norsk språkhistorie

By linea.majala
  • 1 CE

    norsk språkhistorie-Linea Majala

  • 1 CE

    Indoeuropeisk og germansk

    Indoeuropeisk og germansk
    Indoeuropeisk er som en stor språkfamilie som inneholder en rekke språk. Det dekker et stort områdes som inkluderer store deler av Europa og Asia.
    Germansk er som en liten undergruppe av Indoeuropeisk, og inneholder språk som tysk, engelsk, nederlandsk, svensk, dansk og norsk. Germansk utviklet seg i de nordlige delene av Europa i løpet av det andre årtusenet f.Kr.
  • 200

    Rune innskrifter

    Rune innskrifter
    Rune skrifter kom til Norge på 200- tallet og er den eldste kjente skriften her, og ble brukt helt ut i senmiddelalderen. Det ble brukt av vikingene for å sende beskjeder, merke ting de eide, eller markere steder de hadde vært.
  • Period: 200 to 800

    Urnordisk

    Noe som var typisk urnordisk var lange ord, som senere har utviklet seg til litt kortere. Det var ikke før rundt år 800 at folk i Skandinavia begynte å prate urnordisk, og vi kjenner det fra innskrifter i runer ca i samme tidsepoke. Det er også det eldste språket vi kjenner til i Norge.
  • Period: 800 to 1350

    norrønt

    Fra omentrent år 800 snakket folk i Skandinavia Norrønt og vikingene tok med seg språket over til for eksempel Grønland og Færøyene. Norrønt har en del likheter med flere andre Germanske språk, men har også sine egne trekk. Senere har språket blitt påvirket av andre kulturer og etter hvert i sin egen eksistens.
  • 1100

    Hansatiden

    Hansatiden
    Hansatiden er en tidsperiode hvor Norske, Nederlandske og Tyske handelsmenn brukte nedertysk for å kommunisere. Den tiden står i dag for 30% av språket vi bruker på grunn av låneord, handling og fordi de va så nære oss
  • 1349

    Svartedøden

    Svartedøden
    Svartedøden er en pandemi som rammet Europa og noen deler av Asia. Den dukket opp i Bergen via rotter som hadde med seg et virus. Da svartedøden smittet og drepte store deler av de som kunne skrive å snakke, stoppet utviklingen av det norske skriftspråket helt opp.
  • Period: 1350 to 1500

    mellomnorsk

    Mellomnorsk var språket under delen av utviklingen av det norske skriftspråket i den mellomnorske perioden som var ca i år 1350, dette har sammenheng med svartedauden på grunn av at mange som kunne skrive og snakke døde i denne pesten å hadde store konsekvenser på opplæringen videre. Mellomnorsk er en viktig del av Norsk språkhistorie fordi det representerer en fase der språket begynte å utvikle seg til den moderne Norsken.
  • 1380

    Union med Danmark

    Union med Danmark
    Norge var under dansk styre helt fra 1380 til 1814, og skriftspråket i Norge var rent dansk fra 1530. Norsk skriftspråk ble undertrykt og var i stor grad kun påvirket av danskene. Etter hvert fant norskene ut at dette ikke gikk, vi ville ha et eget språk og være et selvstendig land. Unionen ble oppløst med en så kalt konsulatsak, og unionen ble oppløst uten krig.
  • 1397

    Kalmarunionen

    Kalmarunionen
    Kalmarunionen var en union med Sverige, Danmark og Norge. Danmark styrte Norge, og Sverige bestemte en del selv. Denne unionen var i tidsperioden fra 1397-1523. Norsk språk ble påvirket av Dansk og Svensk språk.
  • Period: 1500 to

    moderne norsk

    Moderne norsk er en språkhistorie som starter i 1500 å enda pågår. På grunn av Svartedauden stoppet utviklingen av norsk opp og norskene endte opp med å prate dansk fordi vi var i union med Danmark. Etter hvert ble Norge et eget land der vi mente at Norge selvfølgelig skulle ha et eget språk, men hvordan skriftspråket skulle være var det veldig vanskelig å bli enig om.

  • Bjørnstjerne Bjørnson

    Bjørnstjerne Bjørnson
    Bjørnstjerne Martinius Bjørnson var og er den viktigste norske dikteren, forfatteren og folketaleren som levde på 1800-tallet. Det var nemlig han som skrev sangen "Ja vi elsker".

  • Johan Sebastian Welhaven

    Johan Sebastian Welhaven
    Johan Sebastian Welhaven var en norsk lyriker og litteraturkritiker. Han skrev dikt, i likhet med Wergeland, men de to var veldig uenige. Welhaven ville følge de klassiske regler og tøyle følelsene sine, mens Wergeland skrev med frihet og hans egen rytme.

  • Asbjørnsen og Moe

    Asbjørnsen og Moe
    Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen moe er mest kjent som Asbjørnsen og Moe, og er de som samlet inn det som i dag er kjent som de norske folkeeventyrene. De heter Asbjørnsen og Moes folkeeventyr, og hører sammen med nasjonalromantikken. Kjente eventyr er for eksempel tre bukkene bruse, og Per og Espen askeladd.

