-
200
Urnordisk år 200-700 (del 2)
Runealfabetet brukt i den urnordiske tiden hadde 24 tegn og ordene hadde gjerne mange stavelser og var rike på vokaler, altså at det ble brukt mange vokaler. De eldste runeinnskriftene kalles for urnordisk, og språket er veldig annerledes enn det språket vi snakker nå i dag. Ingen er helt sikre på når runene oppstod, men man regnet med at det skjedde rundt starten av vår tidsregning. Fram mot vikingtiden endret språket urnordisk til et språk som inneholdt lettere strukturer. -
200
Urnordisk år 200-700 (del 1)
Norsk språk har utvikla seg av et felles skandinavisk språk som vi kaller urnordisk, og var brukt i det første tusen året etter Kristus. Urnordisk var fra ca år 200- år 700, og det var da skrift kom i bruk her i nord for første gang og er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark. Skriftformen heter runer og består av rette streker som er skåret inn i stein, tre, bein og andre harde materialer, som du kan se på bildet nedenfor. -
Jan 1, 700
Norrønt (vikingtiden) år 700-1350 (del 1)
Norrøn tid er språkhistorien fra omkring år 700 til omkring år 1350, altså over 600 år. Man regner at overgangen fra urnordisk til eldre norrønt språk var fullført omkring år 700, men enkelte lyd endringer på språket kom senere. I urnordisk brukte de svært lange, klangfulle og vokal rike setninger, mens i norrønt forsvant vokaler og bøyningsformer, og ordene ble mye kortere. Det kom også noen vokaler i norrønt som ikke fantes i urnordisk, som y, æ og ø. -
Jan 1, 700
Norrønt år 700-1350(del 2)
Skriftspråket i norrøn tid ble brukt til å lage lover, historieskriving og diktning. Vi kaller språket som ble snakka på Island, Færøyene og i Norge i vikingtida for norrønt eller gammelnorsk. Språket i Danmark og i Sverige var litt annerledes. Vi kaller derfor ikke deres språk for norrønt, men gammeldansk/rune dansk og gammelsvensk/rune svensk. Mellomnorsk avløste norrønt og utviklet seg videre til moderne norsk. -
Jan 1, 1350
Svartedauden år 1350-1536
Mellomnorsk er en betegnelse på språket som ble snakket og skrevet i Norge i seinmellomalderen. Grunnen til at år 1350 skaper spisse skille i språkhistorien, er på grunn av pesten, altså svartedauden som rammet landet vårt året før, i 1349. Det må ha fått store konsekvenser for opplæring og språk fordi etter pesten var det mange av de som kunne snakke bra norsk og hadde god språkbeherskelse, dødd av pesten. I slutten av 1370-årene bestemte Dronning margrete og heller gå over til dansk. -
Jan 1, 1536
Unionen med Danmark år 1380-1536 (dansketiden)
Som sagt så avfolket svartedauden Norge så kraftig at etter pesten fantes det ikke lenger en elite i landet som kunne opprettholde den norske staten. Dette gjorde at Norge gikk i union med Danmark i år 1380. Fra midten av 1500-tallet ble skriftspråket i Norge dansk, men det språket som ble snakket var ikke dansk, den hadde formet seg ulike dialekter i Norge, og språket er nesten lik den vi snakker nå i dag. I 1536 ble det norske riksstyret opphevet og all suverenitet overført til Danmark. -
1814 (selvstendighet)
Dette året ble unionen med Danmark oppløst. Norge fikk sin egen grunnlov og kom i union med Sverige. Selv om vi kom i en union med Sverige så var Norge like sterkt bundet til Danmark kulturelt sett som vi hadde vært i årene før, og dansk var fortsatt et skriftspråk i Norge. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige. I 1814 mente mange i Norge at vi måtte ha et eget, norsk skriftspråk. -
Språkdebatten (år 1800-1900)
Mange ønsket et norsk skriftspråk som må ses på som en del av nasjonsbyggingen på denne tiden. Den offisielle norske språkpolitikken utover 1900-tallet, styrt av Venstre og etter hvert overtatt av Arbeiderpartiet, var et forsøk på å få sammen riksmålet og landsmålet til et, altså samnorsk. Samnorsk er nynorsk og bokmål som skulle være smeltet sammen til ett språk. Riksmål og landsmål var de gamle navnene på bokmål og nynorsk i 1929. -
Etnolekter og multietnolekter (språk i dag)
I dag er språklige variasjoner og mangfold veldig vanlig. I mange land, inkludert Norge, brukes det forskjellige dialekter, etnolekter og multietnolekter i daglig kommunikasjon. Etnolekter er varianter av et språk som er påvirket av etniske og kulturelle grupper og Multietnolekter refererer til bruk av flere slike etnolekter i en flerkulturell setting. I dag er språket fortsatt preget av nynorsk og bokmål og bruk av andre språk. Den språklige variasjonen gjør Norge til et flerkulturelt land! -
Kilder
Kildene som ble brukt var ''en reise i språket'' som ligger i Aunivers.no, og resten fant jeg på Snl.no og Google.