Norskspråkhistorie

Urnordisk

200

Urnordisk er et nordisk språk som vi kjenner fra innskrifter med runer fra rundt 200–700 evt. Urnordisk er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark.

Norrønt

700

Urnordisk er et nordisk språk som vi kjenner fra innskrifter med runer fra rundt 200–700 evt. Urnordisk er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark.

Gammalnorsk

1300

Gamle norrøne, gamle nordiske eller gamle skandinaviske var et nordgermansk språk som ble snakket av innbyggere i skandinavia. Fra vikingtida til andre halvdelen av 1300-tallet.

Mellomnorsk

1350

Mellomnorsk er ei nemning på språket som var snakket og skrivet i Norge i seinmellomalderen, fra rundt 1370 til 1525. Mellomnorsk avløyste norrønt og utvikla seg vidare til nynorsk.

Svartedauden

1350

Svartedauden, den sorte død eller den store mannedauden var en antatt byllepest. Fra Middelhavet spredte pesten seg til Vest-Europa og videre til Skandinavia i løpet av to år. Trolig var det et engelsk skip som brakte epidemien til Ber­gen, men det kan ha vært et annet utbrudd på Østlandet omtrent samtidig. I løpet av kort tid tok svartedauden livet av omtrent en tredjedel av befolkningen i Norge.

Moderne Norsk

1525

Moderne norsk, språkhistorisk periode som følger etter mellomnorsk. Kalles også nynorsk (i motsetning til mellomnorsk og skriftspråket nynorsk).

Dansketiden

1550

Danmark tar over Norge, og Norge blir en del av Danmark. Dansk blir det nye skriftspråket i Norge, og personene med høy status snakke dansk. Resten av befolkningen er også danks som skriftspråk, men snakker forskjellige norske dialekter.

Grunnloven

1814

Norge fikk sin egen grunnlov, og løsrev seg Fra Danmark, og dansketiden tok slutt. Men dansk var fortsatt skriftspråket vårt.

Språkdebatten

1830

Språk ble en stor sak, noen ville beholde dansk. Dem ble kalt for Danomaner. Mens andre vil gjøre om på det skriftspråket, og gjøre det mer norsk. Disse ble kalt for Patrioter. To av disse Patriotene var Knud Knudsen og Ivar Åsen.

Ivar Aasen

1840

Ivar Andreas Aasen var en norsk språkforsker og dikter. Han samlet inn og systematiserte dialekter og skapte det han kalte landsmålet, og la således grunnlaget for det moderne nynorske skriftspråket. Han har blitt karakterisert som en av de største norske språkforskerne og er grunnleggeren av norsk dialektologi.

Nynorsk

1848

Nynorsk er en norsk skriftspråk som høyrer til dem vestnordiske språkene i den germanske språkfamilien. Nynorsk og bokmål er de to skriftspråks variantene av norsk. Nynorsk blir nyttet av om lag 600 000 personer i Norge i dag. Det står sterkt i massemedium, i offentlig forvaltning og i kirka. Det har en trygg posisjon i skoleverket, men er lite brukt i det private næringslivet.

Likestilt

1885

Stortinget bestemmer at landsmålet(nynorsk) og riksmålet (bokmål) skulle være likestilt. Det betydde altså at Norge var nå et en land med to skriftspråk. Allikevel skrev mesteparten av befolkningen bokmål.

Knud Knudsen

1900

Han var en lærer og ville fornorske dansk gradvis og sakte. Dette gjorde han med å blant annet fjerne mange stumme bokstaver, og han innførte harde konsonanter som, K, P og T istedenfor de danske bløt konsonantene G, B og D. Han skrev mange bøker selv på dansk og bokmål. Senere ble dette til det vi idag kaller riksmål, bokmål.

Nynorsk for alle

1972

Alle elever skal lære seg bokmål og nynorsk på skolen.

Norsk språket

2021

Norsk har forandret seg veldig mye oppgjennom tidene, og det forsetter å utvikle seg den dag idag. Dialektene våre har fått mye høyere status, og man merker at dialektene blir nærmet øst norsk. Det er en påvirkning gjennom internettet.

Språk Forandring

2021

Norsken får også nye ord inn fra engelsken, det kalles anglifisering (kule ord). En annen endring er at utlendinger tar inn kule ord fra sitt språk, som vi ikke har i norsken. Det kamme fra forskjellige språk, og det blir kalt multietnolekt. Et eksempel er kebabnorsk, det er en helt ny måte å snakke norsk på og det er flere ord bytter.