Norsk Språkhistorie

Urnordisk

200

Urnordisk er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark. Vi har funnet masse runeskrifter fra den Urnordiske tiden. De eldste runeinnskriftene er skrevet i den eldre runerekka, og de eldste skriftene kan gå så langt tilbake som 200 fvt. Noen urnordiske bokstaver kan likne litt på bokstavene våre idag, for eksempel som dems B. Den er nesten helt identisk til vår b idag. Kilder - SNL - Urnordisk, lærespråk.no

Norrønt

700

Norrønt eller gammelnorsk er det språket som ble snakket i Norge i vikingtiden og ut i middelalderen. Det utviklet seg fra urnordisk når språket tidlig i vikingtiden ble delt i tre språk: gammelnorsk, gammelsvensk og gammeldansk. Norrøn mytologi kjennetegner Norrønt, siden det var mange myter og overtroiske fortellinger på den tiden. Og noen av fortellingene lever fortsatt den dag idag. Kilder - Lokalhistoriewiki.no, SNL - Norønnt

Svartedauden kom til Norge

1348

Svartedauden oppstod først i Asia i 1346, men kom ikke til Norge før i 1348. Svartedauden er en gnagersykdom som spres via lopper. Når loppa når rottene, er veien til menneskene kort. Man tror at det var rotta som spredte smitten i 1340–1350-årene. Smittede rotter gikk om bord på skipene som lå i havn, og slik spredte pesten seg til rotter i nye byer og land. (gå til neste)

Svartedauden 2

1349

Språket vårt døde nesten ut fordi prester ble smittet av folk de prøvde å helbrede for svartedauden. Fordi på denne tiden var det bare prester som kunne lese og skrive. Kilder - SNL - Svartedauden, NDLA

Union med danmark

1537

Fra 1537 til 1814 var Norge under dansk styre. I 1536 avtalte kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli kontrollet og styrt av Danmark. Dette ble gjennomført med militær makt året etter, og betydde også at den katolske kirkeorganisasjonen ble avskaffet og reformasjonen innført etter kongelig initiativ. I 1660 innførte Frederik 3 enevelde i Danmark-Norge. Etter dette lå all makt over Danmark-Norge hos den dansk-norske kongen i København. Kilder - Kublakan.no

Norge fikk sin Grunnlov

May 17, 1814

I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske helstat til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige.
Før 1814 hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380. Etter innføringen i 1660 hadde i prinsippet all makt over Danmark-Norge ligget hos den dansk-norske kongen i København. Kilder - Stortinget.no, SNL - 1814

Språkdebatten

1830

På 1830-tallet fikk vi en debatt om skriftspråket i Norge. Debatten handlet om hvilken vei vi skulle gå
med språket vårt. Enkelt sagt var det tre veier man diskuterte:
å fortsette å skrive dansk
å fornorske det danske skriftspråket gradvis
å skape et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt
Knud knudsen ville fornorske dansk. Det gjorde han, og det er skriftspråket vi idag kjenner som bokmål.

Språkdebatten 2

1831

Ivar aasen ville ikke fornorske dansk. Han reiste rundt og samlet masse forskjellige dialekter, og kombinerte de. Slik ble Nynorsk til. Kilder - Kublakan.no, SNL - Språkdebatten

Etnolekter og Multietnolekter

2000

En etnolekt er en variasjon av norsk som tilhører en etnisk folkegruppe i samfunnet. Dette folkeslaget blander standardspråket i samfunnet med ting fra sitt eget morsmål, og sånn dannes en etnolekt. I norskfaget snakker vi ofte om multietnolekt, som vil si at trekk fra flere forskjellige innvandrerspråk blander seg med norsk. Begrepet har blitt spesielt relevant de senere årene, i takt med den økende innvandringen til Norge. Et annet ord for multietnolekt i Norge er kebabnorsk. (gå til neste)

Etnolekter og Multietnolekter 2

2001

Men dette begrepet er kanskje problematisk. Når vi kaller innvandreres talespråk for kebabnorsk, kan det medføre et bestemt syn på innvandrerne og språket deres. Ordet kebabnorsk gir inntrykk av at det er hentet uttrykk fra østen, noe som er riktig. Det gjelder ord som schpaa, kæbe, wolla og mange andre. Men ordet kebabnorsk kan også få innvandrernes språk til å fremstå som en uriktig og lav form for norsk, som kun hører hjemme på et gatekjøkken eller på gaten. Kilder: Studienett - Etnolekter