-
200
Urnordisk
Urnordisk ble skrevet som runeinnskrifter, og var en nordisk variant av indoeuropeisk. Bokstavene som ble brukt ligner på bokstavene vi bruker i dag. Det er det eldste språket vi kjenner til i Norge, Sverige og Danmark. De lange ordene på urnordisk ble etter hvert forenklet, som førte til en ny tid med språket "norrønt". -
Period: 200 to
Norsk språkhistorie
-
Period: 200 to 700
Urnordisk
-
700
Norrøn tid
Runealfabetet blir borte, da det latinske alfabetet kommer til Norge etter hvert. Språket "norrønt" oppstår, og det er vikingene som sprer språket videre rundt i Skandinavia. Folk begynner å snakke forskjellige dialekter, som utvikler seg videre de neste hundre årene. -
Period: 700 to 1350
Norrønt
-
1350
Svartedauden
Svartedauden rammer over halvparten av Norges befolkning, i tillegg til de fleste som kan lese og skrive. Dermed begynner det norske skriftspråket å dø ut. Folk med lite kunnskap om skriving, må derfor finne på egne måter å skrive ord på som gjør at både skrift- og talemålet endres. Dette fører videre til mellom-norsk. -
1350
Mellomnorsk
I denne perioden utvikles det norske skriftspråket. Mellom- norsk tar gradvis over for det norrøne språket etter at Norge blir hardt rammet av svartedauden. De fleste som kan lese og skrive, dør. Folk som ikke har kunnskap om dette prøver å lære seg å skrive, som også fører til endring i språket. I tillegg tar dansker, svensker og tyskere over jobbstillinger i Norge. Dette gjør at de sprer sitt språk i landet som igjen påvirker det norske språket. -
Period: 1350 to 1525
Mellomnorsk
-
1380
Union med Danmark
Etter svartedauden ble Norge kraftig avfolket, som førte til at landet manglet ledere og et ordentlig styre. Derfor ble Norge et lett bytte for Danmark. Norge gikk inn i union med Danmark, som skulle vise seg å påvirke det norske språket i stor grad -
Period: 1380 to
Dansketiden
Overklassen i Norge snakker dansk dagligtale. Nordmenn skriver dansk, men snakker dialekt. Det er et stort skille mellom talespråk og skriftspråk på denne tiden. -
1397
Kalmarunionen
i 1397 blir alle de skandinaviske kongerikene slutten sammen til en slags union. Dette påvirker det norske språket, nå som de blir blandet med befolkninger med annerledes språk enn de selv. Særlig skriftspråket til Norge blir påvirket av dette, der dansk tar mer og mer over og setter sine spor i ettertid. -
1525
Moderne norsk
Moderne norsk er det norske språkstadiet etter 1525, og blir kalt moderne norsk eller nynorsk. Gjennom arbeidet til Ivar Aasen ble norsk til et skriftspråk på 1800-tallet, under navnet landsmål. Bokmål ble også oppfunnet, av blant annet Knud Knudsen. Nå har det norske språket utviklet seg i stor grad. Norge får endelig sine egne tale- og skriftspråk, som fortsetter å utvikle seg oppover årene. -
Period: 1525 to
Moderne norsk
-
Norge blir et eget kongerike
- mai 1814, vedtar nordmennene en grunnlov der det sies at landet skal være en uavhengig stat. Til tross for det er de nødt til å godta et kongefellesskap med Sverige. Folk blir redde for at svenskene skal tvinge språket sitt inn i Norge, noe som heldigvis ikke skjer. Norge er fortsatt preget etter unionen med Danmark og det danske språket. I løpet av 1800-tallet blir dansk-norsken litt mindre dansk og mer norsk ettersom tiden går.
-
Asbjørnsen og Moe
Fra 1814-1850 samler Asbjørnsen og Moe inn norske folkeeventyr. De muntlige fortellingene blir utgitt som bøker, der Asbjørnsen og Moe velger å bruke norske ord og uttrykk. De finner også på egne ord som f.eks "fossefall", i stedet for "vannfall". Folkeeventyrene blir en viktig inspirasjon for fornorskningsarbeidet som igjen får stor betydning for språkutviklingen og språkpolitikken i Norge. -
Knud Knudsen og riksmål
Knud Knudsen er en norsk språkforsker. Han ønsker en gradvis og langsom fornorskning av det danske skriftspråket, akkurat som Henrik Wergeland. Han ønsker at det norske talemålet skal danne grunnlaget for det norske skriftspråket. I tillegg vil han renske språket for fremmedord. Dette ender opp i at "landsmål", som i dag er bokmål, oppfinnes. -
Ivar Aasen og landsmål
I 1840-årene reiser en begavet og intelligent mann ved navn Ivar Aasen rundt i Norge for å samle opplysninger om de norske bygdedialektene. Kunnskapen han får bruker han til å lage en egen norsk grammatikk, og en norsk ordbok. Han mener nemlig at Norge har behov for sitt eget norske skriftspråk, for et tegn på selvstendighet og nasjonsbygging etter unionen med Danmark. Han skaper til slutt et eget skriftspråk som han kaller for landsmål, og lanserer det som eget norsk skriftspråk. -
Rettskrivingsreformen
Dette var den første rettskrivingsreformen som ble gjennomført i Norge, foreslått av Knud Knudsen. Dette gjorde forholdet mellom skrivemåte og uttale enklere og mer systematisk i fremmedord ved å fjerne "c", "ch" og "q" som skrivemåte for "k" og "ph" som skrivemåte for "f". Dette gikk i hovedsak ut på å fjerne stumme bokstaver. -
Fornorskning av Henrik Wergeland
I 1883 legger Henrik Wergeland ut et program for fornorskning av dansk, der det blir et mål å utvikle et selvstendig norsk skriftspråk basert på det danske skriftspråket. Han ønsker at skriftspråk og talemål skal ligne på hverandre slik at det er mer tilgjengelig for alle. -
Jamnstillingsvedtaket
Jamnstillingsvedtaket er et vedtak i stortinget som blir innført av partiet "Venstre" - riksmål og landsmål skal likestilles og være offisielle norske skriftspråk. Dette er mest på pga. å bevare nynorsken som sterkt tilhørte den norske kulturen, og som er et tegn på Norges selvstendighet. Dette er en grunn til at barn i dag lærer nynorsk på skolen. -
Språket i dag
Språket i dag har for det første utviklet seg mye med slangord og engelske ord, særlig blant ungdommene. Vi erstatter flere og flere norske ord med engelske, også kalt anlgifisering. Emojis og forkortelser har også blitt en del av hvordan vi velger å skrive. Vi har også forskjellige dialekter i landet, men samme skriftspråk. Det norske språket er stadig under endring, og hva som skjer videre med det er ikke godt å si
