-
grunnloven
I 1814 hadde Norge den bredeste stemmeretten i Europa. Mellom 40 og 45 prosent av norske menn kunne delta i stortingsvalgene.
Utsendingene på Eidsvoll ga norske mannlige statsborgere som hadde fylt 25 år, stemmerett, men alder var ikke det eneste kravet. Retten var begrenset til visse grupper: Alle statens embetsmenn hadde stemmerett. Dette gjaldt amtmenn, dommere, prester og offiserer, men også universitetsprofessorer og regjeringens statsråder. -
formannskapsloven
På 1830-tallet begynte norske bønder å ta i bruk stemmeretten sin, og for bonderepresentantene var det lokale selvstyret en hovedsak på stortingssamlingene. I 1836 vedtok Stortinget formannsskapsloven. Etter en hard politisk kamp fikk Norge den 14. januar 1837 nye lover om formannskap på landet og i byene, formannskapslovene. -
thranebevegelsen
Marcus Møller Thrane
Sosialisten og arbeiderlederen Marcus Thrane var i 1849 den første som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn. Thranebevegelsen ble nedkjempet, men blir i norsk historie stående som en tidlig forløper for klassekampen i det moderne industrisamfunnet. -
parlamentarisme
I årene etter 1814 utviklet det seg en maktkamp mellom kongen og Stortinget. (Vi skal huske at Norge på denne tiden var under en svensk konge.) Kongen kunne nedlegge utsettende veto mot Stortingets lovvedtak. Stortinget på sin side bestemte nivået på skatter og avgifter og bevilgningene over statsbudsjettet. Uten penger fra Stortinget var det lite kongen kunne gjennomføre. Kongen valgte selv medlemmene av den norske regjering uten hensyn til sammensetningen av Stortinget. -
høyre stiftes
Høyre ble dannet i forbindelse med vetostriden i 1884. Partiet var en reaksjon på de endringene som kom etter innføringen av parlamentarismen og stemmerettsutvidelsen i 1884. -
allmenstemmerett for menn
Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn som på valgdagen hadde fylt 25 år. Menn som gikk på fattigkassen, hadde fremdeles ikke lov til å stemme. Grunnlovsendringen førte til at 19 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved valget i 1900. -
slutt på union med sverige
Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen mellom Norge og Sverige. Ved en folkeavstemning stemte 368 208 ja til unionsoppløsning, mens 184 stemte nei. Bare menn hadde rett til å stemme, men 244 765 kvinner hadde støttet unionsoppløsningen gjennom en underskriftskampanje. -
samlingssregering
Einar Gerhardsens første regjering, også kalt Samlingsregjeringen, satt fra 25. juni til 5. november 1945. Regjeringen tok over etter Nygaardsvold-regjeringen da den gikk av etter frigjøringen, og fungerte som en overgangsregjering fram til valget høsten 1945. -
Parlamentarismen inn i Grunnloven
Parlamentarismen har vært praktisert i Norge siden 1890-årene, men først den 20. februar 2007 ble parlamentarismen skrevet inn i Grunnloven.