språkhistorie

Urnordisk

500

Urnordisk er et nordisk språk som vi kjenner fra innskrifter med runer fra 200-700 evt. Urnordisk er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverie og Danmark.
Urnordisk ble ofte rissa inn i steiner og trestammer. Bokstavene hadde veldig skarpe kanter og rete streker, fordi det var vanskelig å risse inn runde kanter i stein og tre. Urnordisk er veldig ulikt fra både norrønt og moderne Norsk.
For eksempel så har de uvante lydkombinasjoner og lange vokaltfylte ord.

Norrønt

800

Norrønt var et samlespråk for moderne norsk, islandsk og færøysk. Norrønt var tatt vare på i innskrifter med runer på trestykker, stein og bein fra vikingtiden og mellomalderen.
De er bevart såpass godt at det går an å finne disse den dag i dag. Norrønt er en enklere versjon av urnordisk. De lange ordene på urnordisk ble forkortet som for eksempel: HarijawaldaR ble forkortet til Haraldr, nesten akkurat som det skrives i dag. De brukte dette skriftsspråket fra 800 til 1350 - tallet.

Svartedauen

1346

Svartedauen startet i 1346. Den begynte å spre seg i Bergen fordi det kom smitte sammen med båter fra mange andre land. Det var rotter som befant seg på skipene som startet svartedauen. Sykdommen var veldig smittsomt, og rammet absoultt alle. Grunnen til at svartedauen har noe med språkhustorien å gjøre er fori at på den tiden, så var det kun perstene, leger og lærere som kunne skrive og lese. Og det var akkrutatt de som gikk run dt p besøkte folk for å be for dem, prøve å gjøre dem friske.

svartedauen del 2

1346

Svartedauen var så smittsom, at det gjorde alle de prestene, legene og lærerne syke og til slutt døde. Det Norske språket gikk i oppløsning på grunn av dette, så dronning Marghrete bestemte at vi skulle slutte å bruke latinske bokstaver, men heller bytte over til Dansk.

Unionen med danmark

1380

Svartedauen gjorde Norge veldig tynt befolket, etter pesten var det ikke lenger en overklasse som som kunne oprettholde den Norske staten. Styret i Norge havner mer og mer på utenlandske hender, og Norge gikk i union med Danmark i 1380. I 1536 ble det Norske rikksstyret opphevet og all selvstyre overført til Danmark. Unionen tok slutt i 1814.

språkdebaten

1380

I den norske språkdebatten sto partiene høyre og venstre på hver sin side. Høyre støttet forskningslinja til Knud knudsen, men venstre støttet arbeidet til Ivar Aasen.
Ivar Aasen ville bygge et Norsk skriftsspråk på det norske talemålet. Han reiste mye rundt om i landet og fikk folk til å fortelle historier på sitt eget talemål eller egen dialekt. Han lyttet til hvilke ord de brukte og hvordan de bøyde ordene og hvordan de formet setningene sine.

1814

1814

I 1814 ble den 400 år lange unionen mellom Norge og Danmark slutt. Senere på året fikk Norge en grunnlov og stor politisk frihet. I 1814 kunne ikke nordmenn lese eller skrive norsk. De måtte lære seg og både lese og skrive dansk. Til og med grunnloven ble skrevet på dansk. Dette gjorde at det ble svært viktig for Norge å utvikle sitt eget språk, for å skape identitet og nasjonalitet i landet.

språkdebatten del 2

1830

Knud Knudsen var lærer på Oslo katedral skole. Han så daglig hvordan elevene strevde med det danske skriftsspråket. Derfor ønsket han et norsk skritsspråk med utgangsspunkt i en gradvis fornorsking av dansk.

språkdebatten del 2

1838

På den måten oppdagen han at det var mange fellestrekk i de norske dialektene.
Knud Knudsen var lærer på Oslo kattedralskole. Han så hvor mye elevene slet med det danske skriftsspråket. Så derfor ønsket han et Norsk skriftsspråk med utgangspunkt i en gradvis fornorsking av dansk.
SÅ hele debatten handlet om at Ivar og Knud kjempet mellom da nynorsk og Bokmål. Knud er da "bokmålens far" og Ivar er Nynorskens far.

Etnolekt og Multietnolekter

2000

En etnolekt er et talespråk som er tilknyttet en spesifikk etnisk gruppe, som består av folk fra samme folkeslag. Multietnolekt er den språkvarianten som formes når folk med ulike språk- og kulturbakgrunner lager seg et nytt språk. Et eksempel er kebabnorsk. Det blir snakket mye på østkanten i Oslo, der det er mange med ulike språk og kulturer. Dette skaper tilhørighet blant flerkulturelle folk. Dette påvirker skriftsspråket til folk i Norge, noe som fører til et mindre formelt språk.