-
500
Urnordisk
Urnordisk er et nordisk språk som vi kjenner fra skrifter med runer fra rundt 200-700 evt. Urnordisk er det eldste språket vi kjenner i Norge, Svergie og Danmark. Disse urnordiske runeinnskiftene er skrevet i den eldtse runerekken. Noen av de eldste innskriftene kan kanskje bli dateret langt tilbake som før 200 evt. Noen av disse urnordiske ordene er lånt inn i samisk og finsk. Disse ordene kommer hovedsakelig av de såkalte stammevokalene som tilhørte ordstammen. -
700
Norrønt del 2
Språket norrønt utviklet seg i løpet av den norrøn perioden, og vi kan dele perioden inn i eldre norrøn tid (700-1050) og yngre norrøn tid (1050- 1350). Det ble utviklet ulike dialekter mellom språket på Island og i Norge, særlig i yngre norrøn tid. Altså av den grunn er det vanlig å dele norrønt inn i gammelislandsk og gammelnorsk. Det går også an å finne spor av norske dialekter i de gammelnorsk tekstene fra yngre norrøn tid. -
700
Norrønt (vikingtiden)
Norrønt var et språk som ble brukt i Norge i perioden 700-1350. Dette språket ble også brukt i områdene som ble bosatt fra Norge i denne tiden, som Island og færøynene. Moderne norsk, islandsk og færøysk kommer fra norrønt. Norrønt er bevart i innskrifter med runer fra vikingtiden og middelalderen. Det kan du blant annet finne på trestykke, sten og ben. Norrønt språk kom fra urnodisk. Det var særlig i perioden 500-700 at urnordisk ble endret til norrønt. Ordene ble også kortere. -
1346
Svartedøden
Svartedauden var en pest-pandemi. Det betyr pandemi med stor utbredelse. Svartedauden rammet Europa og deler av Asia fra 1346 til 1353. Norge ble rammet av svartedauden fra 1349 til 1350. Pest er en farlig bakteriell infeksjonssykdom, som har stått bak de alvorligste epidimiene i verdenshistorien. Denne sykdommen blir spredt til menneske ved loppebit fra loppearter som har ville gnagere som vertsdyr. Pesten spredte seg over lange disstanser med skip, men til dels også med transport på land. -
1346
Svartedøden del 2
Pesten fantes ikke naturlig i Europa. Det er mest sannsynelig at pesten ble formidlet fra Asia til Europa på 1340- tallet som resultalt for globalisering. -
1350
Mellomnorsk del 2
Fra begynnelsen av 1500-tallet er norsk skriftspråk stort sett avløst av dansk. Rundt 1450 tallet ble dansk nesten alltid brukt i dokumentet fra sentraladminstrasjonen. Men norsk ble brukt i brev (diplom) frem til rundt 1550, og i noen faste vendinger ble norsk brukt frem til 1600- tallet -
1350
mellomnorsk
Mellomnorsk er en benevnelse på språket som ble snakket og skrevet i Norge i seinmellomalderen fra 1350 til 1536. Mellomnorsk erstattet norrønt og utviklet seg til moderne norsk. Bakover i tid blir grenset mellom norrønt og mellomnorsk ofte påsett i 1350. Dette har sammenheng med svartedauden: Mange som kunne skrive døde i denne pesten. Det her må hatt store konsekvenser for opplæring og språklig tradisjon. -
1380
Unionen med Danmark
Styret i Norge havnet gradvis på utenlandske hender, og Norge gikk inn i unionen med Danmark i 1380. Dette her var et forsøk på å danne en felles union for de skandinaviske landene under et monark. Etter pesten fantes det ikke noen lenger i landet som kunne opprettholde den norske staten. Norge lå under dansk styre i 400 år. -
1380
Unionen med Danmark del 2
I 1536 ble det norskerikstyret anullert og all suverniet overført til Danmark. Norge beholdt fortsatt sin egen nasjonale identitet , men utenrikspolitikken og store deler av lovgivningen ble styrt av den danske monarken og rådgivere i København. Dette her førte til et resultalt til perioder med politisk uro og konflikter i Norge. I 1814 ble Norge til et selvstendig land. -
1536
Moderne norsk del 2
Dikteren Henrik Wergeland foreslo at ord fra norske dialketer skulle tas inn i skriftspråket og at skrivemåtene skulle passe bedre med norsk uttale. Et eksempel er "hage" men på dansk sier de "have". Det var her Knut Knudsen og Ivar Åsen hadde ulike meninger. -
1536
Moderne norsk
Moderne norsk er en språkhistorisk periode som starter med reinformasjonen i 1536, og som forsetter. Moderne norsk deles inn i tidlig (moderne norsk) 1536- 1814 i andre halvdel av dansketiden og nyere moderne norsk fra 1814. Når vi var i tidlig moderne norsk så ble dansk brukt som skriftspråket vårt, men vi brukte norsk i dagligtalene. Dansk språket påvirket også talemåten sterkt. Nyere moderne norsk startet i 1814. Da Norge ble frie fra Danmark. -
