-
200
Urnordisk Ca. år 200 - 700 e.Kr
Urnordisk er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark. Det er et nordisk språk som vi kjenner fra innskrifter med runer fra rundt 200-700 e.Kr. De fleste av disse runenes bokstaver pleier å ha mange rette streker. Dette er på grunn av at det var vanskelig å skrive i stein, siden de ikke hadde ark som vi har i dag. -
700
Norrønt (Vikingtiden) Ca. år 700 - 1350 e.Kr
Norrønt var et språk brukt i Norge i perioden 700-1350. Det var også brukt på andre plasser som Island. Norrønt er bevart i innskrifter med runer fra vikingtida og mellomalderen. De kan bli funnet på trestykker, steiner og bein. Norrønt språk kom fra urnordisk. Det var særlig i perioden 500-700 at urnordisk endra seg til norrønt. Dette kunne man merke fordi at mange av ordene ble kortere, det kom også noen vokaler i norrønt som vokalene y, æ og ø. -
1346
Svartedauden Ca. år 1346 - 1353 e.Kr
Svartedauden var en pest-pandemi som rammet Europa og deler av Asia fra 1346-1353. Pesten kom til Norge med en båt fra England som ankret opp i Bergen i 1349. I Norge herja denne pesten fra 1349-1350. Litt over halve befolkningen i Norge døde av denne pesten. Etter svartedauden hadde det norske språket gått i oppløsning. Mange av de som kunne snakke bra og hadde god språkbeherskelse, døde av pesten. Mellomnorsk tok da gradvis over det norrøne språket etter svartedauden hadde herjet i landet. -
1380
Unionen med Danmark Ca. år 1380 - 1814 e.Kr
Etter Svartedauden tok livet av de fleste som kunne skrive og snakke havnet styret i Norge gradvis i utenlandske hender. Kongefellesskapet mellom Norge og Danmark begynte da Olav den fjerde, dansk konge fra 1376, ble norsk konge i 1380. Han var sønn av Håkon den sjette av Norge og Sverige, og den danske kongsdatteren Margrete. -
1381
Unionen med Danmark 1380-1814 Del 2
Da Olav døde i 1387, ble moren Margrete valgt til norsk og dansk riksstyrer av riksrådene i de to landene. Et år senere ble Margrete også valgt til riksstyrer i Sverige og vi gikk in i en union i 1397. Danmark ble tidlig den større delen i unionen. Da Sverige løsrev seg på begynnelsen av 1500-tallet, var det bare Danmark og Norge igjen. I 1536 ble det norske riksstyret avsluttet og all makt overført til Danmark. -
1382
Unionen med Danmark 1380-1814 Del 3
Norge var ikke lenger definert som noe annet enn et dansk landskap. Rundt år 1500 hadde Norge 150 000 innbyggere. I 1814 hadde befolkningen steget til rundt 900 000. Etter 400 år med dansk styring, hadde det norske folket blomstret økonomisk og språklig. -
1814 (Selvstendighet)
I 1814 tok den 400 år lange unionen mellom Norge og Danmark slutt. Norge ble en brikke i et spill mellom stormaktene i Europa og ble gitt som krigsgevinst til Sverige. Sverige ville da lage en union med Norge, men nordmennene følte ikke for det samme. Nordmennene kjempet i mot å havne i en ny union og bestemte seg for å lage en grunnlov. Det ble samlet til møte i Eidsvoll 10. april og varte til 20. mai. Det var til sammen 112 representanter som hadde blitt valgt til å møte opp. -
1814 (Selvstendighet) del 2
Under møtet ble grunnloven bestemt 17.mai, og den danske prinsen Christian Frederik ble valgt til kongen. Dette ble starten på demokratiet vi har i Norge i dag og 17.mai ble så klart grunnlovsdagen til Norge som vi feirer hvert år. -
Språkdebatten (riksmål og landsmål) Ca. 1830 - 1900
På 1800-tallet var skriftspråket i Norge dansk. Etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814, mente mange i Norge at vi måtte ha et eget, norsk skriftspråk. I 1830 kom språkdebatten. Debatten handlet om hvilken vei vi skulle gå med språket vårt. På 1800-tallet var nordmenn flest bønder, og snakket forskjellige bygdedialekter. De som bodde i byer og i nærheten av danmark snakket mye mer dansk enn bøndene. De som var utdannet bodde som regel i disse byene og ikke ute på landet. -
Språkdebatten (riksmål og landsmål) Ca. 1830 - 1900 del 2
Det var tre hovedveier folk diskuterte om. Disse var å fortsette å skrive dansk, å fornorske det danske skriftsspråket gradvis og den siste var å skape et helt nytt skriftspråk basert på en norsk dialekt. Det å fortsette å skrive dansk var ikke like populært som de to andre valgene, så den ble ikke valgt. På 1840- og 50 tallet arbeidet Ivar Aasen med å skape landsmålet, og Knud Knudsen med å skape riksmålet. -
Språkdebatten (riksmål og landsmål) Ca. 1830 - 1900 del 3
Landsmål ble etterhvert kalt for Bokmål, mens riksmål ble kalt for Nynorsk. til slutt den 12. Mai 1885 bestemte stortinget at vi skulle ha både Bokmål og Nynorsk som våres offisielle språk. Denne vedtalelsen ble kalt for Jamstillingsvedtaket. -
Etnolekter og multietnolekter (Språk i dag)
Språket i Norge i dag har fått fler og fler ord som kommer fra andre steder i verden. Dette kan skylles av at vi har etnolekter og multietnolekter. Multietnolekt er den språkvarianten som oppstår når folk med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tar til seg et nytt språk, i motsetning til etnolekt, som er den varianten av et språk som oppstår når én bestemt etnisk gruppe tar til seg språket. Et eksempel på en multietnolekt kan være kebabnorsk. -
Etnolekter og multietnolekter (Språk i dag) Del 2
Kebabnorsk er et språk som mange ungdommer bruker i hverdagen. Kebabnorsk er egentlig bare norsk, men med mange låneord fra innvandrer grupper som har kommet til Norge. Noen eksempler på kebabnorsk kan være å tæsje, Løh og Kæbe. -
Kilder
Snl.no (urnordisk, norrønt, norsk språkhistorie, svartedauden, Norge under dansk styre (1537-1814), 1814 – Det selvstendige Norges fødsel, Landsmål, Riksmål)
Norgeshistorie.no (Svartedauden)
Eidsvoll.no (Norge i union med Danmark, 1814 og grunnloven)
Stortinget.no (Eidsvoll og Grunnloven 1814)
Ndla.no (Språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet)
Spraksida.no (Hva betyr alle "lektene"?)
Studienett.no (Etnolekt og multietnolekt (kebabnorsk)