-
200
Urnordisk
Første skrifttype som ble brukt i Nord het Runer. Urnes - stil er en gammel nordisk kunststil fra år 200 - 700 evt. Alfabetet består av rette bokstaver og aldri runde linjer, antageligvis for å gjør det enklere å skrive i stein eller tre. Runealfabetet består av 24 tegn før i tiden men ble deretter til 16 tegn i vikingtiden. Det er en stor forskjell mellom Urnordisk og Norsk vi snakker i dag. Det var mange flere staveleser og flere vokaler. -
200
Urnordisk
Germanenere ble inspirert av romerske skrifttegn og fant opp runene. De gamleste runeinnskriftene som er bevart er helt fra år 200 e.k.r. For eksempel skulle man si navnet "Steinar" sa man "Stainawarijar". -
700
Norrønt
Mer lignende dagens norsk kom Norrønt. Fra lange stavelser og store urnordiske ord ble ordene forkortet mellom århundre 400 og 700. Dette blir kalt synkopetiden. Etter denne perioden har ikke vi fått en så drastisk endring i spårket, som denne tiden. Vi har ingen forklaring på hvorfor dette skjedde men vi vet at språket ble enklere. Selv om det kan ligne er det fortsatt ganske annerledes. Ett eksempel er bølge (bokmål) som ble til bylgja på norrønt. -
700
Norrønt
Ikke bare ble språket forandret, men alfabetet fikk også en forandring. Det originale runealfabetet ble forenklet, til 16 runer. Urnordisk ble snakket i både Sverige, Danmark og Norge, mens norrønt lagde en splittelse. Norrønt ble snakket mest i Norge men også i Island og Ferøyene. I moderne norsk er faktisk halvparten av ordene arveord fra norrønt. -
1348
Svartedøden
Denne dødlige pesten tok livet til mange norske, nesten en tredel av befolkningen i landet. Mange av disse var folk som behersket språket godt og greide å snakke bra. Dette førte til at språket gikk i oppløsning og det ble bestemt rundt slutten av 1370 årene at vi heller skulle gå over til dansk , fordi det var den tiden Norge kom i union med Danmark. Dette ble til at det var færre folk som skrev på norsk. -
1350
Mellomnorsk
Fra året 1350 - 1550 var det en periode som ble kalt mellomnorsk. Dette var overgangen fra norrønt til moderne norsk og den sin utvikling. Det norsk språket blir påvirket utenfra av dansk, tysk og svensk. Mellomnorsk utviklet seg til nynorsk senere. Det var i denne perioden det ble skapt dialektforskjeller. Siden Norge var et fattig land med få mennesker og det ikke var så mye kontakt mellom folk fra de ulike landsdelene. -
1380
Unionen med Danmark
Det var det danske skriftspråket som ble brukt i Norge under unionen med Danmark, som varte fra 1380-1814. Det danske språket ble brukt i norske skoler, men snakket fortsatt dansk med en norsk uttale. Bibelen og salmebøkene ble oversatt i de skandinaviske landene, men ikke i Norge. Nordmenn brukte den danske bibelen. Det sterket det danske skriftspråket. -
1814 ( Selvstendighet )
I Eidsvoll den 17. mai 1814 ble Norges egne grunnlov laget og underskrevet. Da fikk Norge status som egen stat, men hadde samme konge som Sverige. Nordmenn kunne ikke på den tiden lese norsk. Når Grunnloven ble skrevet var den skrevet på dansk og det hadde ikke blitt skrevet noe om Norges offisielle språk. Men så kom novembergrunnloven og det ble skrevet at all saksbehandling i det offentlige skulle skje på norsk. -
Språkdebatten
For å være mynding i Norge i 1800-tallet måtte man konfirmere seg og den undervisnignen ble gjort på dansk. Og man måtte kunne lese den danske bibelen. Det strevde mange folk med og ble et pedagogisk problem. -
Språkdebatten
En stor sak i språkdebatten var om navnet på skriftspråket. Burde det bli kalt norsk eller dansk, var det mange som uenige i. Nå var det ett større ønske om et eget norskskriftspråk, selvom mange ville beholde det danske. De hadde god grunn for å ha lyst til å behold dansk, det var jo tross alt det språket som ble skrevet med de siste 300 år. Johan S. Welhaven var en som ville beholde dansk og mente at Norge hadde en fattig kultur og at det var viktig å beholde den kulturelle kontakten med Danm -
Ivar Aasen
I språkdebatten har vi to veldig sentrale navn. Ivar Aasen er en av de. Han var en vitenskapsmann som grunnla et nynorsk skriftspråk. Han oppvokste med det danske skriftspråket, men fra 29 år alderen startet han med å arbeide for et eget norsk skriftspråk. Han sitt arbeid var vitenskapelig og han reiste rundt i Norge for å finne fellestrekk med dialekter. Han lagde både en ordbok og grammatikk bok før han ble 40 år. Det het landsmål til 1929. -
Knud Knudsen
Det andre store navnet i språkdebatten er Knud Knudsen. Knud var en lærer og han lo merke til at elever hadde vansker med det danske skriftspårket. Han likte ikke løsningen til Ivar og ville heller fornorske det danske skriftspråket. Han tok ikke utgangspunkt i dialektene som Ivar gjorde men heller hvordan de snakket urformelt. Altså "dannede dagligtale". Det ble brukt i byer over landet og var ikke tilknyttet bare en del. Han fornorsket språket gradvis og gjorde det mer norsk. Bokmål/Riksmål -
Dialekter
I Norge har vi mange ulike dialekter. Dialekter gjelds bare når vi snakker, så når vi skriver tekster må man følge skriveregler. Dialektforskjellen er mye mindre enn det var før, pga reise, flytting og mer kontakt med hverandre -
Etnolekt og multietnolekter
Et etnolekt er et talespråk som tilhører en etnisk gruppe. Det utvikler seg når de må lære seg et annet språk og blander inn ord fra morsmålet til feks norsk. I motsettning til etnolekt er multietnolekt som blander inn flere språk enn et. Dette er vanlig blant ungdommer selvom de har minioritetsbakgrunn eller ikke. Et annet navn for det kan være kebabnorsk. Det blir vanligvis blandet inn ord fra arabisk, kurdisk og tyrkisk. Det ble vanlig først i 1990-tallet i østre deler av Oslo -
Etnolekt og multietnolekter
Når man hører nådagens ungdom snakke, kan man fort høre kebabnorsk. Norske serier har gjort kebabnorsk aktuelt i feks ungdomserier som 17 og 18. Det kan også bli blandet inn litt Engelsk i språket. Det er mest vanligst blandt innvandrere. Det finnes flere eksempler som shni som betyr snus. Hanzir som er Arabisk for gris. Trenches som er engeslket for "området". Dette viser bare hvor mange språk som blir brukt i kebabnorsk. -
KILDER
SNL: Urnordisk
Aunivers : Det eldste språket i Norge
Norgeshistorie : Det første skriftspårket
Wikipedia : Norrøne utrykk
NDLA : Norsk møter norrønt
Superprof : Gammelnorsk og norrønt
Norgeshistorie : Svartedauden
SNL : Mellomnorsk
Topp Norsk : Norsk spårkhistorie
Wikipedia : Grunnloven
NDLA : Språkhistorie på 1800-tallet
Studienett : Etnolekt og multietnolekt
Norsk Sidene : DIalekter og sosiolekter