-
Period: to
Dannelsen av partier
Det ble snakk om politiske partier allerede tidlig på 1800 tallet. Johan Sverdrup var den første som prøvde å stifte en organisasjon, men det ble mislykket. Venstre og høyre var de to første partiene i Norge, som kom i 1884. Arbeiderpartiet ble dannet tre år senere. -
Period: to
Embetsmannsstaten
De som var med på å bestemme det politiske i Norge fra 1814 til 1884 var embetsmennene. Embetsmennene hadde lang utdannelse, og hadde studert jus og teologi. De styrte de politiske organene som Stortinget og regjeringen.
I 1884 falt denne staten og parlamentarismen ble innført. Denne prosessen blir kalt statsrådssaken. Kongen nektet å uttale seg gjennom dette. Da var det opp til riksretten å avgjøre, i saken mot statsminister Selmer. -
Grunnloven undertegnes
Grunnloven
-Fra lite selvstyre til stor grad av selvstendighet
-Lagde grunnlag for folkestyret
-Maktfordelingsprinsippet -
Karl Johan blir konge over Norge og Sverige
Han ønsket bla. absolutt veto. -
Kommunalt selvstyre
Norge fikk lokalt selvstyre (kommunestyre). -
Thranebevegelsen
Dette ble stiftet av Marcus Thrane. Han ønsket å få bedre arbeidsforhold for norske arbeidere. Foreningen ble stiftet i 1848. Det ble raskt stiftet flere foreninger. Thrane ble senere arrestert. -
Period: to
Motkulturene/ bøndene flertall på Stortinget
Bøndene fikk større innflytelse på Stortinget. Bøndene var imot mye, blant annet politikken til embetsmennene. Dem likte heller ikke unionen med Sverige. Bøndene ble størst på Stortinget og var med på å føre til endringer som unionsoppløsningen og parlamentarismen. -
Period: to
Avisekspansjonen
Grunnet blant annet industrialisering og at flere lærte å lese og skrive økte antall aviser kraftig. I 1850 var det ca 40 aviser i Norge, og i 1918 var det ca 250. -
Jødeforbudet opphevet
Henrik Wergeland var viktig i denne saken.
Forbudet sa at jøder ikke hadde lov til å besøke Norge. -
Parlamentarismen
Tidligere hadde embetsmennene stor makt. Da parlamentarismen ble innført måtte regjeringen ha flertall på Stortinget, og kunne støtte seg på andre partier for å få mer og mer innflytelse. -
Unionsoppløsningen
Før 7 juni 1905 hadde Norge vært i union med Sverige. De hadde likevel stor grad av selvstyre, men det var Sverige som styrte utenrikspolitikken. Årsaker til oppløsningen kan være demokratisering- folk fikk stemmerett og kunne være med på å vise motstand. En annen årsak kan være nasjonalismen og at Norge fikk en mer definert kultur. Det at de ønsket innflytelse på politikk rundt i verden kan være en tredje årsak. -
Kvinnene får allmenn stemmerett
Kvinnene får like vilkår som menn
-Kvinnebevegelsen hadde jobbet for dette i over 30 år -
Allmenn stemmerett
Kvinner fikk begrenset stemmerett ved Stortingsvalg i 1907. I 1910 fikk de allmenn stemmerett ved kommunevalg, og ved Stortingsvalg i 1913.
