-
200
Urnordisk
Urnordisk er ei nordisk språk som vi kjenner fra innskrifter med runer fra rundt 200- 700 evt. De urnordiske språket er den eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark De urnordiske runeinnskriftene er skrevet i en eldre runerekka, og de eldste innskriftene kan kanskje datarest så langt tilbake som før 200 evt. Noen urnordiske ord er dessuten lånt inn i samisk og i finsk, som f.eks kongen. Den Urnordisk skrifte ble skrevet på steiner og trær, det er derfor skriftene er spisset. -
700
Norønt (vikingtiden)
Norrønt ( vikingtiden ) var ei språk som ble brukt i Norge i perioden 700-1350. Det var også brukt i område som var bosette fra Norge i denne tida, som Island, færøyene, Shetland og Orknøyene. Moderne norsk, islandsk og færøysk kom fra norrønt.Norrønt er bevært i innskrifter med runer fra vikingtida og mellomalderen.
Språket utvikla seg i løpet av den norrøne perioden, og en del av perioden inn i den eldre norrøn tiden (700-1050) og yngre norrøn tiden ( 1050-1350). -
1346
Svartedøden
Svartedauden var ei pest-pandemi som ramma Europa og deler av Asia fra 1346 til 1353. Grunnen til at denne pandemien påvirket språket vårt, var at alle pestene kunne språket og skriften. Når denne pandemien starten gikk prester rundt for å hjelpe de som var syke, når gikk ut for å hjelpe de som var syke, ble de smittet med denne infeksjonssykdommen. Da døde mange prester. Når de døde mistet vi de som kunne skriftene og språket, da ble språket vårt truet og holdt på å dø ut. -
1346
Svartedøden 2
Heldig vis var det fortsatt noen som kunne språket og skriftene. Da gikk folka som kunne skriftene og språket, og lærte til de som ikke kunne språket. -
1380
Unionen med Danmark
Fra 1380 til 1450 var Norge i union med Sverige og Danmark, og fra 1450 til 1814 med Danmark. Da ble det norske språket lite påvirket av dansk, selv om dansk ble brukt på skolen og i konfirmasjons undervisninger. Skriftspråket som ble brukt var rent dansk fra 1530 året. Men fremdeles snakka de fleste norsk i Norge. Under Reformasjonen fra år 1536 ble det spredd reformasjons litteratur som Bibelen og Salmebøker. Her i Norge ble dette spredd på dansk, ikke på Norsk. -
1814 Norges fødsel
I 1814 kom Norge ut av unionen med Danmark og inn i en friere union med Sverige. Landet fikk og en egen grunnlov. Noen ønsket mange nordmenn å framheve det som var norsk. Noen ville og forandre språket. Talespråket blant embetsmenn og overklassen i byens på den tida, så kalte "danna daglegtale", var dansk med norsk uttale. De brukte sine egne dialekter, og de samme gjorde vanlige folk i byene. Skrifspråket i Norge var framdeles dansk. -
1814 ( 2 )
Samme ville fornorske skriftspråket, endre skriftspråket i norsk retning ved å ta inn norske ord, lyder og bøyingsformer. Det var og folk som ville behandle det danske skriftspråket slik det var. Andre ville ha ei mål reising, det vil si å skape et nytt norsk skriftspråk på grunnlag av dialektene. Alt dette førte fra 1830 årene til en hissig språkdebatt. De viktigste personene under denne diskusjonen var Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, Knud Knudsen, Peter Andreas Munch og Ivar Aasen. -
1814 ( 3 )
Henrik W. og Johan S. Welhaven var bitre fiender under debatten. Wergeland gikk inn for å fornorske språket. Han stod for at ei selvstendige folk måtte ha sin egne språk, at nordmenn måtte skrive slik det var naturlig for de og at dette ville gjøre det lettere å lære, lese og skrive. Selv brukte han mange særnorske ord i diktinga si. Welhaven ville derimot bevare det danske skriftspråket slik det var. Han mente det ville være sunt å beholde den danske kulturen. -
Språkdebatten
I 1901 fikk landsmål for første gang en offisiell rettskriving, med de det var nødvendig etter som flere skoler tok det i bruk. Denne rettskrivinga fikk navnet Hagestadnormalen, og midtlandsnormalen var side form. Debatten handlet om hvilken vei vi skulle gå med språket vårt. Enkelt sagt var det tre veier man diskuterte: å fortsette å skrive dansk, å fornorske det danske skriftspråket gradvis eller å skape et helt nytt skriftspråk basert på en norsk dialekt. -
etnolekter og multietnolekter
Etnolekt er et talespråk som er knyttet til en etnisk gruppe (Bestemt folkeslag). Etnolekter utvikler seg når en etnisk gruppe bor på et sted der de må lære seg andrespråk, f.eks norsk. Enkelt sagt, en etnolekt oppstår når språkbrukerne blander ord fra morsmålet sitt inn i andrespråket.
Multietnolekt mener vi et det er en språklig variant som låner ord fra mange ulike språk, både arabisk, engelsk, spansk, punjabi osv. Som f.eks Kebab norsk, som blander norsk og andre språk i språket.