Demokratisering 1814-1913

Nye partier

1111

Partiet Venstre oppsto og en av deres viktigste kampsaker var utvidet stemmerett. Dette fikk de til, samt vedtatt likestilling av landsmålet, innført sjuårig folkeskole og mer.Men venste var et sammensatt parti med delte meninger. Høyre tjente på dette og fikk flere medlemmer, bla bønder og folk i middelklassen, ønsket ikke allmenn stemmerett. Arbeiderpartiet blir dannet: allmenn stemmerett

Norges grunnlov

1814

Norges grunnlov ble vedtatt. Den bygde på viktige tanker fra opplysningstiden, slik som folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter.
Men ikke alle hadde stemmerett, det var kun menn over 25 år, embetsmenn, eller menn som eide jord eller menn som hadde leid jord i lenger enn fem år. Samtidig som grunnloven kom, vokte en nasjonalfølelse frem

Karl Johan blir konge over Sverige og Norge

1818

Dette året ble Karl Johan innsatt som konge over Sverige og Norge

Vern av grunnloven

1818

Da Karl Johan ble konge foreslo han flere endringer av Grunnloven som ville styrke hans makt på bekostning av Stortinget. Bla. at stortinget skulle samles sjeldnere, kongen skulle ha absolutt veto.
Stortinget, (dominert av embetsmenn) avslo endringsforslagene. Dette vernet av grunnloven kalles ofte for Grunnlovskonservatismen. Pos: forsvarte tingets og folkets makt. Neg: vanskelig å fjerne negative sider ved g.loven, slik som jødeparagrafen.
Men var viktig for å skape en avstand fra Sverige.

Bøndene i flertall på Stortinget

1833

I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Det var nå flere bønder som var enige i at man trengte flere av "sine egne" på Stortinget og ikke bare embetsmenn til å styre over seg.
John Neergaard var bonde og var også Stortingsrepresentant. Han ga ut en bok (ola-boka) som hadde det budskap om at bønder måtte stemme på bønder ved stortingsvalgene. Fordi så lenge embetsmennene utgjorde et flertall på stortinget ville ikke bøndene klare å bedre sine levekår.

Kommunalt selvstyre

1837

Et viktig mål for bøndene på Stortinget var å redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på et lavest mulig nivå. De ønsket også større lokalt politisk selvstyre. Dette lyktes de med i 1837, da Stortinget vedtok formannskapslovene som gikk ut på at alle kommuner og byer skulle ha et folkevalgt kommunestyre. Styret var direkte. Innbyggerne kunne nå avgjøre saker som angikk lokalmiljøet, samtidig fikk flere politisk erfaring og motivasjon til å prøve seg i rikspolitikken.

Motkultuerer - Lekmannsbevegelsen

1842

Lekmannsbevegelsen sto i opposisjon mot embetsmannskulturen ved at den lot vanlige mennesker forkynne Guds ord. Frem til 1842 hadde dette nemlig vært forbudt uten godkjenning fra sogneprest. Bevegelsen tok avstand fra ball, alkohol i motsettning til embetsmannskulturen.
Slike motkulturer skapte sosiale fellesskap og ga vanlige mennesker organisasjonserfaring. Denne erfaringen fikk igjen betydningfor den politiske deltakelsen i samfunnet.

Thranebevegelsen

1848

Arbeidsforening stiftet av Marcus Thrane i 1848. Foreningen ble Norges første politiske massebegelse med nærmere 30 000 medlemmer på det meste. Foreningen besto for det meste av håndtverkere, arbeidere, husmenn og småbrukere. De var opptatt av allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår.
Thrane ble arrestert i 1851 ettersom myndighetene fryktet at bevegelsen hans skulle utvikle seg i revolusjoner retning. Dette førte til at bevegelsen ebbet ut.

Avisene fikk etterhvert en ny samfunnsrolle.

1860

De første norske avisene i Norge ble etablert i 1760-årene,men med sensur.Grunnloven1814 sa at det skulle være trykkefrihet (paragf100), dog med begrensninger: forbud mot ærekrenkelse,forakte religionen og mot usømmelig innhold. Men paragrafen åpnet for at avisene kunne være samfunnskritiske. Dermed oppsto det aviser med en slik profil.Etterhvert fikk også kongen mindre innflytelse.I 1920 var det 250 aviser/magasiner. Bidro til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring.

Embetsmannsstaten

1884

I perioden fra 1814 og frem til nå (1884) var Norge preget av det man kaller en embestmannsstat. Dette er et begrep man brukte om det politiske Norge i denne perioden. På denne tiden hadde embetsmennene en dominerende rolle i styret av landet. En embetsmann var utnevnt av kongen til en høy statlig stilling. Det var også kun kongen som kunne si opp en embetsmann. I den første tiden etter 1814 var nærmest alle viktige statlige stillinger i Norge besatt av embetsmenn. (utdanning fra Danmark.)

Parlamentarismens gjennombrudd

1884

I 1886 utgjorde bøndene flertallet på Stortinget, over halvparten av rep var bønder.I 1871 vedtok Stortinget at det skulle samles hvert år for å stå sterkere ovenfor regjering og kongen.Tidligere besto regjeringen av kongens menn.Men i 1884 fikk Johan Sverdrup mulighet til å danne regjering (dette var ettersom kongen innså at det ikke var mulig for ham å danne regjering), han var lederen for stortingsflertallet.Dette regnes som gjennombruddet for framveksten av et parlamentarisk system i Norge.

Kvinners stemmerett

1913

I 1913 fikk kvinner stemmerett i Norge. Norge var et av de første landene som innførte allmenn stemmerett for kvinner.