Urnordisk timeline.

Den tidligste form av nordisk språk kaller vi urnordisk, det er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark. Urnordisk finner vi bevart i korte ruinskrifter. Noe som var annerledes da var at ordene var lengre og flere stavinger enn idag. For eksempel er Steiner på urnordisk "SteinawarijaR". Ordene i urnordisk har også mange ord som slutter på R som fiskaR, steinaR og skorinaR

Norrønt språket kommer fra urnordisk. Perioden mellom 500-700 var da urnordisk endra til norrønt og ordene begynte og bli kortere. Fra vikingtiden og mellomalderen er det blitt bevart innskrifter med runer. Runer kan man finne på trestykke, stein og bein. Noen vokaler kom også inn i Norrønt som y, æ, ø. De fleste norrønt tekstene er skrevet med det latinske alfabete i bøker og brev. På den måten kommer mange greske og latinske ord inn i det norrøne språket.

Svartedøden kom til Norge på mitden av 1300-tallet og er en av de mest skadeligste pandemiene i landets historie. Den kom til Norge rundt 1349 og spredde seg raskt. Sykdommen førte til et stort tap av mennesker og endret samfunnet på en stor grad. Svartedøden tok livet av en stor del av befolkningen, rundt 30-50%. Sykdommen kom fra handel i bergen med et skip fra England.
Svartedøden i Norge er et vondt kapittel i landets historie, og dens inntrykk på samfunnet preget Norge i mange år etter.

Fra 1537 til 1814 var Norge under Dansk styre. I 1536 avtalte kongen og det danske samfunnet i felleskap at Norge skulle bli en del av Danmark. Året etter ble det gjennomført med militær makt. I 1660 innførte Fredrik 3 monarki i Danmark-Norge. Etter dette lå Danmark-Norges makt hos kongen i København. I 1814 ble Norge selvstendig fra Danmark. Under Napoleons krigen måtte kong Fredrik 6 gi opp Norge til Sverige fordi Danmark-Norge var på den tapende siden i krigen.

Selv om Norge ikke oppnådde full selvstendighet i 1814, markerer dette året begynnelsen på Norges vei mot selvstendighet og frihet. 17. mai er datoen da grunnloven ble grunnlagt og feires fremdeles som nasjonaldagen i Norge og symboliserer landets kamp og selvstendighet.

I 1814 etter Napoleons krigen måtte Danmark overgi Norge til Sverige. Dette utløste uro blant det norske folket som ønsket å bevare sin uavhengihet. Den norske grunnloven ble vedtatt den 17. mai 1814, og Norge erklærte seg som en uavhengig nasjon.
Likevel ønsket Sverige å inkludere Norge i sin union. Dette førte til en avtale hvor Norge ble union med Sverige, men beholdt sin egen grunnlov.

Språkdebatten er en diskusjon som nevner spørsmål om kultur, identitet og kommunikasjon. I Norge har denne debatten ofte fokusert på forholdet mellom bokmål og nynorsk, to varianter av det norske språket. Ivar Aasen ville bygge et nytt norsk skriftspråk på hvordan man snakket. Han reiste rundt om i landet og fikk folk til å fortelle historier på de sin egen dialekt. Han hørte etter hvilket ord de brukte, hvordan de bøyde ord og hvordan det formet setningene sine.

Slik oppdaget han at det var forskjellige uttalelser i dialektene Knud Knudsen var en lærer ved Oslo katedralskole. Han så at det danske skriftspråket var strevende for elevene. Han ønsket at det norsk skriftspråk lignet på en gradvis fornorsking av dansk. Knudsen ville at det talemåten de snakket på skulle gjøres om til det daglige skriftspråket. Det danske skriftspråket ble gradvis omdannet og gjorde språket mer norsk. Knudsen er kjent som far av bokmål

Multietnolekter er enda mer sammensatt, når flere folkegrupper er med hverandre påvirker det hverandres språk. Dette kan føre til en utvikling av et felles språk som blir tilføyet ord fra andre språk. Multietnolekter er ofte knyttet til områder med variert og sammensatt kultur. Det blir stadig flere endringer i språket. Både etnolekter og multietnolekter er viktig å forstå for å se hva forskjellene er og hvordan det påvirker hverandre i et samfunn med kulturelt mangfold

Etnolekter og multietnolekter er sammensatt språklige dialekter som oppstår som et resultat av samspillet mellom ulike folkegrupper grupper i et samfunn Etnolekter referer til varianter av et språk som et utviklet av en bestemt folkegruppe og som ofte har unike ordforråd, grammatikk og uttale. Disse varianter kan fungere som en måte å markere der man kommer fra til en bestemt folkegruppe.