-
1 CE
Indoeuropeisk og Germansk språk
Selve stammen av mange språk består av det Indoeuropeiske språket. I likhet med Norsk finnes det i dag 450 andre Indoeuropeiske språk på grunn av stor utvikling. Det Indoeuropeiske språket er tradisjonelt talt i Europa og det sørlige og vestlige Asia. Det Germanske språk er en samling av noen Indoeuropeiske språk, og deles inn i tre hovedgrupper: Vestgermansk, Østgermansk og Nordgermansk. Norsk er et Nordgermansk språk. Bildet viser utbredelsen og utviklingen av det Indoeuropeiske språket. -
1 CE
Språktreet
-
200
Urnordiske Runer
I denne tiden brukte mennesker runer til å skrive. De skrapte inn runer i stein som vi ser på bildet. -
Period: 200 to 700
Urnordisk
Urnordisk er det eldste språket vi kjenner til i Norge, Sverige og Danmark. Urnordisk består av Innskrifter med Runer. De urnordiske ordene er veldig lange sammenlignet med ordene i moderne norsk. De eldste runeinnskriftene kan kanskje vært brukt før år 200. -
Period: 700 to 1350
Norrønt
De urnordiske ordene ble forenklet og språket i Skandinavia ble kalt norrønt. Mange begynte å skrive med Latinske bokstaver, som er de bokstavene vi bruker i dag. Vi tenker at menneskene da, snakket på samme måte som de skrev. I denne tiden begynte også dialektforskjeller i Skandinavia, de utviklet seg mer og mer i de neste århundrene. -
800
Vikingetiden
Vikingtiden varte fra 700 tallet til omtrent 1050. Vikingene nok med seg norrønt språk og folk snakket norrønt på Island, Grønland og Færøyene. Vikingene påvirket også gammelengelsk på De britiske øyene mye med talemålet deres. -
1346
Svartedøden
Pest pandemien (også kalt svartedauden) var en alvorlig bakterie som spredte seg i hele Europa og deler av Asia. Etter denne tiden, var det bare omtrent en tredjedel eller kun en fjerdedel av befolkningen i Norge som hadde overlevd. Siden denne bakterien hadde tatt så mange liv, hadde den også gjort seg merkbar i norsk språkhistorie. Man kan tenke seg at mange av de skjøre, helt nye dialektene på denne tiden døde ut. Det var også mange av de som kunne skrive som døde. -
Period: 1350 to 1536
Mellomnorsk
Mellomnorsk er tiden etter svartedauden, og dermed tiden da den nye generasjonen måtte ta ansvar for skriftspråket. De nye skriverne skrev mye av sånn de selv snakket. I 1397 gikk Norge i union med Danmark og Sverige, og derfor ble det norske språket svært påvirket av dansk og svensk. Norsk fikk inn mange nye ord fra nabolandene som har en slags makt over Norge. -
1380
Dansketiden
Dansketiden varte fra 1380 til 1814 som var da Norge ble en del av Danmark. Befolkningen i Norge bevarte fortsatt de ulike norske dialektene, men brukte dansk som skriftspråk. Et kjennetegn på folk med høy status var ofte at de snakket dansk. -
Period: 1536 to
Moderne norsk
Det tidligere moderne norske språket var mye påvirket av dansk. Dansketiden var tross alt også på starten av denne tiden. Noen norske forfattere begynt å skrive danske bøker, påvirket av det norske talemålet.
