Demokratiseringen

Grunnloven

1814

I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige.

Formannskapslovene innført

1837

Forslaget om å innføre en formannskapslov kom i 1833 fra bonderepresentanten John Neergaard. Dette forslaget samlet 25 underskrifter og gikk ut på at hver kommune skulle styres av et formannskap ved svært vide fullmakter. Dette forslaget ble imidlertid nektet sanksjon av Kongen i statsråd. Loven var en del av et større program for bondekommunalisme, nemlig større lokalt selvstyre og overføring av makt fra byene og byborgere og overføring av skattebyrder fra herredene til byene.

De første partiene

1884

De første politiske partiene i Norge ble stiftet mot slutten av 1800-tallet. De tre partiene Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet representerte ulike syn på hvordan samfunnet skulle styres og utvikles. Mens Høyre fikk sin støtte fra embetsmennene og mange velgere i byene, sluttet bøndene og den nye borgerklassen i byene opp om Venstre. Arbeiderpartiet representerte den voksende industriarbeiderklassen.

Parlamentarismen innføres

1884

Parlamentarisme går ut på at regjeringen er høyeste myndighet i landet. I 1884 vant opposisjonen på Stortinget en langvarig maktkamp mot kongen og regjeringen. Denne kampen endret det politiske systemet i Norge.

Arbeiderpartiet

1887

Det Forenede norske Arbeiderparti ble stiftet 21.–22. august 1887 i Arendal. I løpet av ett år var imidlertid ledelsen i partiet flyttet til Kristiania, der Den sosialdemokratiske Forening var blitt stiftet to år tidligere med Christian Holtermann Knudsen og Carl Jeppesen som førende skikkelser. Arendals-møtet vedtok ikke noe sosialistisk program, men stilte opp alminnelig stemmerett som det dominerende politiske krav.

Trygd

1894

Trygdeloven og Ulykkestrygden kommer til industriarbeiderne

Union med Sverige

1905

Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Oppløsningen av unionen ble vedtatt av Stortinget 7. juni 1905. I Sverige regnes 26. oktober som dagen for unionsoppløsningen. Det var da kong Oscar 2 frasa seg den norske kronen.

Kvinner får stemmerett

1913

I 1913 fikk kvinner i Norge stemmerett på like vilkår som menn. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet for dette i over 30 år. Norge var et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner.