Demokratisering av Norge 1814-1913

Embetsmannsstaten og vern av Grunnloven

1814

I 1814 gikk vi inn i året som en del av Danmark-Norge og ut av året som en stat i en union med Sverige. Grunnloven ble skrevet på Eidsvoll på 17. mai i 1814. Det viktigste resultatet av dette var at kongen måtte gi slipp på eneveldet og da delte makta med folket. Nå kunne byborgere, embetsmenn og bønder velges inn på stortinget.

Karl Johan

1818

Karl Johan blir en svensk- norsk konge

Motkulturene

1820

Motkulturene var imot en union med Sverige og ikke minst embetsmennene sine politiske holdninger. De var også i mot bykulturene. Det er fem forskjellige bevegelser som regnes med til motkulturene, som er folkehøyskolebevegelsen, de frilynte ungdomslagene,de lekmannskristne og avholdsbevegelsen og landsmålstilhengerne. Bakgrunnen for motkulturen var å få en bedre folkeopplysning, utbygging av skolen og aviser.

Bøndene i flertall på stortinget

1833

Bøndene kom for alvor inn i norsk politikk. For første gang ble det flere bønder enn embetsmenn på stortinget.

Kommunalt selvstyre

1837

Et viktig mål for bøndene på stortinget var å kunne redusere statens utgifter sånn skattenivået kunne holdes på et lavt nivå. Videre ønsket bøndene et enda større lokalt politisk selvstyre.

Thranebevegelsen

1848

Thranes arbeiderforeninger ble Norges første politiske massebevegelsen med lokalforeninger fra Østlandet, Sørlandet og Trønderlag.

Avisenes nye samfunnsrolle

1850

Fra 1814 til 1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge. Avisene kunne ha en samfunnskritisk profil. Dette ble til titler som Statsborgeren, Patrouillen, Den Bergenske Kontrollør og Den frimodige.

Parlamentarismens gjennombrudd

1884

Parlamentarismen ble innført i 1884. Parlamentarisme er at en regjering må ha støtte fra et flertall på Stortinget. Årsaker til dette gjennombruddet er: Statsrådene ble fradømt embetene sine eller fikk bøter. Alle måtte fratre som statsråder.

Dannelse av partier

1898

I 1884-1898 ble politiske partier innført. Partiet Venstre kom i 1884. Disse kjempet for at Stortinget skulle ha makt. Partiet Høyre kom også i 1884. Disse kjempet for at kongen og regjeringen skulle ha mest makt. I 1887 kom Arbeiderpartiet som er et resultat av Thranebevegelsen. I 1898 ble det en allmenn stemmerett for menn.

Unionsoppløsningen

1905

Norge gikk ut av en union med Sverige og ble et selvstendig land. En av årsakene til dette var at Utenrikspolitikken viste seg til å bli et problem for unions forholdet.

Utvidelse av stemmerett

1913

Grunnloven i 1814 ga stemmerett til menn over 25 år, hvis de hadde embete, eide en gård eller grunn i en by, eller eide skattebar jord. Etterhvert fikk alle menn stemmerett hvis de betalte skatt. Dette var før allmenn stemmerett for menn over 25 år ble innført i 1898. Kvinnene fikk allmenn stemmerett i 1913.