Språkhistorie

  • 200

    Urnordisk/Urnorsk

    Urnordisk/Urnorsk
    Urnordisk er det eldste språket vi kjenner til i Norge, Sverige og Danmark. Det har innskrifter i runer fra rundt år 200-700. Mange urnorske ord er lånt inn i samisk og i finsk.
    De Urnordiske ordene er lange sammenlignet til det moderne norske språket, og norrønt. Urnordisk er ganske kjent i deler av Europa, fordi språket hadde stor vitenskapelig betydning. Urnordisk har påvirket utviklingen til mange språk som stammer fra den germanske stammen. Språket var lite preget av dialekt skilnader.
  • Period: 500 to 700

    Overgangen fra Urnordisk til Norrønt

    Rundt år 600, viste språket tydelige endringer til en nyere språkform. Overgangen fra urnordisk til norrønt førte til endringer i skandinavisk språk og kultur. Norrønt utviklet seg mer forenklet grammatikk og økt ordforråd, språket påvirket og ble påvirket av andre germanske dialekter og språk som gammelengelsk og gammeltysk. Norrønt har påvirket moderne skandinaviske språk som norsk, svensk og dansk. Denne overgangen markerer starten på en viktig utvikling i Skandinavias historie.
  • 1348

    Svartedøden

    Svartedøden
    Svartedøden hadde en betydelig innvirkning på den norske språkhistorien. Pesten tok livet av en stor andel av befolkningen, og dette førte til mindre kommunikasjon mellom folk i ulike områder. Da ble det til mange lokale dialekter. Svartedøden utryddet nesten alle prestene og de som jobbet i kirken. Som regel var disse de eneste som kunne lese og skrive. Pesten førte også til økt innflytelse av dansk i Norge. Etter pesten ble Norge en del av den danske unionen, og dansk ble hovedspråket.
  • Period: 1350 to 1536

    Mellomnorsk

    På 1200-tallet regjerte den norske kongen over Island, Færøyene og Grønland. Men i 1300-tallet døde kongefamilien ut grunnet mangel på en tronarving. Makten i landet ble svekket og Norge kom i union med Danmark og Sverige.
    Språket opplevde språket store endringer, dialektforskjeller og påvirkning utenfra. Samtidig ble det kraftig forenklet i forhold til norrønt. Språket norrønt knakk lett fordi språket ikke hadde en fast struktur, grammatikk og rettskrivning.
  • Period: 1440 to

    Union med Danmark

    Etter svartedøden flyttet det mange dansker til Norge, og Norge ble med i den danske-unionen. Det var mange nordmenn som flyttet til Danmark for å få seg utdanning. Fordi alle universitetene var i fantes i Danmark. Dette påvirket det som var igjen av det norske skriftspråket. I år 1530, var skriftspråket vårt rent dansk. Men selv om Dansk var et offisielt språk i Norge. Snakket de fleste Norsk. Altså, dansk med norsk dialekt. Mens dansk ble brukt skriftlig og for kommunikasjon.
  • selvstendighet

    selvstendighet
    I 1814 ble Danmark tvunget til å gi bort Norge til Sverige. Da ble Norge tvunget i en ny union, men med Sverige. Norge var sterkt misfornøyd med denne unionen med Sverige, og landene kom i konflikt. Norge og Sverige fikk signert en kontrakt den 14. august 1814. I den avtalen fikk Norge beholde sin egen grunnlov og en viss grad frihet av å bestemme sine lover. Selv om vi var i union med Sverige til 1905. Satte grunnloven fra 1814, grunnlaget for utvikling av språket vårt, og språkpolitikken.
  • Språkdebatt

    Språkdebatt
    På 1800 og 1900-tallet oppstod en viktig språkdebatt i Norge. Riksmål og landsmål, ble lagd som et resultat av denne debatten.
    Riksmål var basert på dansk-norsk. Landsmål var basert på norske dialekter. Debatten førte til utviklingen av skriftspråkene bokmål og nynorsk. Ivar Aasen var veldig opptatt av å bygge et norsk språk av dialekter. Partiet Venstre støttet Ivars arbeid.
    Knud Knudsen ville fornorske dansk-norsken. Han mente at elevene hans strevde å lære med dansk på skolen.
  • Etnolekter og Multietnolekter

    Etnolekter og Multietnolekter
    I dag representerer Norge et mangfold av språk og dialekter på grunn av innvandring og økende kulturelle forskjeller. Dette har ført til utviklingen av etnolekter og multietnolekter.
    Etnolekter er varianter av norsk som er påvirket av språk fra andre morsmål, mens multietnolekter er språkvarianter som oppstår i flerkulturelle samfunn. I dag finnes det mange multietnolekter. Ungdommer med forskjellige etniske bakgrunner. Disse ungdommene utvikler et eget språk som mange voksne ikke forstår.