-
200
Urnordisk
Runer var et felles skriftspråk i Norden.Det fantes først 24 så 16 runer og 200 runeinnskrifter.Runealfabetet blir også kalt Futhark. Runer ble skrevet i Norge,Sverige og Danmark.Runer ble ofte brukt til å sende viktige ting.Runer hadde lange stavelser med høye vokaler.HrawaR betyr "rå" og wulfaR betyr "ulv".Runer ble skrevet på for eksempel steiner,skinn og bein.Runene bestod av av loddrette og skrå streker.Aldri vannrette eller runde linjer.Runer var et mye vanskeligere skriftspråk enn bokmål. -
Period: 200 to 700
Urnordisk
Urnordisk er det eldste språket vi kjenner fra Norge, Sverige og Danmark.Det var vikinger som brukte dette språket, altså hele Skandinavia. Det er ingen som vet hvordan urnordisk hørtes ut eller hvordan man utalte ord, men det har blitt funnet ut gjennom spor.Urnordisk varte fra år 200 til år 700.Omkring år 600 skjer det en kraftig forandring i språket.Urnordisk forandrer seg til Norrønt. De gamle stammevokalene begynte å falle bort. Endelser falt vekk, bøyningssystemet ble ofte mer skiftende. -
Period: 500 to 800
Synkopetiden
Var mellom urnordisk og norrønt. Det var bortfall av korte vokaler og nye kom. Korte blandet seg til lange. Ord ble kortere, lyder falt vekk. Altså Synkopetiden erstattet vokaler. -
Period: 700 to 800
Nedertysk
Nedertysk er språk mellom nederlandsk og nedertysk. Norden ble mye påvirket av nedertysk, Hanseatene hadde mye kontroll i Nord-Europa fra 1200-tallet.Det var også likt ordforråd. Skandinavisk ble nesten erstattet av nedertysk. Anslag går ut fra mellom 30 og 40% av de daglige ordforrådet i de moderne skandinaviske språka stammer fra nedertysk.Det positive med dette var at man fikk nye kunnskaper og det var lettere kommunikasjon, det negative var at man mistet særpreg og det ble for mange låneord. -
750
Norrønt
Norrønt var det dominerende språket i Norge i vikingtiden og ut i middelalderen. De brukte runer og futhark i denne tida. Norrønt er et kasusspråk, et bøyningsspråk. Substantivene bøyes etter hvilke funksjon de har i setninger. Verbbøyningen var også annerledes. Verb ble bøyd etter hvilke/ hvilken person(er) det hørte sammen med. På norrønt plasseres adjektivet etter substantivet. Norrønt er en eldre utgave av vårt eget språk, vi kan tydelig høre likheter, men også selvfølgelig forskjeller. -
Period: 1346 to 1353
Svartedauen
Svartedauden herjet på midten av 1300-tallet. Hele 1 av 3 deler av Norge døde. Alle som kunne lese og skrive døde. Da var det ingen som kunne styre Norge lengere. Flere land prøvde å ta over Norge. Blant annet Danmark, Sverige og andre land. Det var Danmark som vant til slutt. Det var da Dansketida kom. -
1350
Mellomnorsk
Da norrønt døde ut PGA svartedauden kommer Mellomnorsk frem. Det skjer store endringer i grammatikken. Kasus forsvinner, og fem med preposisjoner. Og betydelig andel låneord fra nedertysk, dansk og tysk. Det ble masse dialektforskjeller. Mellomnorsken tok slutt da skriftspråket ble erstattet av dansk, mens talespråket utviklet seg til de moderne dialektene. Det var da moderne norsk kommer frem -
Period: 1525 to
Moderne Norsk
Moderne Norsk kom etter Norrønt. De har flere likheter når det kommer til ord å utrykk.I moderne norske setninger var det fast rekkefølge på ordene -
1537
Dansketiden
Dansketiden varte i over 400. Dansketiden kom etter svartedauden. De norske ble undertrykt. Folk begynte å snakke dansk, da de fleste som kunne lese å skrive døde. Det kom bløte konsonanter, barokken kom også. Flere barn fikk skolegang. Danmark styrte fram til 1800- tallet. Da kom Norge i union med Sverige. Januar, 1814 ble Norge et eget og selvstendig land. Norge fikk Grunnloven. Nå styrte ikke Danmark over Norge lengere. -
Period: to
Kebabnorsk
Begynnelsen på 1700-tallet var folk fra østlige land invanrer/migrerer til Norge. Mange innslag av låneord. Første identifsert som fenomen på 90-tallet. Særlig ord fra Spansk, Kurdisk, Arabisk, Pashto, Persisk, Urdu og punjabi. -
Period: to
Knut Knudsen
Knud Knudsen var en lærer og språkforsker. han fornorsket det danske skrift språk til mer tilnærmet den norske tale språk. Han gikk rundt i landet og samlet ord og endringer fra de dannende i landet. Han hadde ingen tro på Ivar Aasens ideer. Knud fikk mange stumme bokstaver fjernet. Og fremmedord ble fjernet. Han var stor betydning for fornorskningen av riksmålet. -
Period: to
Ivar aasen
Da Norge fikk sin egen grunnlov var det en mann kalt Ivar Aasen.Han var en norsk språkforsker. Han reiste rundt i Norge med stipendet.Han noterte ned ord og utrykk bøndene brukte. Han var på reisefot fra 1843-47. Han ville skape et eget skriftspråk basert på Norske dialekter.Dette endte opp med å bli et skriftspråk kalt Nynorsk som vi i dag lærer på skolen.Grunnen til at han lagde nynorsk var fordi det var unaturlig at nordmenn leste bøker på dansk.Et språk som var langt unna norske dialektene. -
Period: to
Riksmålforbundet
Riksmålsforbundet er en norsk språkpolitisk organisasjon som særlig arbeider for å hevde riksmålets posisjon som offisielt skriftspråk og kulturspråk i Norge. Det var Bjørnstjerne Bjørnson som er grunnleggeren. Den ble stiftet 7.april 1907 -
Period: to
Samnorsk
På slutten 1800-tallet var flere uenige om hvilket språk vi skulle bevare. Var det Bokmål eller Nynorsk. Derfor kom det flere ideer om samnorsk. Altså at man la Nynorsken og bokmål sammen. Dette skulle være mer effektivt, billigere, mer praktisk og det skulle samle nasjonen. De som var imot samnorsk mente vi skulle ta vare på skrifttradisjonen. Det endte med at nynorsk ble et skriftspråk, mens bokmål skulle være et skriftmål og et talespråk.
