinnen som tok sete i Stortinget, var Anna Rogstad. Som kvinnesakskvinne var hun selv med på å drive fram endringene i stemmerettsreglene som gjorde at hun kunne stille til valg i 1909. -
Allmenn stemmerett innføres
Gina Krog (1847–1916) var sentral i organiseringen av den norske kvinnebevegelsen, særlig i kampen for kvinners rett til å stemme.
Norge innfører som det tredje landet i verden stemmerett for kvinner på lik linje med menn. Nå har alle voksne over 25 år stemmerett.
