Norsk språkhistorie

By sigrid romsdal
  • 1 CE

    indoeuropeisk

    indoeuropeisk
  • Period: 1 CE to

    Norsk språkhistorie

  • Period: 1 CE to 200

    Indoeuropeisk og Germansk språk

    Språk stammer fra et felles urspråk, som er indoeuropeisk. Det betyr at norsk har noe til felles med språk som for eksempel tysk, engelsk, fransk og italiensk. Fra rundt 300-tallet hadde vi runetekster som var skrevet på urnordisk, som var en nordisk variant av indoeuropeisk. Germanske språk er en gruppe språk som henger på grein med den indoeuropeiske språkfamilien. -Lange ord gikk over til kortere ord.
  • Period: 200 to 700

    Urnordisk

    Urnordisk var et fellesspråk for hele Skandinavia, men det ble pratet ulike dialekter som senere utviklet seg til egne språk. Det er det eldste språket vi kjenner til i både Norge, Sverige og Danmark.
  • Period: 700 to 1350

    Norrønt

    Norrønt ble snakket i alle nordiske land. Under det nordiske språket, fikk vi det Latinske alfabetet. Kristendommen kom også inn sammen med det latinske alfabetet, og Norge ble derfor kalt et kristent land. Språket norrønt er blitt bevart i runeskrifter fra vikingtida og middelalderen.
  • Period: 800 to 1050

    Vikingtiden

    Noen kjennetegn når det gjelder vikingtiden er:
    -Økt vekst blant befolkning
    -Handlet i større grad med Europa
    -Landnåm
    -Makten ble mer sentralisert
    -Gikk fra norrøn religion til kristendom.
    -Norrønt var språket som ble snakket på denne tiden i Skandinavia.
    -Vikingtiden kalles ofte for eldre norrøn tid i språkhistorien.
    -Preget av vikinger, vikingferder og en fascinerende tid i språkhistorien.
  • 1346

    Svartedauden

    Svartedauden
    I 1346 ble Norge hardt rammet av svartedauden. Mange dialekter og sosiolekter forsvant, og det oppsto en større enhetlighet i det norske språk. Et av de største faktorene som spilte inn var befolkningsnedgang. Hele 2/3 av Norges befolkning døde, og det gjorde at skriftspråket holdte på å dø ut.
  • Period: 1350 to 1536

    Mellomnorsk

    Under mellomnorsk perioden, var Norge i union med Sverige og Danmark. Det norske språket ble svært påvirket av det svenske og danske språket. Vi fikk inn mange nye ord og begreper fra nabolandene som hadde en dominerende stilling.
  • Period: 1380 to

    Dansketiden

    Dansketiden varte fra ca. 1380-1814. Under denne perioden var Norge i union med Danmark, noe som gjorde at språket ble preget av dansken. Dansk ble det nye skriftspråket og personene som snakket dansk hadde ofte høyrere status enn de andre innbyggerne. Resten av befolkningen hadde også dansk som skriftspråk, men snakket forskjellige norske dialekter rundt om i landet.
  • Period: 1536 to

    Moderne norsk

    Moderne norsk er en reformasjonsperiode som startet i 1536, og pågår fortsatt. Etter reformasjonen ble dansk brukt som skriftspråk, mens andre norske dialekter ble brukt i dagligtalen. Etter at Norge løste seg fra Danmark, ble det gjort et fornorskningsarbeid. Henrik Wergeland mente og foreslo at vi skulle begynne å ta i bruk ord fra de norske dialektene, og bruke de i skriftspråket.

  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    Knud Knudsen var en norsk språkforsker, som er kjent for sitt arbeid for morsmålundervisning og fornorskning av det dansk-norske skriftspråket. Han blir også kalt for "riksmålets og bokmålets far". Han startet å fjerne stumme bokstaver og innførte harde konsonanter. Han skrev også bøker på dansk og bokmål.

