-
200
Det Norske språket
-
200
Urnordisk
-
Period: 200 to
Det norske språket
-
Period: 200 to 500
Urnordisk
Urnordisk er det eldste skriftspråket vi har funnet i Norge. Dette språket er skrevet i runer, mer spesifikt de gamle runene. Urnordisk ble skrevet med det vi idag ville kalt "utrolig unødvendig lange ord!". Urnordisk er ikke bare det eldste språket funnet i Norge, men det er det eldste i Sverige og Danmark også. Oppdagelsen av urnordisk har vert viktig for å finne ut mer om Norge og nordens språkhistorie. -
500
Synkopetida
-
Period: 500 to 700
Synkopetida
I synkopetida gikk det norske språket gjennom store endringer hvor ord ble forkortet og det ble lagt til flere vokaler. I denne tidsperioden endret språket seg fra urnordisk til norrønt. Noen ord som ble endret over denne tidsperioden er f.eks fiskar - fiskR, stainaR - stain, skorinaR - skorin -
700
Norrønt
-
Period: 700 to 1350
Norrønt
Norrønt er en fellesbetegnelse for det gammelnorske språket og det gammelislandske språket. Dette språket var ikke bare brukt i Norge, men på Island, Shetland, Orknøyene og Færøyene. Norrønt er mye bedre bevart enn urnordisk ved at det er skrevet ned mer av det, og det er skrevet ned på trestykker, på stein og på bein. Norrønt kan deles inn i to ulike tidsperioder, eldre norrøn tid og yngre norrøn tid. I eldre norrøn tid. I eldre norrøn tid var skrifta lik de fleste steder, men i yngre tid ble -
1349
Svartedøden
-
Period: 1349 to 1353
Svartedøden
Svartedøden startet ved at det kom et skip til Bergen i 1349. På det skipet var det mange rotter som hadde fått pesten og fraktet den med seg til Norge. Grunnen til at svartedøden var så ille for språket var at alle de skriftlærde døde. De fleste skriftlærde var prester og adelen, og prestene gikk jo rund og hjalp folk som var syke. Fordi de ikke hadde bra verneutstyr døde så godt som alle som var og pleiet, men ikke før adelen hadde fått pleie. Det endte selfølgelig opp med at de og døde. -
1350
Mellomnorsk
-
Period: 1350 to 1536
Mellomnorsk
Mellomnorsk er språket som var mellom norrønt og moderne norsk. I denne fasen av språket endret det seg mye og det ble mer og mer dansk. Bøyningsformene ble endret kraftig hvorav de ble færre og letter. Dette skjedde antakeligvis fordi det kom en ny æra med skriflærde etter svartedøden som hadde lært mer dansk. Dette gjorde at de ikke skrev helt norrønt men mer dansk også. Dette gjorde de mer og mer helt til det ble helt dansk skriftspråk. -
1380
400 årsnatta
-
Period: 1380 to
400 årsnatta
Etter svartedøden begynte unionen mellom Norge og Danmark. I løpet av denne tidsepoken skjedde det mange endringer i det norske språket. Norrønt ble mer og mer til dansk under den tidsperioden som heter mellomnorsk, hvor det til slutt ble Dansk. Etter svartedøden var de fleste skriflærde i norge døde, og når de skriflærde dør, da dør språket. Det betydde at de eneste restene av norrønt var i talespråket. Når danskene tok styringa i unionen ble norrønt faset ut og vi gikk over i moderne norsk. -
Selvstendigheten
-
Period: to
Selvstendigheten
Den 17.Mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og ble selvstendige. -
Språkdebatten
-
Period: to
Språkdebatten
Det har vært en stor debatt mellom hvilket språk som skal være hovedmålet i Norge helt siden starten på 1900-tallet. Disse to språkene er bokmål og nynorsk og grunnleggerne er Ivar Aasen(nynorsk) og Knud Knudsen(bokmål). Bokmål eller som det tidligere het riksmål var språket som lignet mest på dansk. Der hadde Knud Knutsen omskrevet dansk til en litt mer norsk talemetode. Ivar Aasen baserte heller nynorsk, eller som det før het landsmål på norske dialekter primært fra veslandet og indre vestland -
Etnolekter og multietnolekter
-
Period: to
Etnolekter og multietnolekter
En etnolekt er det du kan kalle en utenlandsk dialekt av norsk. Det er når noen fra en etnisk folkegruppe trekker inn flere av ord og talemåter fra sin etnisitet. En multietnolekt er en utenlandsk dialekt av norsk som er basert på talemåter og ord fra flere forskjellige etnisiteter. Et godt eksempel på en multietnolekt er kebabnorsk. Dette er den vanligst multietnolekten i Norge som har mange slang ord som veldig mange kan som mæbe, shni, snitch osv.