-
1 CE
indoeuropeisk og germansk språk
Det norske språket finner vi helt tilbake i indoeuropeisk. Indoeuropeisk ble snakket i sørøst-Europa flere tusen år til bake i tid. Dette språket er en slags felles opphavet til mange europeiske språk. Indoeuropeisk har over tid utviklet seg til flere ulike språkgrener hvor urnordisk har sin utvikling i fra.
Det germanske språket er delt inn i tre hovedgrupper nord, vest og øst germansk. Nordgermansk tar for seg skandinaviske områder og det norske språket har røtter her i fra. -
Period: 1 CE to
Norsk språkhistorie
-
Period: 200 to 700
urnordisk
Urnordisk er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark. Denne tidsepoken varte fra år 200-700. Under denne perioden ble det brukt runeskrift og folk skrev med runer. -
Period: 700 to 1350
norrønt
Norrønt var språket som nordmenn snakket fra år 700-1350. Det ble også brukt i andre land og områder som Island, Færøyene, Shetland og Orknøyane. Norrønt bevarte runer fra urnordisk, men begynte også å ta bokstaver fra det latinske alfabetet. -
702
Runeskrift
Runeskrift er det eldste skriftspråket vi kjenner til i Norge i dag og ble brukt under tidsepoken urnordisk. Måten de skrev på var at de risset runer inn i steiner med noe skarpt. Runeskrift blir også brukt i samisk tro. For eksempel brukes det på en runebomme som er en slags tromme en noaiden bruker for å kommunisere med ånder. Det ligger altså noe åndelig over runeskriften. -
798
Vikingtiden
Vikingtiden varte fra omkring 800-tallet til 1050. På denne tiden herjet vikingene i Norden og de brukte det norrøne språket. Flere nordiske områder benyttet seg også av et felles språk kaldt dansk tunge. Dette felles talemålet har tydelige røtter fra Island, men ble også brukt av norske vikinger. -
1349
svartedauden
Da svartedauden kom til Norge tok den liv av to tredeler av Norges befolkning og det norske språket holdt på å dø ut. De som kunne lese og skrive på denne tiden, for eksempel prester var i en prosess med å videreføre denne kunnskapen, men når de døde, døde språket sammen med dem. -
Period: 1350 to 1536
mellomnorsk
Mellomnorsk varte fra år 1350-1536. Under denne perioden var det norske språket i stor endring. Svartedauden herjet i Norge og tok liv av to tredjedeler av den norske befolkningen. Norge befant seg i en kritisk tilstand og det norske språket på denne tiden holdt på å dø ut. -
1379
Dansketiden
Dansketiden er tiden Norge var i union med Danmark. Da var det det danske skriftspråket som gjaldt for Norge. Flere av de rike nordmennene snakket dansk, mens resten av befolkningen snakket ulike norske dialekter. Dansketiden tok slutt i 1814 da Norge rev seg løs fra unionen og fikk sin egen grunnlov. -
Period: 1536 to
Moderne norsk
Moderne norsk startet med reformasjonen i 1536 og holder fortsatt på. Det norske språket er stadig i endring og denne tidsepoken holder fortsatt på. Under tidlig mordene norsk ble det danske skriftspråket tatt i bruk mange steder i Norge. Det var bakgrunn til det vi i dag kjenner som bokmål. -
Norske ordbøker
Fra år 1638-1805 ble det svert vanlig å lage ordbøker. Flere språkforskere og lyrikere ga ut ordbøker av det de mente burde være det norske skriftspråket. Mange fikk mye støtte fra folket i sine ordbøker, mens andre fikk ikke. -
Tiden mellom 1814 og 1850
I 1814 rev Norge seg løs fra unionen med Danmark og fikk sin egen grunnlov. Så gikk vi inn i en ny union med Sverige, men sto som en egen stat. Norge og Sverige hadde felles konge og det var på denne tiden det ble bestemt at Norge måtte ha sitt eget skriftspråk. Det begynte store debatter om hvordan det norske skriftspråket skulle se ut og mange var veldig uenige. -
Språkdebatten
På denne tiden var det svert stort fokus på hvordan det nye skriftspråket til Norge skulle se ut og befolkningen var delt i to. På den ene siden var de som ville beholde det danske språket. De ble kaldt danomoner. På den andre siden var de som ville lage et nytt skriftspråk basert på dialekter og ulike norske talemål. Disse ble kaldt for patrioter. Både Ivar Aasen og Knud Knudsen var patrioter. Ivar Aasen ville ha skriftspråk basert på dialekter, mens Knud Knudsen ville fornorske dansken. -
Asbjørnsen og Moe
