-
200
Urnordisk
Det norske språket vi har idag har utviklet seg fra urnordisk. Urnordisk språk fantes i tidsrommet 200-700 år e.kr. Det er det eldste språket vi kjenner til i Norge, Sverige, og Danmark. Runer ble brukt når språket skulle skives ned, og alfabetet inneholdt totalt 24 tegn. Noen av tegnene kan ligne på bokstavene vi bruker idag. Ordene er ofte ganske lange og det er få ord med en stavelse. I forhold til norrønt ligner urnordisk mer på latin. -
700
Norrønt
Språket norrønt ble brukt i Norge, Island, Færøyene, Shetland, og Orknøyene. Shetland og Orknøyene er begge øyer i Skottland. Grunnen til at norrønt snakkes så langt vekke, er fordi språket ble brukt i vikingtiden, og de kapret steder i Storbritannia. Norrønt ble brukt i årene 700-1350. Vi fant ut av språket, fordi det ble skrevet ned på runer. Norrønt tok også til seg ord fra andre språk som for eksempel nedertysk, som følge av hansabyene. Norrønte ord er ofte kortere enn de urnordiske. -
1346
Svartedøden/mellomnorsk
Svartedøden, var en pest som rammet store deler av Europa og Asia. Opprinnelig kom den fra Asia og varte i 7 år, fra 1346 til 1353. Heldigvis varte den bare 1 år i Norge, men skapte fortsatt store endringer. Av de som fikk pesten, var sjansen for å overleve 20%. Dette gjorde at svært mange døde, og dette preget det norske språket. Mellomnorsk og svartedauden har en sammenheng, med det at mange som kunne skrive på den tiden døde, og de nye skriverne skrev mer som de snakket. -
1346
Svartedøden/Mellomnorsk
Svartedøden gjorde overgangen fra norrønt til mellomnorsk kjappere ved at det ble mer flytting rundt om i landet, som førte til dialektkontakt. En annen grunn til at overgangen gikk så fort, er fordi språket vårt ble veldig påvirket av hanseatene, som ga oss nye låneord på-1200 tallet. -
1380
Unionen med Danmark
Det at Norge var i union med Danmark har preget det norske språket. Unionen varte fra 1380-1814. Det danske språket ble brukt i bibler og i bøker, og ble brukt under skoleundervisningen. Under unionen var skriftspråket de brukte, dansk. Dette førte også til mindre bruk av gammelnorsk (norrønt) som gradvis ble erstattet med dansk som skriftspråk. -
Norges selvstendighet (1814)
I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og var ikke lenger i union med Danmark. Det var ikke noen nordmenn som snakket rent dansk, men de med høyere status kunne ofte snakke dansk med norsk dialekt. Ca 90% av befolkningen i Norge snakket norsk med forskjellige type dialekter. Av dette var det flest bønner. Etter unionen med Danmark, var det mange som mente Norge måtte få et eget norsk skriftspråk. -
Språkdebatten
På 1800-tallet startet det en debatt om hvilket norsk skriftspråk vi skulle ha. Dette skjedde fordi unionen med Danmark førte til at vi hadde dansk som skriftspråk. Nå var Norge blitt et eget land, og måtte derfor også ha eget språk. Det ble foreslått tre alternativer av Henrik Wergeland, og P.A Munch. Alternativene var:
1. Å beholde dansk
2. Å gradvis fornorske dansk
3. Et nytt språk med utgangspunkt i dialekt, som ikke skulle erstatte dansk -
Språkdebatten
Mellom årene 1840-1846 reise en mann med navn Ivar Aasen rundt i landet, og skrev ned forskjellige norske dialekter. Han prøvde holde seg unna byene og var fokusert på dialekter med trekk fra norrønt. Når han var ferdig med å kartlegge, skrev han en grammatikkbok, og en ordbok. Den neste planen hans var å lage et skriftspråk. Dette skapte da "landsmål", som vi nå kaller for nynorsk. Ivar tenkte at alle de norske dialektene stammet fra en grunndialekt som minnet om norrønt. -
Språkdebatten
Knud Knudsen ville som Ivar Aasen, lage et nytt skriftspråk. Han brukte en annen metode. Fokuset hans var mer på ortofoni, altså å skive mest mulig likt slik vi snakker. Rundt 1840 begynte han på reisen sin rundt om i landet. I likhet med Ivar Aasen ville han heller ikke besøke de store byene, ettersom han mente disse var blitt "fordansket". Kampen mellom det vi nå kaller bokmål og nynorsk heter språkstriden. Språkstriden endte med at vi fikk to skriftspråk i Norge, Nynorsk og Bokmål. -
Etnolekt og Multietnolekt
Etnolekt vil si en variasjon av norsk, som tilhører en etnisk gruppe i samfunnet. Multietnolekt er når forskjellige innvandrerspråk blandes med norsk. En multietnolekt som ofte blir nevnt er kebabnorsk. Dette er et resultat av ord fra flere språk, som har blitt et eget lille "språk". Du kan finne kebabnorsk over nesten hele Norge, men det er mest i storbyene. Noen er kritiske til multietnolektiske språk ettersom de er redd det vil erstatte ord i fremtiden. Kebabnorsken kom rundt 1990. -
Kilder
https://ndla.no/nb/subject:1:ff69c291-6374-4766-80c2-47d5840d8bbf/topic:1:72ff70d1-7702-4566-a236-d6cbabbd3219/topic:1:f9833615-196a-4c21-8276-170b411d674f/resource:1:137810
https://www.vgskole.no/teachers/norsk/spraak/sprkhist/1350til1814.php#mellomnorsk
https://toppnorsk.com/2019/11/09/norsk-sprakhistorie/
https://www.youtube.com/watch?v=yanYSEtNbqI
https://www.studienett.no/talemaal/varianter/etnolekt-multietnolekt-kebabnorsk -
-
Kilder
https://snl.no/norr%C3%B8nt
https://snl.no/urnordisk
https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/urnordisk/
https://ndla.no/subject:1:50dfc86d-6566-4a45-a531-d32b82e8bfa1/topic:3:fa404de7-b027-4a38-8d23-33493a3a9a69/topic:1:64b0c0eb-a908-4dd0-902c-53b96ff75387/resource:672d62e1-ae47-4f26-8c66-7f4d567437ac
https://snl.no/svartedauden
https://snl.no/mellomnorsk