  • 17 Mai 1814

    17 Mai 1814
    1. mai 1814 er en ekstremt stor dag for Norge. Den dagen vi fikk et eget skriftspråk og ble et eget land. Vi hadde lenge vært i union med Danmark og hadde egentlig et dansk språk, helt til nå. Vi fikk egen grunnlov denne dagen, den innehold ikke så mye om språket men den symboliserte en begynnelse på et eget land, med eget språk og kultur.

  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland
    Henrik Wergeland var en norsk dikter og riksarkiver. Han var en dyktig skriver innenfor flere sjangere, men han var mest kjent for hans romantiske poesi. Wergeland ville fornorske dansken, og brukte flere særnorske ord som ikke var vanlig i dansken, i de ulike verkene hans. De ville rett og slett ha vekk dansken, og få norskene til å prate norsk.

  • Veien til to skriftspråk

    Veien til to skriftspråk
    På 1830-tallet var det en stor debatt om hvordan de norske skriftspråk skulle skrives, mellom Welhaven og Wergeland. Begge de to var veldig like, og var veldig populære på denne tiden, og faktisk så var begge de to viktigste dikterne i Norge, men de mente vidt forskjellig. Wergeland ville fornorske, og Welhaven ville ha mer dansk. Wergeland var veldig opptatt av at Norge skulle være uavhengig og vi skulle være stolt over Norge, mens Welhaven hadde røtter i Danmark og at dansk var mer dannet.

  • Ivar åsen

    Ivar åsen
    Ivar åsen er en kjent mann innenfor den norske språkhistorien. Han dro landet rundt og samlet inn ulike dialekter, og etter hvert brukte han alle dialektene og lagde det han kalte landsmålet som senere ble grunnlaget for det moderne nynorske språket.

  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    Knud Knudsen er en mann som ca på 1850 tallet mente at Norge skulle ha et språk som samsvarte bedre med norsk talen og ord skulle skrives så likt som uttalen som mulig. Det sa noe om vår identitet og vi skulle ha noe eget i Norge. Han er arkitekten på fornorskningen av det danske skriftspråket som vi i dag kaller bokmål eller riksmål.

  • Jamstillingsvedtaket

    Jamstillingsvedtaket
    1. Mai 1885 var dagen Stortinget jamstilte både nynorsk å bokmål som en av skriftspråkene i Norge. Hele 137 år etter dette vedtaket har over en halv million nordmenn nynorsk som første språk og bruker det. De kom fram til at bokmål og nynorsk er likeverdige skriftformer og skal være likestilt.

  • Spåkstrid

    Spåkstrid
    Språkstriden på 1950 tallet var en fortsettelse på konflikten mellom bokmål og nynorsk. Hovedpunktene var bruken av nynorsk og bokmål i skolen, media og samfunnet. Ingen var enige om hvilket skriftspråk som skulle ha mest "makt", og bli tatt mest i bruk. En av de viktigste hendelsene i denne perioden var i 1959, når en lærer nektet å undervise på nynorsk.

  • Kebabnorsk

    Kebabnorsk
    Kebabnorsken har påvirket det norske språket mer og mer de siste årene. Det startet på 1990-tallet med at innvandrere og flyktninger, oftest i storbyer som Oslo, byttet ut norske ord med arabiske ord fordi de ikke kunne de norske. Det har bare fortsatte og utvikle seg å den dag i dag er det noe man hører ofte.

  • kilder

    1)https://ndla.no/nb/subject:846a7552-ea6c-4174-89a4-85d6ba48c96e/topic:1c4d1853-9c9e-4320-ad19-1814090a911a/topic:3f19a6bd-efc5-44cc-8acf-9dc1bbb48de8/resource:1:137810 2)https://signaturbm.portfolio.no/read/ba86980b-a24b-4457-8533-79bd1e7a2c51 3)https://nn.wikipedia.org/wiki/Norsk_ytre_spr%C3%A5khistorie 4) https://snl.no/Ivar_Aasen
    5)https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/jamstillingsvedtaket/

  • Kildeliste

    1) https://www.uio.no/studier/emner/hf/iln/NOR4123/#course_content 2)https://snl.no/germansk 3)https://www.skolestudio.no/Kontekst--Norsk--8%E2%80%9310/e13b50fc-d47f-4f55-bdf9-df10cbdacf07--6%20Spr%C3%A5k%20og%20mangfold/view--podium--419c9f7e-950c-4e5b-a102-0d911c13183f/
    4) https://snl.no/norr%C3%B8nt 5) https://snl.no/mellomnorsk 6) https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel 7)https://snl.no/Henrik_Wergeland
    8)https://portfolio.no/read/bc7676cb-c89c-429a-9490-fb80c33e1f0f

  • kilder

    1) https://ndla.no/nb/subject:af91136f-7da8-4cf1-b0ba-0ea6acdf1489/topic:2003375f-85a9-4b0c-83af-bde5c99d9935/topic:f05f1e0a-a5c4-4e40-a097-b3a75b83d9d0/resource:3e11896a-1546-43d4-83e1-1a100a0293b3 2) https://kublakan.no/norsk-spraakhistorie/ 3)https://snl.no/runer 4)https://ung.forskning.no/forsker-historie-om-forskning/hvordan-skrev-folk-for-1000-ar-siden/1264771 5)https://snl.no/hansaforbundet
    6)https://snl.no/Asbj%C3%B8rnsen_og_Moe