Norsk flagg

Norsk Språkhistorie

By sara.uglebakken
  • 500

    Urnordisk

    Urnordisk
    Runeskrift.
    Urnordisk er det eldste språket vi kjenner fra Norge, og det er en nordisk versjon av indoeuropeisk.
    Typisk for urnordisk var de lange ordene.
    Det utviklet seg til norrønt i slutten av folkevandringstida.
    (500 - 700)
  • Period: 500 to 700

    Urnordisk

  • 700

    Norrønt

    Norrønt
    Det var vikingene som tok med seg norrønt til land som Island og Grønland.
    Ble brukt i vikingtida og mellomalderen.
    Er en mix av gammelnorsk og gammelislandsk.
    Her kom også det latinske alfabetet inn
    (700-1350)
  • Period: 700 to 1350

    Norrønt

  • 1350

    Mellomnorsk

    Mellomnorsk
    Under svartedøden hadde vi det som kalles mellomnorsk. Mange som kunne skrive døde av pesten, og det fikk konsekvenser for opplæring i språk. De "nye" som begynte å skrive, skrev ofte slik de snakket. Dette var overgangen fra norrønt til moderne norsk. Gammel norsk ble erstattet av dansk skriftspråk.
    (1350-1525)
  • Period: 1350 to 1525

    Mellomnorsk

  • 1525

    Moderne norsk / Nynorsk

    Moderne norsk / Nynorsk
    I 1830 starter en språkdebatt som handlet om at Norge skulle få et eget skriftspråk. Både nynorsk og bokmål oppstår, og fjerner dansk som skriftspråk. Knud Knudsen og Ivar Aasen er sentrale personer. Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, og andre norske forfattere spilte også en stor rolle. Vi har moderne norsk i dag.
    (1525-2020)
  • Period: 1525 to

    Moderne norsk / Nynorsk

  • Norge får egen grunnlov

    Norge får egen grunnlov
    Norge får en egen grunnlov. Med grunnlov kommer krav om eget norsk skriftspråk. Det var tre muligheter, som hver av de hadde noen som kjempet hardt for den. Det var dansk skriftspråk, et fornorsket dansk, og et nytt, norsk skriftspråk.

  • Johan Sebastian Welhaven

    Johan Sebastian Welhaven
    Johan Sebastian Welhaven var en norsk dikter som mente at Norge burde fortsette å ha dansk som skriftspråk. Det var ikke mange andre som støttet dette å vi fikk aldri dansk som norsk skriftspråk. Han var på 1830-tallet i en kamp mot Henrik Wergeland som handlet om bla. norsk skriftspråk.

  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland
    Henrik Wergeland var en norsk forfatter og dikter. Han var en av de som ville fornorske dansk. Han startet tidlig å bruke særnorske ord i hans dikt. Særnorske ord kan for eksempel være foss i stedet for vannfall. Han engasjerte seg også i språkdebatten på 1830-tallet, der han var "i mot" Johan Sebastian Welhaven.

  • Asbjørnsen og Moe

    Asbjørnsen og Moe
    Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe er kjent for å ha samlet ulike folkeeventyr fra hele Norge. De startet samarbeidet i 1837 og de var også en del språkdebatten. De fant ut at det gikk an å lage et norsk skriftspråk med dansk som utgangspunkt, ved å fornorske noen ord i eventyrene de skrev.

  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar Aasen var en norsk språkforsker og dikter. Han var en av de som mente at vi ikke ble en fri nasjon før vi fjernet dansk som skriftspråk. Han reiste rundt å samlet dialekter og dannet landsmålet (nynorsk). Han er også kjent som nynorskens far. Det var mellom 1840 og 1868 at han var mest aktiv innenfor dannelse av landsmålet, og språkdebatten.

  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    Knud Knudsen var en norsk språkmann. Han er kjent for morsmålsundervisningen og fornorskning av talemålet. Han ville ha en formell dagligtale og fornorske dansk. Han ville også at ordene skulle være lydrette, skrives slik de uttales. Ga ut fornorskningsordbok. Knud Knudsen ble født i 1814 men det var først i 1862 at meningen hans ble satt i gang i en rettskrivingsreform. Blir kalt "riksmålets far".

  • Jamstillingsvedtaket

    Jamstillingsvedtaket
    Jamstillingsvedtaket er et vedtak som likestiller riksmål og landmål som skriftspråk. I dag har vi to offisielle skriftspråk i Norge, nynorsk og bokmål. Vedtaket ble satt i bruk etter flere år med debatter og fornorskning av det danske skriftspråket.

  • Samnorsk

    Samnorsk
    På starten av 1900-tallet ble politikerne enige om å smelte sammen nynorsk og bokmål til et eget språk, samnorsk. I 1938 ble et rettskrivningsreform tatt i bruk i skoler. Tilhengere av riksmålet likte ikke det og startet å protestere. Som til slutt endte med at politikerne ga opp samnorsk, og vi hadde igjen to skriftspråk.

  • Skriftspråket i dag

    I dag gjelder fortsatt jamstillingsvedtaket, og vi har to skriftspråk. På skolen lærer man om både nynorsk og bokmål. Det er fortsatt noen debatter om vi fortsatt skal ha om begge skriftspråkene på skolen, men det er ikke en så stor debatt som i 1830.

  • Kilder

    https://www.slideshare.net/romedalsfan/norsk-sprkhistorie https://prezi.com/_ovlnbmvkg7i/tidslinje-norsk-sprakhistorie/ (24.02.21)
    https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/fakta-om-norsk/ (24.02.21)
    https://www.superprof.no/blog/norsk-sprakhistorie-hvordan-vi-endte-opp-med-bokmal-og-nynorsk/ (24.02.21) https://slideplayer.no/slide/2681211/ (24.02.21)
    Blichfeldt, Katinka. Heggem, Tor Gunnar. Nye Kontekst 8-10 Basisbok. Gyldendal 2014.

  • Kilder 2

    https://nbl.snl.no/Johan_Sebastian_Welhaven (24.02.01)
    https://snl.no/Henrik_Wergeland (24.02.1)
    https://snl.no/jamstillingsvedtaket (24.02.21)
    https://snl.no/Ivar_Aasen (24.02.21)
    https://snl.no/Knud_Knudsen (24.02.21)
    https://snl.no/norsk_språkhistorie (24.02.21)
    https://snl.no/Asbjørnsen_og_Moe (24.02.21)