1814 (selvstendighet)
I 1814 fikk Norge en egen grunnlov og de gikk fra å være en del av den dansk-norske "helstaten" til en union med Svergie. I den nye unionen fikk Norge status som egen stat, men de hadde en felles konge med Sverige. Før dette årstallet så hadde Norge vært i union med Danmark. Grunnen for at kongen måtte avstå Norge til Sverige, var fordi at Danmark-Norge hadde kommet med på den tapende siden under Napoleonskrigene. -
1814 selvstendighet del 2
Kieltraktaten førte til opprør i Norge. Den dansk- norske konges stattholder i Norge prins Christian Frederik samlet representantene for den norske eliten til stormannsmøte på Eidsvoll den 16. februar 1814. På dette møte så ble man enige om å avise fredsavtalen og de innkalte en grunnlovgivende forsamling med bred representasjon. Etter tid så ble grunnloven skrevet. 17.mai så kunne grunnloven bli skrevet under. Christian Frederik ble valgt som konge. Etter noen månder ble Norge en egen stat. -
Språkdebatten (riksmål og landsmål)
På 1830-tallet fikk vi en debatt om skriftspråket i Norge. Debatten handlet om hvilken vei vi skulle gå med språket vårt. Valget var om vi skulle fortsette å skrive på dansk, lese eller om vi skulle lage vårt eget spårk. Det var en tid der det økte interesse for å fremme det norske språket og den norske kulturen. Debatten handlet mye om at det nye språket vårt skulle være politisk uavhenging og selvstendig fra Danmark. -
Språkdebatten (riksmål og landsmål) del 2
Knut Knudsen og Ivar Åsen spilte viktige roller i språkdebatten i Norge. Spesialet i utviklingen av det norske skriftsspråket. De begge hadde betydningsfulle skikkelser med å etlabere et norsk språk som var ulikt dansk. Knut Knudsen mente at det norske skriftspråket burde være knyttet nærmere dansk. Han ønsket å omdanne den danske rettskrivingen for å gjøre den mer tilpasset det norske talespråket. Dette her ble ansett som "dansknorsk". -
Språkdebatten (riksmål og landsmål) del 3
Ivar Åsen var en språkforsker og dikter som argumenterte for utviklingen på et eget norsk skriftspråk basert på dialektene i Norge. Han reiste rundt om i Norge samlet inn ord og utrykk fra ulike norske dialekter og han utviklet en egen rettskriving basert på norsk uttale. Ivar Åsen sitt arbeid ble kjent som nynorsk. -
Etnolekter og multietnolekter
Etnolekt er en differenisering som tilhører en etnisk folkegruppe i samfunnet. Befolkningen blander standarspråket i samfunnet med grunnstoffer fra sitt eget morsmål, og dermed blir det dannet til en etnolekt. I norskfaget blir det ofte snakket om multietnolekter. Det vil si at vi blander innvandrer språk med norsk. Multietnolekter kan også bli kalt for kebabnorsk. Vi ungdommer som kommer fra ulike land utvikler for eget språk. Det er det mange voksne som ikke forstår. -
Etnolekter og Multietnolekter del 2
Etnolekter og Multietnolekter er en del av det språklige mangfoldet som finnes i samfunn der det er mange etniske grupper. -
Hva påvirker språket idag?
Språket vårt idag blir mye påvirket av sosiale medier. Et eksempel er at før pleide folk å si drosje, men nå pleier folk å si taxi. Fordi når vi hører på andre folk snakke, så blir vi mer insperert til å snakke som de fordi det høres kult ut. Mange folk har forbilder på sosiale medier. Når vi hører dem snakke på en måte eller bruker nye ord, så blir vi influenset til å snakke eller å bruke de samme ordene som de gjør. Vi tilpasser også språket vårt avhenging av hvem vi snakker til. -
Hvordan har dialekter utvikla seg siden språkdebatten?
Noen av de største endringene i dagens norske dialekter, finner vi i selve ordene vi bruker. For eksempel ord fra det gamle arbeidslivet blir borte. Nye ord kommer inn og dekker for de andre ordene. Når vi hører på andre mennesker snakke og hører de bruke nye ord, så begynner de fleste og bruke de samme ordene. -
Kilder
Store Norske Leksikon (snl)
Urnordisk, Norrønt, Mellomnorsk, Svartedøden, Unionen med Danmark, 1814 selvstendighet, moderne norsk eidsvoll.1814.no
Unionen med Danmark Skoleavsier.no
Språkdebatten studienett.no
Etnolekter og Multietnolekter ndla.no
språkdebatten, etnolekter og multietnolekter Henrik
Hvordan har dialekter utviklet seg siden språkdebatten Henrik
Hva påvirker språket vårt idag