Det nyere moderne norske språket startet etter Norge fikk sin egen grunnlov. Dikteren Henrik Wergeland foreslo at skriftspråket skulle bli mer likt talemåten. Knud Knudsen og Ivar Aasen var spesielt viktige personer i utviklingen til det norsket språket vi kjenner til i dag. -
Norge fikk en egen grunnlov
Når Norge fikk en egen grunnlov var vi ikke en del av Danmark lengere, og dansketiden tok slutt. Men vi hadde fortsatt dansk som skriftspråk. -
Knud Knudsen
Knud Knudsen var en patriot, altså en som ville gjøre språket mer norsk. Han fornorsket språket med å blant annet bytte ut de bløte, danske konsonantene med harde konsonanter. G, B og D ble til K, P og T. Knud var lærer men skrev også bøker på bokmål og dansk. Han fikk etter hvert støtte fra de kjente forfatterne Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Disse ble også inspirert av Knud og begynte å skrive bøker på bokmål. Man kan si at Knud lagde reglene for riksmålet (det vi i dag kaller bokmål). -
Ivar Aasen
Ivar Aasen var en patriot, altså en som ville gjøre Språket mer norsk. Han var både lærer og dikter. Ivar Aasen samlet dialekter fra rundt om i Norge å kombinerte de til et felles landsmål, nemlig Nynorsk. Siden han la ut mange bøker med dette skriftspråket fikk han mange tilhengere. -
Wergeland
Henrik Wergeland mente at vi måtte fornorske dansken. Han gjorde for eksempel vannfall om til fossefall. Henrik stod fram som en romantisk dikter og var klart best i Norge. Diktene han skrev var eksperimentelle og unike i motsetning til han største rival Welhaven. De var uenige om hvilket språk som skulle dominere i det norske samfunnet. Wergeland ville ha Norsk men Welhaven ville bevare dansken. -
Johan Sebastian Welhaven
Welhaven var en norsk romantiker og dikter som var opptatt av tradisjoner. Diktene han skrev var strukturert og fulgte reglene for hvordan et dikt skal se ut i motsetning til Wergeland. Han mente også at det danske språket burde bevares, derfor ble han Wergelands største rival. I tillegg til alle konfliktene mellom Wergeland og Welhaven, forelsker Camilla Wergeland seg i Welhaven. Dette skaper flere konflikter. -
Asbjørnsen og Moe
De to norske folkeminnesamlerne Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe samlet, de vi i dag kjenner til som Norges mest kjente eventyr. Nemlig Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Prinsippet av å samle disse eventyrene var for å fortelle om den norske kulturen. -
Jamstillingsvedtaket
Stortinget bestemmer at Bokmål og Nynorsk, begge skal være skriftspråk i Norge. Bokmål var fortsatt det språket som ble mest brukt, men i 1972 ble det bestemt at alle barn skulle lære Nynorsk vedsiden av bokmål på skolen. -
Norsk språkråd oppdrettes
Det norske språkrådet ble oppdrettet for å ta vare på språket vi har i dag og veilede myndighetene og allmenheten. Det er også de som svarer på eventuelle spørsmål om det norske språk (minoritetsspråk, bokmål og nynorsk). -
anglifisering
Anglifiseringen i Norge begynte på 2000 tallet. Flere og flere ord fra engelsk blir brukt i det norske språket. Jeg tror sosiale medier og "trender" er en stor grunn til dette. Eksempler på ord som blir brukt er: milkshake, pc og caps. -
kebab norsk
Kebab norsk er en multietnolekt som ofte snakkes av de unge innvandrergruppene i Norge. Denne måten å snakke på ble først identifisert på 1990 tallet, men ble mer og mer brukt på rundt 2010 tallet. Mange av ordene som brukes, er hentet fra mange forskjellige land som blant annet: spansk, kurdisk, arabisk og persisk. To typiske ord som blir brukt i kebabnorsk er "Wallah" og "tæsje". Disse ordene brukes i flere sammenhenger, selv om de ordrett betyr "jeg sverger på koranen" og "stjele". -
Kildeliste
Germanske og Indoeuropeiske språket:
https://snl.no/indoeuropeiske_spr%c3%a5k
https://snl.no/germanske_spr%c3%a5k Urnordisk:
https://snl.no/urnordisk Norrønt:
Basisbok side 348 kap.8 Vikingetiden:
Basisbok side 347 kap.8 svartedøden:
https://snl.no/svartedauden Mellomnorsk:
https://snl.no/mellomnorsk
https://www.youtube.com/watch?v=VupSIYmv1Gs
0.53-1.14 Dansketiden:
https://www.youtube.com/watch?v=VupSIYmv1Gs
1.14-1.33 -
Kildeliste
Norge fikk sin egen grunnlov:
https://www.youtube.com/watch?v=VupSIYmv1Gs
1.32-1.41 moderne norsk:
https://snl.no/moderne_norsk Knud Knudsen:
https://www.youtube.com/watch?v=VupSIYmv1Gs
1.57-2.29 Ivar Aasen:
https://www.youtube.com/watch?v=VupSIYmv1Gs
2.36 - 2.56 Jamstillingsvedtaket:
https://www.youtube.com/watch?v=VupSIYmv1Gs
2.56- 3.13 Norsk språkråd oppdrettes:
https://snl.no/Spr%c3%a5kr%c3%a5det Wergeland:
https://www.youtube.com/watch?v=0rC6Si1NtU4 -
Kildeliste
Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland:
https://obsidian-barracuda-e67.notion.site/Veien-til-to-skriftspr-k-f862e3ded1d44bf7a4ff85832b46ce85 Asbjørnsen og Moe:
https://snl.no/Asbj%C3%B8rnsen_og_Moe Kebabnorsk: https://skoleaviser.no/bjoernsletta-nyheter/article/hva-er-kebabnorsk