  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar Aasen var en norsk språkforsker, dikter og lærer. Han samlet inn dialekter rundt om kring i Norge, men fokuserte mest på Vestlandet, hvor han gikk fra bygd til bygd. Han skapte også landsmålet. Ivar er grunnleggeren for det nynorske skriftspråket. Han ønsket å kombinere dem til et felles landsmål som da skulle være nynorsk. Både Knud Knudsen og Ivar Aasen lagde ordbøker for å prøve å påvirke det norske språket.

  • Norge fikk grunnlov

    Norge fikk grunnlov
    I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. De fikk endelig løslatt seg fra Danmark og dansketida tok slutt. Selv om dansketida tok slutt, var fortsatt dansk et skriftspråk i landet.

  • Språkdebatten

    Språkdebatten
    Etter at Norge ble selvstendig i 1814, var det nødvendig med et nytt og eget skriftspråk. Dette skulle skape en felles norsk identitet og styrke nasjonalfølelsen. Uenigheten i språkdebatten skyldtes språkpolitiske ideologier. Skulle vi fornorske språket, eller beholde dansk? En del av befolkningen ville beholde danskene i landet, disse ble kalt Danomoner. Andre ville fornye skriftspråket å gjøre det mer norsk, som ble kalt Patreoter. To av disse Patreotene var Knud Knudsen og Ivar Aasen.

  • Johan Sebastian Welhaven

    Johan Sebastian Welhaven
    Welhaven var en viktig litteraturkritiker, lyriker og kulturbygger i den norske romantikken (ca. 1830-1855). Camilla Collet er også blitt nevnt. Hun og Johan likte hverandre, men det oppstod et problem. Problemet var at Camilla var lillesøsteren til erkefienden hans, Wergeland. Dette skapte mange offentlige krangler hvor de latterliggjorde hverandre i blant annet aviser. De kranglet om blant annet politikk, fornorskningsprosessen, hvordan man skrev norsk på den tiden og hvordan man skrev dikt.

  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland
    Henrik Wergeland hadde en stor betydning når det gjaldt grunnloven og fornorskningsprosessen. Han var en norsk forfatter, avisredaktør og samfunnsdebattant. Han skrev mange type sjangere men ble mest kjent for den romantiske poesien sin. I Norge blir han løftet frem som vår fremste romantiske dikter. Wergeland og Welhaven var fiender, selv om de sto for mye likt. De var uenige om Norge skulle fornorskes eller fortsatt være dansk. De var også de to viktigste dikterne i Norge under romantikken.

  • Asbjørnsen og moe

    Asbjørnsen og moe
    Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe er to norske folkeminnesamlere som samlet de mest kjente folkeeventyrene som vi kjenner til i dag. Asbjørnsen samlet historier og sagn på 1830-tallet. De begynte ikke samarbeidet sitt sammen før ca. 1837 tallet.

  • Jamstillingsvedtaket

    Jamstillingsvedtaket
    I 1885 bestemte stortinget seg for å likestille landsmålet og riksmålet, som betydde at Norge var blitt et land med to skriftspråk. I 1972 ble det bestemt at alle elever skulle lære både nynorsk og bokmål på skolen.

  • Anglifisering

    Anglifisering
    Anglifisering er når man henter inn ord fra det engelske språket og bruker dem i den daglige talen. Noen eksempler vi ofte bruker i den daglige talen er caps, pc og sorry.

  • Kebabnorsk

    Kebabnorsk
    Kebabnorsk er et begrep som beskriver hvordan flere ungdommer og voksene prater i dag. Det er en norsk multietnolekt som har innslag fra flere språk og låner ord og begrep fra dem. Noen eksempler på ord som blir brukt i kebabnorsk er bro, wallah, tæsje, brur og mæbe.

  • Kilder

    -https://snl.no/Ivar_Aasen (07.02.24)
    -https://obsidian-barracuda-e67.notion.site/Norsk-spr-khistorie-r-2000-f-vt-2024-d19087546e6441e083144306b93e3f47 (15.02.24)
    -https://snl.no/urnordisk (07.03.24)
    -https://snl.no/vikingtiden (07.03.24)
    -https://snl.no/Johan_Sebastian_Welhaven (13.03)
    -Nye Kontekst 8-10; basisbok - Innbundet, Norsk (bokmål), 2014, side 340