I 1837 begynte samarbeidet mellom Asbjørnsen og Moe, de reiste rundt om i Norge og samlet på Norske folkeeventyr. De var også for å fornorske dansken og skrev sine historie bøker og eventyrfortellinger på bokmål. -
Henrik Wergeland
Henrik Wergeland var en kjent norsk forfatter. Han ble født 17.juni 1808 og døde 12 juli 1845. Han ble altså bare 37 år gammel. Han var mest kjent for sin romantiske poesi og og en av Norges fremste poeter i litteraturhistorien. Wergeland var for å fornorske dansken og mente at vi skulle ha et skriftspråk basert på dansk. -
Johan Sebastian Welhaven
Johan Sebastian Welhaven var en viktig lyrikker og litteraturkritiker i den norske romantikken. Han er født desember 1807 og død oktober 1873. Welhaven var som mange andre norske forfattere og lyrikere for å fornorske det danske skriftspråket. -
Jamstillingsvedtaket
I 1885 bestemmer stortinget at Bokmål og Nynorsk skulle likestilles. Det vil si at Norge ikke bare skulle ha et, men to skriftspråk. Flesteparten av befolkningen skrev på bokmål så i 1972 ble det bestemt at nynorsk skulle innføres i undervisning på skolen. Dette hadde mange blandete følelser rundt, men systemet står fortsatt i dag og barn på skolen må ha opplæring i nynorsk. -
Knud Knudsen
Knud Knudsen født 1812, død 1895. Knud Knudsen var lærer og språkforsker. Det var han som lagde riksmålet, i dag kjent som bokmål. Han mente at Norge skulle ha et skriftspråk basert på dansk. Han ville med andre ord fornorske dansken. Han fikk senere mye støtte fra andre sentrale personer i språkhistorien, f.eks. Welhaven og Vergeland som brukte riksmålet i sine bøker, mye av grunnen til at bokmål er det dominerende skriftspråket i dagens samfunn. -
Ivar Aasen
Ivar Aasen, født 1813, død 1896. Ivar Aasen var en norsk forfatter og språkforsker. Han mente at det norske skriftspråket skulle baseres på norske dialekter og reiste derfor rundt om i landet, smalet dialekter og lagde et skriftspråkbasert på dem. Han nådde dessverre ikke så langt nord i Norge så flest vestlandske dialekter ble tatt i fatning når han lagde skriftspråket. Dette skriftspråket ble kaldt landsmål og er i dag kjent som nynorsk. -
Edvard Munch
Edvard Munch er Norges mest kjente kunstner, født 1863, død 1944. I tillegg til kunst hadde Munch også mye å gjøre med litteratursjangeren romantikk på 1900-tallet. Det at han støttet Knud Knudsen i å fornorske det danske skriftspråket var med på å skaffe flere tilhengere av riksmålet siden han var en stor og kjent profil i Norge. -
Språkrådet
I 1972 ble det norske språkrådet vedtatt og opprettet. Deres oppgaver var å forske og følge med på hvordan det norske språket utviklet seg. I tillegg jobbet de også med ordbøker og å godkjenne ordbøker som ble laget. Disse arbeidsoppgavene er også mye av det språkrådet arbeider med den dag i dag. -
kebabnorsk
Kebabnorsk er en etterfølgelse av innvandring til Norge. Når utlendere lærte seg norsk fikk de en slags dialekt-sleng i språket sitt og erstattet flere norske vanskelige ord med det vi i dag kaller kebabnorske ord. Eksempler på kebabnorske ord er whalla, ålø og tæsje. Idag bruker flere og flere kebabnorsken og de som bruker den havner i et slags eget samfunn hvor det er flest innvandrere. -
Anglisering
I dag tror forskere at i framtiden vil engelsk ta over det norske språket. Vi ser at flere og flere ord fra England tas i bruk i det norske samfunnet i dag og mange engelskmenn reiser til Norge og bosetter seg her. Vi blir svert påvirket av sosiale medier og ser mye film, serier, nyheter og reklamer på engelsk som påvirker oss til å bruke flere engelske ord. Samlebegrepet som beskriver at engelske ord kommer inn i det norske språket er "anglisering". -
kilder
https://snl.no/Ivar_Aasen https://snl.no/Knud_Knudsen https://snl.no/Johan_Sebastian_Welhaven https://snl.no/Edvard_Munch https://snl.no/Asbj%C3%B8rnsen_og_Moe https://snl.no/svartedauden https://snl.no/vikingtiden https://snl.no/indoeuropeiske_spr%c3%a5k https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel https://snl.no/germanske_spr%c3%a5k https://snl.no/anglisere https://snl.no/norr%C3% https://snl.no/urnordisk https://snl.no/mellomnorsk https://snl.no/jamstillingsvedtaket