-
Period: to
Motkulturene
Motkulturene var en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. Et ungdomslag som samlet folk til folkedans og andre aktiviteter basert på norske tradisjoner, i motsetning til embetsmenns mer kontinentale levemåte. Målbevegelsen arbeidet for et norsk skriftspråk, mens embetsmennene skrev på dansk.
Motkulturene skapte sosiale fellesskap og ga vanlig mennesker organisasjonserfaring. -
Period: to
Embetsmanns-staten
Embetsmenn hadde en dominerende rolle i styret av landet. En embetsmann var utnevnt av kongen til en høyere statlig stilling. De ble den mest dominerende gruppen på Stortinget; de var statsråder, amtmenn, dommere, prester og høyere offiserer.
Mange av disse hadde universitetsutdanning. -
Period: to
Aviser
Aviser ble mer og mer populært og forskjellige aviser begynte å trykke flere og flere saker. Det ble etablert nye avisredaktører og trykkefriheten som kom i Grunnloven ble godt brukt. Selv om trykkefriheten fantes var det likevel regler om at man ikke kunne trykke noe som ville være ærekrenkelse mot andre. Sammen bidra det disse mediene til folkeopplysning, nasjonsbygging og en større politisk bevisstgjøring. -
Norge får sin grunnlov
Norge får sin egen grunnlov. Den var bygd på viktige prinsipper fra opplysningstiden, som folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter. -
Vern av grunnloven
Embetsmennenes vern av Grunnloven er blitt kalt grunnlovs-konservatismen. På den ene siden forsvarte dette Stortingen og folkets makt. På den andre siden var det vanskelig å få fjernet de negative sidene ved Grunnloven, for eksempel jødeparagrafen. Dette må også ses i bakgrunn av unionen med Sverige. Vern av Grunnloven var viktig for å unngå en tettere sammenslutning av de to landene (Sverige - Norge) -
Bøndene i flertall på Stortinget!
Det ble for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Flere bønder ente de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen. John Neegaard skrev boken Ola-boka, som hadde et budskap om at bøndene på Stortinget måtte stemme på hverandre, slik at de kunne være med å styre landet på nasjonalforsamlingene. -
Kommunalt selvstyre
Et av målene for båndene på Stortinget var å skape et større lokalt politisk selvstyre. Det luktes da Stortinget vedtok formannskapslovene. Alle landskommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap (kommunestyre). Fra dette formannskapet skulle en person velges som ordfører. -
Thranebevegelsen
Tidligere lærer og avisredaktør Marcus Thrane stiftet en arbeiderforening i Drammen. Thrane var inspirert av begivenheten og fikk sparken som redaktør i avisen på grunn av sine radikale synspunkter. Året etter stiftet han Kristiania Arbeids-forening.
Thranes arbeideforening ble dermed Norges første politiske massebevegelse med nærme 300 lokalforeninger. Denne bevegelsen stod for krav om allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår. -
Parlamentarismens gjennombrudd
Parlamentarisme vil si at en regjering står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Riksrettsdommen i 1884 innførte ikke parlamentarismen fullt ut, men de la et grunnlag for en utvikling mot et parlamentarisk politisk system. Rundt 1905 regnes parlamentarismen som en innarbeidet del av det norske politiske systemet. Prinsippet bak det parlamentariske styre var at regjeringen skulle gå av ved mistillit fra flertallet under nasjonalforsamlingen. Dette ble skrevet i Grunnloven i 2007. -
Allmenn stemmerett
Stemmeretten i Norge var først og fremst for embetsmenn som hadde eiendom, men i 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte også alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt. Kvinner fikk også stemmerett i 1913 -
Period: to
Dannelse av partier/organisasjoner
De to første partiene i Norge var Venstre og Høyre partiene. Disse hadde forskjellige meninger om mye i politikken, så folk måtte velge en av sidene de støttet mest. Det ble lettere for folket å vite hva politikeren stod for. i 1887 ble også Arbeiderpartiet stiftet, og det ble en ny gruppe arbeiderforeninger. Arbeidere valgte dette partiet, fordi partiet støttet levekårene for arbeidere. I 1903 fikk arbeiderpartiet sin første stortingsrepresentant, noe som var et gjennombrudd for dette partiet. -
Unionoppløsningen
Unionoppløsningen markerte friheten til det norske folk nå som de kunne kalle seg sitt eget selvstendige land. Noen av årsakene var nasjonalistisk følelse for det norske folk, økonomiske interesser og nasjonal sikkerhet.
